Hjertets pedagogikk

Under skyggen av Mango treet er den originale tittelen for Paulo Freires bok Pedagogy of the Heart (1997). Freire er trolig best kjent for sin bok Pedagogikk for de undertrykte, men han har skrevet svært mange andre bøker om utdanning, filosofi og politikk. Det spesielle  med Pedagogy of the Heart er at Freire, som regnes som en av de mest innflytelsesrike pedagoger i det 20. århundre, skrev denne boken i de siste årene av sitt liv. Boken er derfor fylt med minner fra et levd liv, og med meditasjoner som han kalte "under mitt Mango tre". Disse meditasjonene omfatte diskusjoner om ensomhet og fellesskap, grensene for rettigheter, nyliberalisme og progressivisme, essayer fra sin tid i exil, om venstreradikaisme og rettigheter, dialogism, og om tro og håp. Boken kan også leses som en døråpner for innsikt i forholdet mellom utdanning og politisk kamp. 

Freire var i frontlinjen allerede i 1960 i  kampen mot analfabetisme i Brasil. Han var opptatt av en visjonen om at de fattige og undertrykte i Brasil ikke skulle fores med idealene fra den såkalte rike verden, men å gi dem mulighetene for selv å finne sin egen selvbevissthet for å kunne erobre sin egen verden. Hans tanker har engasjert lærere over hele verden. Hans metoder var å møte de fattige og undertrykte der de bor, bygge en relasjon med dem gjennom dialogism, og å hjelpe dem til å forstå sin egen situasjon. Frigjøring gjennom bevisste handlinger var viktige elementer for Freire. Han jobbet med de fattige, de sultne og de uten skolegang. Hans engasjement i Brasil livet gjorde ham etterhvert til en politisk trussel mot den totalitære staten som fulgte etter militærkuppet (1964) i Brasil. Han ble fengslet og senere utvist fra Brasil og bodde i eksil i Bolivia og Chile før han fikk lov til å flytte tilbake til hjemlandet i 1980. Freire har undervist ved både Harvard og Cambridge, og jobbet flere år i Genève, Sveits. 

Freire bruker tittelen Under Skyggen av Mango Treet som et bilde for å kunne  avdekke og diskutere Mango treet som historie, refleksjon, og som en forbindelse til verden. Han mistet aldri troen i egenskap av mennesker for å bygge en bedre verden sammen og mente at hvert øyeblikk i hver enkelt liv er skapt som vi tar ett skritt av gangen, i dialog med hverandre. Under Skyggen av Mango treet er en mulighet til å reflektere kritisk gjennom dialogisk tenkning, "til å spørre meg selv spørsmål, eller snakke med meg selv". Denne dialogiske tenkningen, det han kaller dialogism, blir framhevet som en viktig hjørnestein i moderne utdanning. Han krever at de undertrykte, lærere og progressive regjeringer engasjerer seg i sann dialog. Dialogism blir derfor fundamental ikke bare i en demokratisk utdanning, men i selve demokratiet. Mango treet representerer også en plassering i verden  og en koblingspunkt for verden for Freire, og gir mulighet for å flytte seg fra det lokale til det globale.

 Han påpeker at "det er ikke mulig å gjøre det brasilianske samfunnet mer demokratisk uten å begynne kampen ved å angripe sult, arbeidsledighet, helseproblemer, og managelfull utdanning" (s.89) - en læresetning alle kan ta med seg i en kamp for å skape virkelige demokratiske stater over hele verden. I Freire ånd, synes det viktigere enn noensinne å fokusere på historien, refleksjon og det å skape stadig nye forbindelser til omverdenen. Når vi organiserer dialog med andre forskere, lærere og studenter, hjelper vi hverandre til å bli trygge, kritiske og aktive samfunnborgere, forskere, lærere og studenter. 

Kaare T. Pettersen

Litteratur: Freire, Paulo (1997). Pedagogy of the Heart. New York: Continuum