Tuesday, December 10, 2013

Either-Or. About the liberating effect of making a choice

Choosing to take responsibility for oneself is a big and important choice. Maybe one of the most important choices we make in life. This is only possible when one is specific and consistent with the reality we live in. This election is crucial for the development of personality of all human beings. It 's not just about choosing oneself, but to make this choice with energy and seriousness. Selecting oneself with indifference, is just the same thing as losing itself. These are some of the thoughts Søren Kierkegaard gives us the book Either - Or.

Either - Or is written by Kierkegaard, but released under a different name, Victor Eremita. The book was published in two volumes in February 1843. A total of 872 pages make this book a real challenge to read. But the book's length is really the smallest problem. Who wrote the book? What did Kierkegaard want to tell us in this book? What does this book mean for us today? What does the content mean for me? Will I ever finish the book? I read the book for the first time in the early 1990s and I'm still reading it. As with all books of Kierkegaard, I find something new in them every time I read them. They seem to always give me something new.

Although Kierkegaard repeatedly denied having anything to do with the books published under his many pseudonyms, there is no doubt that it was he wrote them. Kierkegaard wrote the book Either - Or . But who was Victor Eremita? The name is Latin and means the victorious hermit or the one who wins in solitude. The book is written just after Kierkegaard had broken his engagement to the 19-year- old Regina Olsen. Several parts of the book portrays eroticism, seduction, emotional depth, and marriage .

Søren Kierkegaard is thus the true author of Either-Or, and Victor Eremita is presented as the books editor. The book begins with Victor Eremita finding a manuscript hidden in a secret drawer of a desk . Mysterious. The manuscript was written by A and B (Assessor Wilhelm ). To make authorship even more complicated, there is another book in this book, The Seducers Diary, written by Forføreren Johannes (Johannes Seducer).

Volume 1 begins with Diapsálmata which is Greek and means an interlude or pause. Kierkegaard begins thus this monstrous and amazing book with an interlude. Readers who are familiar with the Old Testament will recognize the word, used 92 times in the Psalms, ie as a liturgical recurring text. Then comes a chapter about erotic stages, before moving into the tragedy of the modern. Then follow three chapters about living in a shadow, to be unhappy about ones first love, and work rotation. The first volume terminates with the Seducer's Diary (which was written by Johannes Seducer).

Volume 2 has two long chapters and a ends up with a short chapter. First comes a chapter is about the aesthetic validity of marriage, then comes a chapter on the balance between the aesthetic and the ethical in personality development. The final chapter is an ultimatum .

Kierkegaard has a whole host of aesthetes in Either - Or. The most extreme is Johannes, Johannes the Seducer. All the other aestheticians in Either - Or reject him. They think he goes much too far. But none of the other aestheticians have names. They are referred to only as a group, Group A. They take nothing seriously anymore. Marry, say Group A, and you will regret it. If you don't  get married, you will not regret it too. Whether you marry or not marry, you will regret both. The choice for a aesthetes is an illusion. The person making a choice, would always regret it afterwards. It is important for aesthetes are not make a choice but it's more important to live a life with passion. This is where Kierkegaard uses sexual passion as a example in his analysis of Don Juan from Mozart's Opera. Don Juan makes no choice. He desires all women equally passionately. His secret is to transform the women he meets into passionate objects. Passion is thus important. Passion gives the world a structure and gives the world a qualitative content. This may seem a bit confusing. Taking passion from a aesthetes, leaves him with with sheer indifference. Emptiness. Aesthetes cannot even see that there is something more to life than passion. This is the blindness of aesthetes. Kierkegaard says that the only way an aesthetes may be develop further, is through despair. And it is this despair that transform an aesthetes into an ethicist. This is the theme of Volume 2 of Either - Or .

Kierkegaard writes in Volume 2 that Assessor Wilhelm was once a aesthetes (as we all have been). Wilhelm advises his aesthetic friends not only to despair, but they must choose despair. And they must despair seriously. Choosing despair, says Wilhelm, is to choose oneself, and by so doing choose God. The keyword for ethicists Wilhelm is to "choose". Choosing is to will. Choosing oneself is willing oneself. If you choose oneself, if one wills oneself, the consequences will be substantial. Consequences is something aesthetes (as Don Juan) is not particularly excited about. When a person chooses oneself, s/he takes over the responsibility for oneself. It is a responsibility that is absolute. A person can only take responsibility for oneself when it happens without limitations. Thus: when a person take over the full responsibility for oneself, s/he also blames oneself. This means that we all have the opportunity to create ourselves. Our goal as humans is to reach a form for existence where we are totally present today, and where all circumstances and people are real. It is in this communal existence with each other that we are human being.

