Symbolsk interaksjonisme og sosialt arbeid

Sosialt arbeid bruker mange begreper som stammer fra symbolsk interaksjonisme, men det er lite kjent at symbolsk interaksjonisme i så stor grad danner et teoretisk grunnlag for praksis. Litteratur innen sosialt arbeid gir lite oppmerksomhet til dette, men begrepsapparatet er uansett velkjente tema innen sosialt arbeid.

Et interaksjonistisk perspektiv:

Det er en rekke betydelige forskjeller innen tradisjonen til symbolsk interaksjonisme, men her skal jeg forsøke å skildre noen felles tema stedet for å belyse uenighetene. Symbolsk interaksjonisme fokuserer på små skala interaksjon og de ulike prosessene som bidrar til dette. Symbolsk interaksjonisme er derfor et eksempel på mikrososiologi, med dens vektlegging på interaktiv atferd, i motsetning til makrososiologiske spørsmål som er forbundet andre former for samfunnsforhold.

Mening og samhandling

Symbolsk interaksjonisme har mye til felles med fenomenologi tatt i betraktning at de begge betrakter mening som flyktig og ubestemmelig. Et bestemt objekt, hendelse eller handling har ikke en fast mening. Hver vil bety forskjellige ting til ulike personer på ulike tidspunkter. Hver er åpen for fortolkning. Denne enkle observasjonen er en sentral del av teorien fordi det betraktes som et avgjørende aspekt av sosiale kontakter. Folk fortolker andres handlinger i overensstemmelse med spesielle sett av forventninger som er forbundet med sosiale posisjoner – kjønn, rase, yrke og så videre.

            Et av hovedlæresetningene i symbolsk interaksjonisme er handlingsmulighetene i alt sosialt liv. Når mennesker handler sammen er det mottakelig for hverandres påvirkninger: de er enige eller uenige, de gjør kompromisser, kjemper maktkamper og så videre.

            Ved å gjøre dette, handler de med hverandre. Sosial atferd er derfor ikke bare avhengig av handlinger, men av samhandlinger. Måten som folk reagerer på hverandre og hverandres handlinger er viktige faktorer i alt sosialt liv.

Definisjon av situasjonen

Mikrososiologi står i gjeld til utsagnene til W.I.Thomas om at definisjonen av en situasjon er sann i dens konsekvenser. Dette betyr at er at folk reagerer ikke så mye på selve situasjonen, men på deres persepsjon av den. For eksempel dersom en klient tror at en sosialarbeider har til hensikt å fjerne hennes barn og overta omsorgen for dem når dette ikke er tilfelle, vil hun reagere  på en oppfattet trussel med frykt, angst og forsvar. Denne reaksjonen er ikke skapt av den ”sanne” situasjonen, for det er faktisk ingen trussel. De er skapt av definisjonen av situasjonen av klienten, som i dette tilfelle er en trussel. Selv om trusselen ikke er ekte, er følelsene og handlingene skapt av den oppfattede trusselen uansett ”sanne”.

            Dette er igjen en avgjørende del av sosial interaksjon. Ens egen definisjon kan variere (og gjør faktisk ofte det) fra definisjonen av situasjonen hvor andre personer handler. På denne måten vil trolig misforståelser, mangel på samarbeid og andre slike sosiale episoder være vanlige og understøtte mye av hva som skjer i sfæren av dag til dag samkvem. Betydningen av dette for sosialarbeidere er ganske stor, delvis fordi det forklarer det meste av interaksjonen som ”går feil” mellom klienter eller mellom klienter og andre hjelpeinstanser og delvis fordi det kan gi mange holdepunkter i forhold til hva som skjer når forsøk må gjøres for å skape en bro mellom de ulike definisjonene av situasjonen laget av sosialarbeideren og klienten, sosialarbeideren og ledelsen, sosialarbeideren og hjelpeapparatet og så videre.

