Det å velge å ta ansvar for seg selv er et stort og viktig valg. Kanskje et v de viktigste valg vi gjør i livet. Det er først da man blir konkret og i overenstemmelse med den virkelighet man lever i. Dette valget er avgjørende for personlighetens innhold til ethvert menneske. Det handler ikke bare om å velge seg selv, men å gjøre dett valget med energi og alvor. Det å velge seg selv med likegyldighet, ja det er bare det samme som å tape seg selv. Dette er noen av de tankene Søren Kierkegaard gir oss i boken Enten-Eller.
Enten-Eller er skrevet av Kierkegaard men utgitt under et annet navn, nemlig Victor Eremita. Boken utkom i 2 bind i februar 1843. Hele 872 sider er med på å gjøre denne boken til en skikkelig utfording å lese. Men bokens lengde er egentlig det minste problemet. Hvem skrev boken? Hva vil Kierkegaard med boken? Hva sier den oss? Hva betyr innholdet for meg? Blir jeg noen gang ferdig med boken? Jeg leste boken for første gang tidlig på 1990-tallet og holder fortsatt på med den. På samme måte som alle bøkene til Kierkegaard, finner jeg noe nytt i dem hver gang jeg leser dem. De gir meg stadig noe nytt.
Selv om Kierkegaard flere ganger benektet å ha noe å gjøre med bøkene utgitt under hans mange pseudonymer, er det ikke tvil om at det var han som skrev dem. Kierkegaard skrev boken Enten-Eller. Men hvem var da Victor Eremita? Navnet er latin og betyr den seirende eneboer eller den som seirer i ensomhet. Boken er skrevet like etter at Kierkegaard hadde brudt sin forlovelse med den 19 år gamle Regina Olsen. Flere deler av boken skildrer erotikk, forførelse, følelsesmessig splittelse, og om ekteskap.
Søren Kierkegaard er altså den egentlige forfatteren og Victor Eremita står oppført som redaktør. Boken begynner med at Eremita finner et manuskript gjemt i en hemmelig skuff i et skrivebord. Mystisk. Manuskripet er skrevet av A og B (Assessor Wilhelm). For å gjøre forfatterskapet enda mer komplisert, er det enda en bok i boken, Forførerens Dagbok som er skrevet av Johannes Forføreren.
Bind 1 begynner med Diapsálmata som er gresk og betyr et mellomspill eller pause. Kierkegaard begynner altså dette storverket med et mellomspill. Lesere som kjenner til det gamle testamentet vil kjenner begrepet igjen derfra. Ordet er brukt hele 92 ganger i Davids samler, altså som et liturgisk tilbakevendende tekst (et omkved). Så kommer et kapittel om umiddelbare erotiske stadier, før han beveger seg inn på det tragiske ved det moderne. Deretter følger kapitler om et skyggeliv, om å være ulykkelig, om den første kjærlighet og om vekseldrift. Første bind avluttes med Forførerens Dagbok (som altså er skrevet av Johannes Forføreren).
Bind 2 har to lange kapitler og et kort kapittel helt til slutt. Først kommer et kapittel om ekteskapets estetiske gyldighet, og deretter kommer et kapittel om likevekten mellom det estetiske og det etiske i personlighetens utvikling. Siste kapittel er rett og slett et ultimatum.
Kierkegaard har en hel rekke estetikere i Enten-Eller. Den mest ekstreme er Johannes, Johannes Forføreren. Alle de andre estetikerne i Enten-Eller tar avstand fra ham. De synes han går for langt. Men ingen av de andre estetiterne har navn. De kalles bare for en nokså intensigende gruppe, som kalles for A. Denne A-gjengen er en gruppe med uavhengige spissborgere som er likegyldig overfor alt. De tar ingenting på alvor lenger. Gift deg, sier A, og du vil angre det. Gift deg ikke og du vil angre det også. Enten du gifter deg eller gifter deg ikke, du vil andre begge deler. Selve valget for en estetikere er en illusjon. Den som foretar et valg, vil alltid angre på det etterpå. Det som er viktig for estetikeren er ikke valget men lidenskapen. Det er her Kierkegaard bruker den seksuelle lidenskapen som et ekesmpel i sin analyse av Don Juan i fra Mozarts Opera. Don Juan foretar ingen valg. Han begjærer alle kvinner like lidenskapelg. Hans hemmelighet er å forvandle de kvinnene han møter til lidenskapelige gjenstander. Lidenskap er på denne måten skapende. Den strukturerer verden, og gir verden et kvalitativt innhold. Dette kan virke litt forvirrende. Tar man lidenskapen fra en estetikere, sitter man igjen med ren og skjær likegyldighet. Tomhet. Estetikeren klarer selv ikke å se at det er noe mer til livet enn lidenskap. Dette er estetikerens blindhet. Kierkegaard sier at den eneste måten en estetikere kan bli seende på er gjennom fortvilelse. Og det er denne fortvilelsen som forvanlder en estetikere, som vi alle begynner som, til en etiker. Dette er temaet for bind 2 av Enten-Eller.