Kaare T. Pettersen

Referanses:
Garff, Joakim (2000). SAK. En Biografi. København: GADS forlag

Kierkegaard, Søren (1997/1843). Enten-Eller. Første del og andre del. Søren Kierkegaards Skrifter. Volume 2 and 3. København: GADS forlag.

Sløk, Johannes (1983). Kierkegaards Univers. København: Centrum.

Søren Kierkegaards Skrifter. K 2-3. Kommentarer til Enten-Eller. København: GADS forlag

Monday, December 9, 2013

Enten-Eller. Om valgets frigjørende egenskap

Det å velge å ta ansvar for seg selv er et stort og viktig valg. Kanskje et v de viktigste valg vi gjør i livet. Det er først da man blir konkret og i overenstemmelse med den virkelighet man lever i. Dette valget er avgjørende for personlighetens innhold til ethvert menneske. Det handler ikke bare om å velge seg selv, men å gjøre dett valget med energi og alvor. Det å velge seg selv med likegyldighet, ja det er bare det samme som å tape seg selv. Dette er noen av de tankene Søren Kierkegaard gir oss i boken Enten-Eller.

Enten-Eller er skrevet av Kierkegaard men utgitt under et annet navn, nemlig Victor Eremita. Boken utkom i 2 bind i februar 1843. Hele 872 sider er med på å gjøre denne boken til en skikkelig utfording å lese. Men bokens lengde er egentlig det minste problemet. Hvem skrev boken? Hva vil Kierkegaard med boken? Hva sier den oss? Hva betyr innholdet for meg? Blir jeg noen gang ferdig med boken? Jeg leste boken for første gang tidlig på 1990-tallet og holder fortsatt på med den. På samme måte som alle bøkene til Kierkegaard, finner jeg noe nytt i dem hver gang jeg leser dem. De gir meg stadig noe nytt.

Selv om Kierkegaard flere ganger benektet å ha noe å gjøre med bøkene utgitt under hans mange pseudonymer, er det ikke tvil om at det var han som skrev dem. Kierkegaard skrev boken Enten-Eller. Men hvem var da Victor Eremita? Navnet er latin og betyr den seirende eneboer eller den som seirer i ensomhet. Boken er skrevet like etter at Kierkegaard hadde brudt sin forlovelse med den 19 år gamle Regina Olsen. Flere deler av boken skildrer erotikk, forførelse, følelsesmessig splittelse, og om ekteskap.

Søren Kierkegaard er altså den egentlige forfatteren og Victor Eremita står oppført som redaktør. Boken begynner med at Eremita finner et manuskript gjemt i en hemmelig skuff i et skrivebord. Mystisk. Manuskripet er skrevet av A og B (Assessor Wilhelm). For å gjøre forfatterskapet enda mer komplisert, er det enda en bok i boken, Forførerens Dagbok som er skrevet av Johannes Forføreren.

Bind 1 begynner med Diapsálmata som er gresk og betyr et mellomspill eller pause. Kierkegaard begynner altså dette storverket med et mellomspill. Lesere som kjenner til det gamle testamentet vil kjenner begrepet igjen derfra. Ordet er brukt hele 92 ganger i Davids samler, altså som et liturgisk tilbakevendende tekst (et omkved). Så kommer et kapittel om umiddelbare erotiske stadier, før han beveger seg inn på det tragiske ved det moderne. Deretter følger kapitler om et skyggeliv, om å være ulykkelig, om den første kjærlighet og om vekseldrift. Første bind avluttes med Forførerens Dagbok (som altså er skrevet av Johannes Forføreren).

Bind 2 har to lange kapitler og et kort kapittel helt til slutt. Først kommer et kapittel om ekteskapets estetiske gyldighet, og deretter kommer et kapittel om likevekten mellom det estetiske og det etiske i personlighetens utvikling. Siste kapittel er rett og slett et ultimatum.

