Freire var i frontlinjen allerede i 1960 i kampen mot analfabetisme i Brasil. Han var opptatt av en visjonen om at de fattige og undertrykte i Brasil ikke skulle fores med idealene fra den såkalte rike verden, men å gi dem mulighetene for selv å finne sin egen selvbevissthet for å kunne erobre sin egen verden. Hans tanker har engasjert lærere over hele verden. Hans metoder var å møte de fattige og undertrykte der de bor, bygge en relasjon med dem gjennom dialogism, og å hjelpe dem til å forstå sin egen situasjon. Frigjøring gjennom bevisste handlinger var viktige elementer for Freire. Han jobbet med de fattige, de sultne og de uten skolegang. Hans engasjement i Brasil livet gjorde ham etterhvert til en politisk trussel mot den totalitære staten som fulgte etter militærkuppet (1964) i Brasil. Han ble fengslet og senere utvist fra Brasil og bodde i eksil i Bolivia og Chile før han fikk lov til å flytte tilbake til hjemlandet i 1980. Freire har undervist ved både Harvard og Cambridge, og jobbet flere år i Genève, Sveits.
Freire bruker tittelen Under Skyggen av Mango Treet som et bilde for å kunne avdekke og diskutere Mango treet som historie, refleksjon, og som en forbindelse til verden. Han mistet aldri troen i egenskap av mennesker for å bygge en bedre verden sammen og mente at hvert øyeblikk i hver enkelt liv er skapt som vi tar ett skritt av gangen, i dialog med hverandre. Under Skyggen av Mango treet er en mulighet til å reflektere kritisk gjennom dialogisk tenkning, "til å spørre meg selv spørsmål, eller snakke med meg selv". Denne dialogiske tenkningen, det han kaller dialogism, blir framhevet som en viktig hjørnestein i moderne utdanning. Han krever at de undertrykte, lærere og progressive regjeringer engasjerer seg i sann dialog. Dialogism blir derfor fundamental ikke bare i en demokratisk utdanning, men i selve demokratiet. Mango treet representerer også en plassering i verden og en koblingspunkt for verden for Freire, og gir mulighet for å flytte seg fra det lokale til det globale.
Han påpeker at "det er ikke mulig å gjøre det brasilianske samfunnet mer demokratisk uten å begynne kampen ved å angripe sult, arbeidsledighet, helseproblemer, og managelfull utdanning" (s.89) - en læresetning alle kan ta med seg i en kamp for å skape virkelige demokratiske stater over hele verden. I Freire ånd, synes det viktigere enn noensinne å fokusere på historien, refleksjon og det å skape stadig nye forbindelser til omverdenen. Når vi organiserer dialog med andre forskere, lærere og studenter, hjelper vi hverandre til å bli trygge, kritiske og aktive samfunnborgere, forskere, lærere og studenter.
Kaare T. Pettersen
Litteratur: Freire, Paulo (1997). Pedagogy of the Heart. New York: Continuum
No comments:
Post a Comment