           

Rolleteori

George Herbert Mead

Et annet hovedbegrep innen symbolsk interaksjonisme er roller. En rolle er et sett av forventninger. Når en person spiller en bestemt rolle, er visse forventninger assosiert med den rollen. Slike roller kan være formelle, for eksempel en lærer og lege, eller uformelle, for eksempel noen som påtar seg rollen som mekler når to venner har en opphetet diskusjon. Fordi roller antyder forventninger i forhold til hvordan folk vil oppføre seg i visse sosiale situasjoner, er roller derfor et viktig begrep for å forstå sosial interaksjon. Begrepet er forlenget på flere måter. George Herbert Mead (1934) for eksempel skriver om ”å ta en rolle” hvor folk fortolker atferden til andre i begreper for rollene som de synes å adoptere og perspektivet dette gir dem. Dette vil igjen påvirke deres egen atferd. De andre som er involvert tar også til seg denne strategien og dette produserer en interaktive prosess som gir en betydelig bidrag til flommen av interaksjon.

Erwing Goffman

            Erwing Goffman (1971) påtok seg en detaljert analyse av hverdags interaksjon og avleder fra dette ulike regelmessigheter og åpenbare handleregler. Det finnes mengder av forventninger (altså roller) som fungerer som regulerende mekanismer og hjelper deltakerne å styre deres vei gjennom kompleksitetene av ansikt til ansikt interaksjon. Arbeidet til Goffman og andre er et forsøk på å tilegne seg en bedre forståelse for de skarpsindige forviklinger av hvordan folk forholder seg til hverandre og hvordan dette knytter bånd i samfunnet som sådan og sosialiseringsprosessen. Rolleteori er en viktig del av denne bestrebelsen og dens implikasjoner for sosialt arbeids praksis burde ikke være så vanskelig å oppdage.

Selvet som et speil

”Selvet” er et annet nøkkelbegrep i symbolsk interaksjonisme. Selvet er ment å bli bygget opp i interaksjonsprosessen. Det gir følelsen av identitet som tillater en person å beholde en viss grad av kontinuitet mellom de ulike rollene han eller hun spiller.

Charles Cooley

            C.H.Cooley (1902) ga særlig stor oppmerksomhet til selvet og introduserte begrepet om ”selvet som et speil”. Vår følelse om selvet stammer ikke bare fra vår egen oppfattelse av hvordan vi er, men i stedet fra vår fortolkning av hvordan andre mennesker reagerer på oss – særlig de som betyr mye for oss. Vi er avhengig av tilbakemeldinger fra andre for å kjenner oss selv – derfor betegnelsen selvet som et ”speil”. Betydningen av dette er at vi som individer stoler svært mye på sosiale forhold. Måten som andre ser på oss har meget stor innflytelse på vår forståelse av hvordan vi burde oppføre oss, men like mye er det avgjørende hvordan vi oppfatter andres syn på oss. Selvet er en flyktig oppfattelse basert på et dynamisk samspill, ikke bare mellom selvet og andre, man også vår oppfattelsen av andres oppfattelse av oss.

            Oppsummert presenterer Cooley selvet som et kompleks helhet som er mer sosialt grunnlagt enn det som er tradisjonelt oppfattet. Individet er mindre ukrenkelig, og derfor mer utsatt, og er svært avhengig av sosial interaksjon.

”Merking”

Interaksjonisme er på mange måter "billedstorming" (en "billedstormer" en et uttrykk fra reformasjonen og betegner en person som har makt til å fjerne helgebilder fra kirkene). Det ødelegger mange ”sunn fornuft” oppfattelser av hverdags fenomener (for eksempel selvet) ved å demonstrere at de er ikke så fikserte og uforanderlig som først trodd. De er skapt og gjenskapt i og av sosial interaksjon. Men dette reiser spørsmålet om hvorfor så mange aspekter av sosial liv gjenstår relativt konstant (igjen er selvet et godt eksempel). Begrepet ”merking” gir et delvis svar til dette spørsmålet. Howard Becker, blant andre, forfektet at visse atferd blir merket av andre, og dette er internalisert av personen betraktet som en del av hans eller hennes selvbilde.