Kierkegaard har en hel rekke estetikere i Enten-Eller. Den mest ekstreme er Johannes, Johannes Forføreren. Alle de andre estetikerne i Enten-Eller tar avstand fra ham. De synes han går for langt. Men ingen av de andre estetiterne har navn. De kalles bare for en nokså intensigende gruppe, som kalles for A. Denne A-gjengen er en gruppe med uavhengige spissborgere som er likegyldig overfor alt. De tar ingenting på alvor lenger. Gift deg, sier A, og du vil angre det. Gift deg ikke og du vil angre det også. Enten du gifter deg eller gifter deg ikke, du vil andre begge deler. Selve valget for en estetikere er en illusjon. Den som foretar et valg, vil alltid angre på det etterpå. Det som er viktig for estetikeren er ikke valget men lidenskapen. Det er her Kierkegaard bruker den seksuelle lidenskapen som et ekesmpel i sin analyse av Don Juan i fra Mozarts Opera. Don Juan foretar ingen valg. Han begjærer alle kvinner like lidenskapelg. Hans hemmelighet er å forvandle de kvinnene han møter til lidenskapelige gjenstander. Lidenskap er på denne måten skapende. Den strukturerer verden, og gir verden et kvalitativt innhold. Dette kan virke litt forvirrende. Tar man lidenskapen fra en estetikere, sitter man igjen med ren og skjær likegyldighet. Tomhet. Estetikeren klarer selv ikke å se at det er noe mer til livet enn lidenskap. Dette er estetikerens blindhet. Kierkegaard sier at den eneste måten en estetikere kan bli seende på er gjennom fortvilelse. Og det er denne fortvilelsen som forvanlder en estetikere, som vi alle begynner som, til en etiker. Dette er temaet for bind 2 av Enten-Eller.

Kierkegaard skriver i bind 2 om assessor Wilhelm som en gang var en estetikere. Wilhelm råder sine estetiske venner om ikke bare å fortvile, men de må velge fortvilelsen. Det må fortvile for alvor. Å velge fortvilelsen sier Wilhelm er å velge seg selv, og dermed velger man også Gud. Nøkkelordet for etikeren Wilhelm er "å velge". Å velge er å ville. Å velge seg selv er å ville seg selv. Velger man seg selv, hvis man vil seg selv, får dette store konsekvenser. Og dette med konsekvenser er noe estetikeren (som Don Juan) ikke er særlig begeistret for. Når et menneske velger seg selv, overtar det også ansvaret for seg selv. Det er et ansvar som er absolutt. Mennesket kan kun overta ansvar for seg selv når det skjer uten begrensinger. Dermed er det slik at når at menneske overta det hele og fulle ansvar for seg selv, blir det også skyld i seg selv. Dette innebærer at vi alle har mulighet til å skape oss selv. Målet er å komme frem til en eksistens, hvor man er helt nærværende idag, og hvor alle forhold og alle mennesker er virkelige. Det er i dette eksistens felleskapet vi blir til som mennesker.

Kaare T. Pettersen

Referanser:
Garff, Joakim (2000). SAK. En Biografi. København: GADS forlag
Kierkegaard, Søren (1997/1843). Enten-Eller. Første del og andre del. Søren Kierkegaards Skrifter. Bind 2 og 3. København: GADS forlag.
Sløk, Johannes (1983). Kierkegaards Univers. København: Centrum.
Søren Kierkegaards Skrifter. K 2-3. Kommentarer til Enten-Eller. København: GADS forlag


Friday, December 6, 2013

Silence, Obedience and Happiness

The Lily of the field and the bird in the air is a little Danish book written by Søren Kierkegaard . In Danish the book is called Lilien paa Marken and Fuglen under Himlen. Tre gudelige Taler. The book was published in May 1849, at the same time as Either - Or (Enten-Eller) was printed in the second edition. The theme concerning the lily and the bird was one of Kierkegaard's favorites. He has written extensively on this topic in Opbyggelige Taler i forskjellig Aand (1847) and Christelige Taler (1848). The book was printed in 525 copies by publishing bookseller CA Reitzel. Kierkegaard 's fee for the book was a little over 31 rd. The book was well received and was reprinted again in 1854.

In particular, three factors that are important to me in this book : Silence, Obedience and Happiness. All three are crucial factors in my own life and Kierkegaard has helped me to find words to describe them.