Kierkegaard skriver i bind 2 om assessor Wilhelm som en gang var en estetikere. Wilhelm råder sine estetiske venner om ikke bare å fortvile, men de må velge fortvilelsen. Det må fortvile for alvor. Å velge fortvilelsen sier Wilhelm er å velge seg selv, og dermed velger man også Gud. Nøkkelordet for etikeren Wilhelm er "å velge". Å velge er å ville. Å velge seg selv er å ville seg selv. Velger man seg selv, hvis man vil seg selv, får dette store konsekvenser. Og dette med konsekvenser er noe estetikeren (som Don Juan) ikke er særlig begeistret for. Når et menneske velger seg selv, overtar det også ansvaret for seg selv. Det er et ansvar som er absolutt. Mennesket kan kun overta ansvar for seg selv når det skjer uten begrensinger. Dermed er det slik at når at menneske overta det hele og fulle ansvar for seg selv, blir det også skyld i seg selv. Dette innebærer at vi alle har mulighet til å skape oss selv. Målet er å komme frem til en eksistens, hvor man er helt nærværende idag, og hvor alle forhold og alle mennesker er virkelige. Det er i dette eksistens felleskapet vi blir til som mennesker.
Referanser:
Garff, Joakim (2000). SAK. En Biografi. København: GADS forlag
Kierkegaard, Søren (1997/1843). Enten-Eller. Første del og andre del. Søren Kierkegaards Skrifter. Bind 2 og 3. København: GADS forlag.
Sløk, Johannes (1983). Kierkegaards Univers. København: Centrum.
Søren Kierkegaards Skrifter. K 2-3. Kommentarer til Enten-Eller. København: GADS forlag
Enten-Eller er skrevet av Kierkegaard men utgitt under et annet navn, nemlig Victor Eremita. Boken utkom i 2 bind i februar 1843. Hele 872 sider er med på å gjøre denne boken til en skikkelig utfording å lese. Men bokens lengde er egentlig det minste problemet. Hvem skrev boken? Hva vil Kierkegaard med boken? Hva sier den oss? Hva betyr innholdet for meg? Blir jeg noen gang ferdig med boken? Jeg leste boken for første gang tidlig på 1990-tallet og holder fortsatt på med den. På samme måte som alle bøkene til Kierkegaard, finner jeg noe nytt i dem hver gang jeg leser dem. De gir meg stadig noe nytt.
Selv om Kierkegaard flere ganger benektet å ha noe å gjøre med bøkene utgitt under hans mange pseudonymer, er det ikke tvil om at det var han som skrev dem. Kierkegaard skrev boken Enten-Eller. Men hvem var da Victor Eremita? Navnet er latin og betyr den seirende eneboer eller den som seirer i ensomhet. Boken er skrevet like etter at Kierkegaard hadde brudt sin forlovelse med den 19 år gamle Regina Olsen. Flere deler av boken skildrer erotikk, forførelse, følelsesmessig splittelse, og om ekteskap.
Søren Kierkegaard er altså den egentlige forfatteren og Victor Eremita står oppført som redaktør. Boken begynner med at Eremita finner et manuskript gjemt i en hemmelig skuff i et skrivebord. Mystisk. Manuskripet er skrevet av A og B (Assessor Wilhelm). For å gjøre forfatterskapet enda mer komplisert, er det enda en bok i boken, Forførerens Dagbok som er skrevet av Johannes Forføreren.