            Avvik er et studieområde hvor denne tilnærmingen er ofte anvendt. En ”avvikende” handling (for eksempel kriminalitet) tiltrekker seg offentlig kritikk og gjerningsmannen har en tendens til å bli merket som en ”avviker” eller en ”kriminell” eller hva som helst. Becker (1963) kommenterer at:

            ”Avvikende atferd er atferd som folk merker som det.” (s.9)

            Merkingsprosessen oppmuntrer avvikere til å adopterer dette ferdiglagde identitet og dette i sin tur oppmuntrer slik avvikende atferd og derfor bekreftes den avvikende identiteten. Merkelappen er satt. Merking er likevel sett som en hovedinteraktiv prosess som er anvendelig ikke bare i forhold til avvik men også bredt til situasjoner hvor samfunns reaksjoner har en betydelig effekt på atferd. Blyghet, feighet, mot kan alle ble sett på som produkter fra merkingsprosessen

Det symbolske universet

De fleste teorier vedrørende samfunnet konsentrerer seg på objektive sider av det sosiale livet med symbolsk interaksjonisme henger seg på et oppfattelse av sosial liv som å være beleiret ikke bare i en fysisk realitet men også i et symbolsk univers – en verden av symboler, meninger og subjektive fortolkninger. Disse symbolene er oppbevart i kultur og overlevert fra generasjon til generasjon i og med at de deler verdier og meninger. Dette er i stor grad interaksjonismens floke. Folk er i stand til å forutsi atferden til andre presist ved å vise til disse delte meningene. Rose (1962) kommenterer:

            …samfunnet er mer enn en samling av individer: det er en samling av individer med

kultur, som er blitt lært gjennom symbolsk kommunikasjon fra andre individer bakover i tid, slik at medlemmene kan måle deres atferd til hver andre og til samfunnet som en helhet.

            Interaksjon kan derfor bli sagt å foregå på minst to nivåer. På den ene siden, er det en fysisk interaksjon av personer som kommer i kontakt med hverandre. På den andre siden, skjer interaksjon i symbolske begreper – meninger og verdier er delt, utvekslet, avslørt eller engasjert i konflikt. Det er disse symbolske interaksjoner som holder betydning for sosialt liv. Kort sagt, vår forståelse av samfunnet må omfatte en forståelse av symbolismen som understøtter sosial interaksjon.

Underliggende antagelser:

Symbolsk interaksjonisme er ofte beskrevet som en modell og ikke en teori, fordi det er en sett av beskrivelser for sosialt liv og ikke et fastspikret vitenskapelig forklaring. Det har uansett en rekke av de underliggende antagelsene som vil gjøre videre studier fruktbart.

Menneskesyn

Symbolsk interaksjonisme hviler på antagelsen om en ”dramaturgisk” modell av mennesket. Interaksjon er sett på som en form for skuespill med ulike roller, manus, og så videre. Men, ulikt drama, er manus bare et omriss og det er stor tillitt til improvisasjon. Symbolsk interaksjonisme er ikke derfor en annen form for determinisme – det antyder en viss grad av frihet. Det er generelle restriksjoner fremsatt av rammen av kulturell og rolle spesifikk forventninger, men innen denne rammen kan og må individet gjøre valg og ta ansvar for hans/hennes egne handlinger. I lys av dett har symbolsk interaksjonisme mye til felles med eksistensialisme. Oppfattelsen av selvet som en flyktig og interaktiv prosess er også en klar parallell.

Samfunnssyn

Forfattere innen denne skolen av sosiologi fokuserer på små-skala sosiale interaksjoner (mikrososiologi) i stedet for stor skala sosiale faktorer slik som lagdeling, makt relasjoner og så videre (makrososiologi). Deres samfunnssyn vil derfor vise seg å være en harmonimodell for så vidt som det legges liten eller ingen vekt på konflikt mellom interessegrupper iboende i sosiale strukturer.