Silence
"The clue is to be silent ," write Kierkegaard . This art of being silent is a beginning. This is not a beginning where one starts, but a a place one comes to, and it 's a start one comes to walking backwards. It is a challenge to understand such thoughts. It requires that we acknowledge our own despair. It is silence that allows us to be present in the Moment, and the silent Moment of the Dialogue is the key point. To arrive at this Moment requires that we take one step at a time, we must be prepared for relapse and to learn from what we thought was forgotten. We must be willing to recognize our despair. It is our despair that makes us silent and able to be in the Moment. Being in the Moment is not the same as "living now" which is about being in the present rather than in the past or future. The Moment for Kierkegaard is what establishes our past, present and future. The Moment is where time and eternity meet each other. The Moment is possible because humans have an eternity dimension. It is when we are in this Moment that we can live out our eternity in time. Kierkegaard writes extensively about this in the book Begrebet Angest (1844).

Obedience
It's not just about being silent in order to arrive at the beginning, the Moment, but how we are silent is also important. It 's about which attitude we have towards life. For Kierkegaard it´s all about being silence passionately, meaning to be in the Truth. It's about responding to the situation we live in. Lilies bloom and the birds sings. We all have a task to perform in relation to the conditions under which we live. We all have different abilities, but regardless of the individual abilities we have, it is our duty to obey our task. This has several important consequences. Being obedient to our task in life leads to happiness (see below) and it means that we find the Moment. As mentioned above, this demands that we are willing to meet our own despair. This despair is all about being something other than what we are or willing to be something other than what they are. By meeting our despair with obedience, we find ourselves and face with the task about being oneself. Being oneself is about being in a certain situation. We all have a " situated consciousness ," says Jean Paul Sartre (1943). Failure to accept the situation we are in and be obedient to it, is about to we, in a desperate way, not willing to be in our situation. Being obedient is about having an attitude where we no longer despair, but be who we are. Obedience is thus the opposite of despair.

Happiness
Kierkegaard writes that by being silent and obedient we experience happiness. What is happiness? Happiness is to be oneself in the present today. This "being " argues Kierkegaard is about "being unconditionally happy today." Happiness is unconditional. We are often happy under certain conditions.  I'm happy if others are happy, if I do not have financial problems, if I am healthy, etc. This is what Kierkegaard describes at being "conditionally happy." Being " unconditional happy" is not to be happy about something in particular. Happiness, for Kierkegaard, is not dependent on anything in particular, but is original and immediate. Happiness is being in the Moment, being in the situation we are in today.

Kaare T. Pettersen
References:
Cappelørn, Niels Jørgen, 2006. Kommentarer til Lilien paa Marken og Fuglen under Himlen. Søren Kierkegaards Skrifter. Bind K11, s.35-56. København: Gads Forlag

Grelland, Hans Herlof, 2007. Tausheten og øyeblikket. Kierkegaard - Ibsen - Munch. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Kierkegaard, Søren, 2006/1849. Lilien paa Marken og Fuglen under Himlen. Søren Kierkegaards Skrifter. Bind 11, s.7-48. København: Gads Forlag.

Sartre, Jean-Paul 1993/1943. Væren og Intet (Being and Nothingness). Oslo: Pax Forlag

Thursday, December 5, 2013

Taushet, Lydighet og Glede

Liljen på marken og fuglen under himmelen er en liten dansk bok skrevet av Søren Kierkegaard. På dansk heter den Lilien paa Marken og Fuglen under Himlen. Tre gudelige Taler. Boken utkom 14.05.1849 samtidig som Enten-Eller ble trykket i andre opplag. Motivet med liljen og fuglen var et av Kierkegaards yndlingstema. Han har blant skrevet mye om dette tema i Opbyggelige Taler i forskjellig Aand (1847, andre avdeling) og i Christelige Taler (1848, første avdeling). Boken ble trykt i 525 eksemplarer hos forlagsbokhandleren C. A. Reitzel. Kierkegaards honorar for boken var litt over 31 rd. Boken ble godt mottatt og ble trykket opp på nytt i 1854.

Det er spesielt tre forhold som er viktige for meg i denne boken: Taushet, Lydighet og Glede. Alle tre er avgjørende forhold i mitt eget liv og Kierkegaard har hjulpet meg å sette ord på dem.

