Pilegrimsreisen Dag 8: Hviledag i Nararette

Jeg har satt fra meg sekken idag og mine vandringssko hviler. Det var ikke slik det skulle være,

men det uventede skjedde igjen og jeg har mye å lære av dette. Ikke minst det å finne hvilen og forstå at det er både lov og nødvendig å hvile. Det er gjennom hvilen at kroppen resituerer seg heter det. Det har jeg lest. Nå må jeg gjøre det. Jeg bruker tiden på å stelle såret under fotsålen. Jeg har vært på det lokale apoteket og kjøpt sårsalve som er bra på betennelser. Jeg merker at det var bra å få på såret. Jeg skifter på såret flere ganger i løpet av dagen.

 På kvelden går jeg ut en liten tur. Først nå ser jeg at jeg bor like ved Jomfruens oppstandelses kirken, eller som det heter så vakkert på spansk: Asunción de la Virgen. Det er en praktfull kirke og akkurat mens jeg sår å ser på, kommer et brudepar av kirken og masse festkledde gjester. Det var artig å få med seg. Glade mennesker var noe jeg hadde behov for å ha rundt meg akkurat nå. Øverst i tårnet ser jeg omkring 10 storker som har lagt reir. Digre fugler og praktfulle å se når de flyr. Rart at så digre fugler klarer å fly. Etter å ha sett meg mett på brudepar og storker, er det på tide å mette magen også.

Rett utenfor hotellet er det en idyllisk kafe med en matrone av en kelner. Når folk bestiller mat her, går hun (kelneren) ikke inn med bestillingen, nei -hun bare roper høyt på Pedro og roper ut bestillingen, ja nesten synger som om hun var i en opera. Dette gjør alle som er tilstede i godt humør. Jeg husker de filosofiske smulene fra min danske venn for noen dager siden: "det er viktig med godt humør, for eller blir man sur". Jeg er slettes ikke sur i kveld. Jeg nyter atmosfæren, et bedre måltid og en flaske av distriktets rødvin. Livet er riktig så godt.