            På grunn av dens vektlegging nærmest bare på mikrososiologiske faktorer, er det en betydelig ubalanse innen symbolsk interaksjonisme og dets oppfattelse av samfunnet. Allikevel er det en harmonimodell (det vil si at det forutsetter et homogen samfunn) bare gjennom uteblivelse enn gjennom design. Taylor, Walton og Young (1973) kritiserer det symbolsk interaksjonistiske perspektivet for ikke å gå langt nok i dens analyse av sosiale former. De ser symbolsk interaksjonisme som en gyldig og anvendbar form for sosiologi, men en som trenger å bli grunnet i en mer tilstrekkelig teori om makrososiologiske prosesser. Med andre ord forutsetter den miksososiologiske symbolske interaksjonismen en harmonimodell av samfunnet inntil den er plassert i en kontekst av makrososiologi som analyserer makt forhold, gruppe formasjoner, konflikter mellom interessergrupper, og så videre. En mikroanalyse er utilstrekkelig og vill-ledende hvis ikke det kobler seg til en bredere forståelse av sosiale strukturer.

Vitenskapssyn

Symbolsk interaksjonisme stoler i stor gra på mindre strenge former for vitenskapelige undersøkelser slik som deltagende observasjon og analyse av skriftlig materiale. Goffman kommenterer:

Det illustrative materiale brukt i denne studien er av blandet status: noen er tatt fra respektert forskning hvor kvalifisert generalisering er gitt vedrørende noterte regelmessigheter: noen er tatt fra formelle dagbøker skrevet av fargerike mennesker: mange faller midt imellom (1971, s.9).

            Det er klart at for en tilnærming som vektlegger viktigheten av mening og den overkommelige naturen av hverdagslivets virkelighet, er en positivistisk vektlegging på kausalitet, objektivitet og stivbeint empirisme totalt ute av bildet. Det interaksjonistisk vitenskapssyn er derfor en mer fleksibel en, et humanistisk perspektiv som ser etter mønster og regelmessigheter i stedet for en som forsøker å klemme eksistens inn i en forutbestemt rammeverk. Denne form for vitenskap er langt mer forenelig med sosialt arbeid enn dens positivistiske motsetning.

Symbolsk interaksjonisme og sosialt arbeid

Den dramaturgiske tilnærmingen til symbolsk interaksjonisme er en som er lett anvendbart i sosialt arbeid. Mange av nøkkelbegrepene har allerede stor verdi i praksis. Sosialarbeidere snakker ofte i begreper om roller, rollekonflikter, selvbilde, merking og så videre. Ironisk nok virker det mye mindre vanlig for sosialarbeidere å være i stand til å  relatere begrepene til deres faktiske teoretiske grunnlag. De er akseptert som dag til dag utsagn i praksis, men det synes som få utøvere setter pris på at disse stammer fra symbolsk interaksjonisme. I motsetning blir for eksempel psykodymaniske begreper godkjent som sådan. Hvorfor dette skille skal eksistere er ikke klart, men det er uansett verdt å merke seg.

            Siden sosialt arbeid på så mange måter er en prosess av interaksjon mellom aktører som tar til seg ulike roller og fester forskjellige meninger til problemer og hendelser, er symbolsk interaksjonisme et perspektiv som tilbyr store løfter i vårt forsøk på å oppnå en bedre forståelse for sosialt arbeids verden.

Kaare Torgny Pettersen

Litteratur:

Becker, H., 1963. Outsiders: Studies in the Sociology of Deviance. New York: Free Press.

Cooley, C.H., 1902. Human Nature and the Social Order. New York: Scribner and Sons.

Goffman, E., 1971. Presentation of Self in Everyday Life. Harmondsworth: Penguin.

Mead, G.H., 1934. Mind, Self and Society. Chicago: Chicago University Press.

Rose, A.M., 1962. Human Behaviour and Social Processes. London: Routledge and Kegan Paul.

Taylor, I., P.Walton og J.Young, 1973. The New Criminology. London: Routledge and Kegan Paul.

Thomas, W.I. og F.Znaniecki, 1958. The Polish Peasant in Europe and America. New York: Dover Publications.

---