Taushet
"Kunsten er å være taus", skrive Kierkegaard. Denne kunsten er en begynnelse, men ikke en begynnelse man begynner med men det man kommer til, og det er en begynnelse man kommer baklengs til. Det er en utfordring å sette seg inn i slike tanker. Det krever at vi kjenner vår egen fortvilelse. Det er taushet som gjør det mulig for oss å være tilstede i Øyeblikket, og det tause Øyeblikket er dialogens sentrale punkt. Det å komme frem til denne begynnelsen krever at vi tar et skritt av gangen, vi må være forberedt på tilbakefall og lære av det vi trodde var glemt. Vi må altså være villig til å kjenne på vår fortvilelse. Det er vår fortvilelse som gjør oss tause og i stand til å være i Øyeblikket. Det å være i Øyeblikket er ikke det samme som å "leve i nuet". Det å "leve i nuet" handler om å være i nåtiden i stedet for fortiden eller fremtiden. Øyeblikket hos Kierkegaard er det som etablerer fortid, nåtid og fremtid. Øyeblikket er møtet mellom tid og evighet. Øyeblikket er mulig fordi mennesket har en evighetsdimensjon i seg. Det er når vi er i Øyeblikket at vi kan leve ut evigheten i tiden. Kierkegaard skriver mye om dette i boken Begrepet Angst (1844).

Lydighet
Det handler ikke bare om å være taus for å komme frem til begynnelsen, til Øyeblikket, men om hvordan vi er tause. Det handler om en innstilling vi har til livet. For Kierkegaard handler denne innstillingen om å være lidenskapelig taus, dvs om å være i sannhet. Det handler om å respondere på den situasjonen man er i. Liljen blomstrer og fuglen synger. Vi har alle en oppgave å utføre i forhold til de forholdene vi lever under. Vi har alle ulike forutsetninger, men uansett hvilke individuelle forutsetninger vi har, er det vår plikt å være lydig mot vår oppgave. Dette får noen viktige konsekvenser. Det å være lydig mot vår oppgave fører til glede (se under) og det fører til at vi finner Øyeblikket. Som nevnt ovenfor handler dette at vi er villige til å møte vår egen fortvilelse. Denne fortvilelsen handler om ville være noe annet en det man er eller å ville være noe annet en det man er. Ved å møte vår fortvilelse med lydighet, finner vi oss selv og møter oppgaven som handler om å være seg selv. Det å være seg selv, handler om å være i en situasjon. Vi har en "situert bevissthet", sier Jean Paul Sartre (1943). Det å ikke akseptere den situasjonen vi er i og være lydig overfor den, handler om av vi på en fortvilt måte ikke vil være i situasjonen. Å være lydig handler om å ha en holdning der vi ikke lenger fortviler. Lydighet er dermed det motsatte av fortvilelse.

Gleden
Kierkegaard skriver at etter tausheten og lydigheten kommer gleden. Hva er denne gleden? Glede er å være seg selv nærværende i å være idag. Det "å være" skriver Kierkegaard videre handler om "å være ubetinget glad i dag". Gleden er ubetinget. Vi setter gjerne betingelser for å være glad. Jeg er glad hvis andre er glad, hvis jeg ikke har økonomiske problemer, dersom jeg er frisk, osv. Dette kaller Kierkegaard for å være "betingelsesvis glad". Det å være "ubetinget glad" er ikke å være glad over noe spesielt. Gleden, for Kierkegaard, er ikke avhengig av noe spesielt, men er opprinnelig og umiddelbar. Gleden er den nærværende tid, det å være i den situasjonen vi er i i dag.

Kaare T. Pettersen
Referanser:
Cappelørn, Niels Jørgen, 2006. Kommentarer til Lilien paa Marken og Fuglen under Himlen. Søren Kierkegaards Skrifter. Bind K11, s.35-56. København: Gads Forlag

Grelland, Hans Herlof, 2007. Tausheten og øyeblikket. Kierkegaard - Ibsen - Munch. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Kierkegaard, Søren, 2006/1849. Lilien paa Marken og Fuglen under Himlen. Søren Kierkegaards Skrifter. Bind 11, s.7-48. København: Gads Forlag.

Sartre, Jean-Paul 1993/1943. Væren og Intet. Oslo: Pax Forlag