Friday, December 30, 2011

A knight of faith

My father in law died this Christmas (2011)  at the age of 89. For many of his friends and family, he was in many ways a hero, what one in ancient days you would call a knight. This I have in the days after his death reflected upon.

"In order for one to be a hero, do not so much reflect on what he does, like how he does it," says Soren Kierkegaard in Either-Or. It is, according to Kierkegaard not what you do that is important, but how to do it. This "how" includes the manner, method, gravity, sincerity, and of the resistance the individual meets in his own mind which must be overcome, and the decision and the doing of what is decided. To do something is about the action, regardless of being large or small. Everyone can do something. If you totally deserve the name hero depends on the how.


Thinking about what it means to act, requires that you ask the necessary question, "What is action?". Our time is characterized by a confusion over what action is. People has forgotten what it means to exist, and therefore are confused about what it means to act. Our times worships, what my father in law is often called "the outside, everything which is for external use". If you live in an illusion or not plays no difference in our time. Acting can obviously mean something that is done externally. This is what often is called aesthetics. Acting aesthetically can really change the world we live in, but the acting person remains unchanged. Individuals who change the world but remains even untouched and unchanged, do not satisfy the requirement to act in the strict sense, according to Kierkegaard in Either-Or.


Thoughts about death, as I have for my father in law passed away, can be done in many ways and these thoughts are in general not act. But by thinking about their own death, as one naturally does when standing face to face with it, thoughts can become action. Here lies the
development  of subjectivity, to meet oneself and ones existence in the face of death. A subjective approach of this nature is action, if it is sincere and serious enough to influence and transform the thinking's life. The action does not require any external and visible characters, but can actually remain internal and invisible to others.

Action in the strict sense is an inner action." To consider the ten options are not action, but only when I choose one of them, does the option become an opportunity." The subjective thinker is acting, because his thinking transforms himself and his life. Kierkegaard puts in Either-Or an emphasis on what happens in the soul when he decides what action is.

My father in law was a man of action and devouted believer, which was both wonderful and a paradox at the same time. His faith influenced his actions. Faith demanded of him that he resigned all his own expectations, with all the pain it might entail through a lived life, but he had a faith that God would grant them. My father in law knew that to expect the impossible, like Abraham, is unthinkable without fear. Duty, according to my father in law was an expression of God's will, and when a man does his duty, he is doing the will of God. As a knight of the faith, my father in law was absolute in his commitment to his God, and understood that this commitment is the most important thing for a human being. Finally, on Cristmans day 2011, he had to resignate, alone. Every knight of the faith is alone in his faith.


Now I am left with memories, but with a possibility. "Only by carefully reflecting on myself, can I manage to understand, how a historic Individual has carried out his life when he was alive, and only then can I understand him, when my understanding keeps him alive" (Kierkegaard, Postscript).

En troens ridder

Julen 2011 døde min svigerfar, 89 år gammel. For mange av sine nærmeste var han på mange måter en helt, det man i gamle dager ville kalle en ridder. Dette har jeg i dagene etter hans død reflektet litt over.

"For at En skal kaldes en Helt, maa man ikke saa meget reflektere paa, hvad han gjør, som hvorledes han gjør det" sier Søren Kierkegaard i Enten-Eller. Det er i følge Kierkegaard ikke hva man gjør som er vesentlig, men hvorledes man gjør det. Dette "hvorledes" omfatter måten, metoden, alvoret, inderligheten, og eventuelt motstanden i individets eget sinn må overvinnes, samt avgjørelsen og beslutningen. Det å utrette noe handler om å gjøre sin gjerning, uansett om den er stor eller liten og uaktet. Alle kan gjøre sin gjerning, mer kan ingen. Dersom man fortjener heltenavnet, avhenger av hvorledes.

Tanker om hva det vil si å handle, krever at man stiller det nødvendige spørsmålet "hva er handling?". Vår tid preges av en forvirring over hva handling er. Samtiden har glemt hva det vil si å eksistere, og derfor har den forvirrede begreper om hva det vil si å handle. Vår tid dyrker det svigerfar ofte kalte "det utvendige, alt som er til utvortes bruk". Om man lever i en illusjon eller ikke spiller ingen rolle i vår tid. Å handle kan selvsagt betyr noe som gjøres utvortes. Det kalles gjerne estetikk. Å handle estetisk kan virkelig forandre verden vi lever i, men den handlende personen forblir uforandret. Individet som forandrer verden men forblir selv uberørt og uforandret, tilfredsstiller ikke kravet til handling i egentlig forstand, i følge Kierkegaard i Enten-Eller.

Tanker om døden, som jeg har etter min svigerfars bortgang, kan gjøres på mange måter og slike tanker er i sin alminnelighet ikke handling. Men ved å tenke seg sin egen død, som man naturligvis gjør når man står ansikt til ansikt med den, så kan tanken bli til handling. Her ligger subjektivitetes utvikling, å møte seg selv og sin eksistens ansikt til ansikt  med døden. En subjektiv tenkning av denne art er handling, dersom den er inderlig og alvorlig nok til å prege og omdanne tenkerens liv. Handlingen krever ingen utvortes og synlige tegn, men kan faktisk forbli invortes og usynlig for andre .

Dette betyr ikke at enhver tankevirksomhet er en handling. Det som kreves sier Kierkegaard i Enten-Eller, er at man med hele sin persons lidenskapelige avgjørelse " existerende i at ville, da ethvert Muligheds Forhold til denne Handling af ham maatte betragtes som Anfektelse: da havde han handlet." Handling i egentlig forstand er en indre handling. En handlings virkelighet ligger ikke så mye i dens ytre aspekt, men i "en Indvorteshed, i hvilken Individet ophever Muligheden og idenitifiserer sig med det Tænkte for at existere deri. Dette er Handling". Det å overveie ti muligheter er ikke handling, men først når jeg velger en av dem og eksisterer i denne muligheten. Den subjektive tenker er handlende, fordi hans tenkning omdanner han selv og hans tilværelse. Kierkegaard legger i Enten-Eller hovedvekt på hva som skjer i menneskets indre når han bestemmer hva en handling er.

Min svigerfar var et handlende og troende menneske, noe som både var vidunderlig og et paradoks samtidig. Hans tro preget hans handlinger. Troen krevde av han at han resignerte alle sine egne forventinger, med all den smerte det måtte innebære gjennom et levd liv, men samtidig hadde han en tro på at Gud ville oppfylle dem. Svigerfar forstod at det å forvente det umulige, som Abraham, er utenkelig uten angst. Plikt for svigerfar var et uttrykk for Guds vilje, og når et menneske gjør sin plikt, gjør hans Guds vilje. Som en troens ridder var svigerfar absolutt i sin forpliktelse til sin Gud, og forstod at denne forpliktelse er det viktigste for et menenske. Til slutt, på 1.juledag 2011, måtte han resignere alene. Hver troens ridder er alene om sin tro.

Nå sitter jeg igjen med minner, men med en mulighet. "Kun ved nøie at agte paa mig selv, kan jeg ledes til at sætte mig ind i, hvordedes en historisk Individualitet har baaret sig ad den Gang han var levende; og kun saaledes forstaar jeg ham, naar jeg i min Forstaaelse bevarer han levende" (Kierkegaard, Efterskrift).