Bind 1 begynner med Diapsálmata som er gresk og betyr et mellomspill eller pause. Kierkegaard begynner altså dette storverket med et mellomspill. Lesere som kjenner til det gamle testamentet vil kjenner begrepet igjen derfra. Ordet er brukt hele 92 ganger i Davids samler, altså som et liturgisk tilbakevendende tekst (et omkved). Så kommer et kapittel om umiddelbare erotiske stadier, før han beveger seg inn på det tragiske ved det moderne. Deretter følger kapitler om et skyggeliv, om å være ulykkelig, om den første kjærlighet og om vekseldrift. Første bind avluttes med Forførerens Dagbok (som altså er skrevet av Johannes Forføreren).
Bind 2 har to lange kapitler og et kort kapittel helt til slutt. Først kommer et kapittel om ekteskapets estetiske gyldighet, og deretter kommer et kapittel om likevekten mellom det estetiske og det etiske i personlighetens utvikling. Siste kapittel er rett og slett et ultimatum.
Kierkegaard har en hel rekke estetikere i Enten-Eller. Den mest ekstreme er Johannes, Johannes Forføreren. Alle de andre estetikerne i Enten-Eller tar avstand fra ham. De synes han går for langt. Men ingen av de andre estetiterne har navn. De kalles bare for en nokså intensigende gruppe, som kalles for A. Denne A-gjengen er en gruppe med uavhengige spissborgere som er likegyldig overfor alt. De tar ingenting på alvor lenger. Gift deg, sier A, og du vil angre det. Gift deg ikke og du vil angre det også. Enten du gifter deg eller gifter deg ikke, du vil andre begge deler. Selve valget for en estetikere er en illusjon. Den som foretar et valg, vil alltid angre på det etterpå. Det som er viktig for estetikeren er ikke valget men lidenskapen. Det er her Kierkegaard bruker den seksuelle lidenskapen som et ekesmpel i sin analyse av Don Juan i fra Mozarts Opera. Don Juan foretar ingen valg. Han begjærer alle kvinner like lidenskapelg. Hans hemmelighet er å forvandle de kvinnene han møter til lidenskapelige gjenstander. Lidenskap er på denne måten skapende. Den strukturerer verden, og gir verden et kvalitativt innhold. Dette kan virke litt forvirrende. Tar man lidenskapen fra en estetikere, sitter man igjen med ren og skjær likegyldighet. Tomhet. Estetikeren klarer selv ikke å se at det er noe mer til livet enn lidenskap. Dette er estetikerens blindhet. Kierkegaard sier at den eneste måten en estetikere kan bli seende på er gjennom fortvilelse. Og det er denne fortvilelsen som forvanlder en estetikere, som vi alle begynner som, til en etiker. Dette er temaet for bind 2 av Enten-Eller.
Kierkegaard skriver i bind 2 om assessor Wilhelm som en gang var en estetikere. Wilhelm råder sine estetiske venner om ikke bare å fortvile, men de må velge fortvilelsen. Det må fortvile for alvor. Å velge fortvilelsen sier Wilhelm er å velge seg selv, og dermed velger man også Gud. Nøkkelordet for etikeren Wilhelm er "å velge". Å velge er å ville. Å velge seg selv er å ville seg selv. Velger man seg selv, hvis man vil seg selv, får dette store konsekvenser. Og dette med konsekvenser er noe estetikeren (som Don Juan) ikke er særlig begeistret for. Når et menneske velger seg selv, overtar det også ansvaret for seg selv. Det er et ansvar som er absolutt. Mennesket kan kun overta ansvar for seg selv når det skjer uten begrensinger. Dermed er det slik at når at menneske overta det hele og fulle ansvar for seg selv, blir det også skyld i seg selv. Dette innebærer at vi alle har mulighet til å skape oss selv. Målet er å komme frem til en eksistens, hvor man er helt nærværende idag, og hvor alle forhold og alle mennesker er virkelige. Det er i dette eksistens felleskapet vi blir til som mennesker.
Kaare T. Pettersen
Referanser:
Garff, Joakim (2000). SAK. En Biografi. København: GADS forlag
Kierkegaard, Søren (1997/1843). Enten-Eller. Første del og andre del. Søren Kierkegaards Skrifter. Bind 2 og 3. København: GADS forlag.
Sløk, Johannes (1983). Kierkegaards Univers. København: Centrum.
Søren Kierkegaards Skrifter. K 2-3. Kommentarer til Enten-Eller. København: GADS forlag
No comments:
Post a Comment