Innhold
Innledning
Generelle
formuleringer
Å definere
skammen
På leting etter en
sosial definisjon av skam
En begrepsmessig
definisjon av skam
En operasjonell
definisjon av skam
Diskusjon
Metode I
Metode
II
Metode
III
Oppsummering
Litteratur
Dette innlegget er tidligere lagt frem som et essay på et forskerseminar på Levsos, Hellas, i 2005.
I min
avhandling om skam anvender jeg flere metoder, en historisk-hermeneutisk del
hvor jeg undersøker begrepets opprinnelse og utvikling, en kvantitativ del hvor
jeg søker å beskrive noe om fenomenets utbredelse og en kvalitativ del for å
beskrive fenomenets alvor. I dette essayet vil jeg reflektere over disse metodene.
Første del av essayet vil være en drøftelse for å komme frem til en
begrepsmessig definisjon av skam og en operasjonalisering av den. Neste del vil
være en drøftelse av fremgangsmåten jeg velger for å undersøke skammen.
Innledning
Skam er sett på
som den viktigste av følelsene i hverdagslivet og den viktigste av de sosiale
følelsene (Scheff 2003). Dette fordi skam har flere funksjoner enn andre
følelser. Skam er en hovedkomponent for vår samvittighet, en moralsk følelse.
Skam signaliserer en moralsk overtredelse selv uten tanker og ord. Skam oppstår
i situasjoner preget av trussel mot et mellommenneskelig bånd. Den signaliserer
problemer i et forhold, følelsen av at en har mislykkes til å leve opp til ens
sosiale forhold. Skam spiller også en sentral rolle i hvordan vi uttrykker, og
hvordan vi oppfatter aller våre ande emosjoner. Man kan være så skamfull over
ens emosjoner at de kan bli totalt undertrykt.
Likevel
fremstår skammen nærmest som usynlig på grunn av et tabu som resulterer i
benektelse og taushet i vårt moderne samfunn (Lewis 1971, Kaufmann 1989). Mitt
utgangspunkt for å studere skam er å vektlegge dens sosiale sider, hvordan den
fremtrer i sosiale systemer. De fleste definisjoner av skam vektlegger
følelsens psykologiske sider. Hvordan jeg velger å definere skam vil legge
grunnlaget for hvordan jeg senere vil gjennomføre min undersøkelse av skam.
Derfor vil jeg begynne dette essayet med en drøftelse av skam for å finne frem
til en begrepsmessig og en operasjonell definisjon som integrerer selvet
(følelsesmessige reaksjoner) og samfunn (de sosiale båndene). Dette vil danne
grunnlaget for valg av metoder jeg vil benytte for å undersøke skammen.
Generelle
formuleringer
Flere av sosiologiens grunnleggere
har kommet med generelle formuleringer om følelsers betydning. Weber skrev at
verdier er grunnlaget for sosiale strukturer og at verdier kan forståes som
følelsesladede antagelser. Durkheim anvendte kollektive følelser i skapelsen av
solidaritet gjennom det moralske samfunn. Parsons løftet følelser frem som en
komponent i våre sosiale handlinger og disse blir vektlagt i hans AGIL skjema
(Adaption, Goal attainment, Integration, Latency). Marx og Engels involverte
følelser i spenninger mellom klasser og i solidaritet innenfor den enkelte klasse
som er i konflikt eller opprør. Alle disse klassiske formuleringene har ikke
ført til noe spesielt ny kunnskapsutvikling om emosjoner fordi de kun har
vurdert følelsene på en generell basis. Generelle utsagn om følelser har på en
måte liten verdi, i hvert fall i for min videre undersøkelse. Vår kunnskap om
følelser er ikke generell, men derimot spesiell. De overnevnte teoretikerne og
andre som behandler følelser generelt har ikke utviklet begreper om følelser,
de har ikke undersøkt hvordan følelser faktisk fremstår i hverdagslivet, eller
samlet data om følelser. Deres diskusjoner har ikke ført til kunnskap som vil
skape bedre antagelser om følelser som vi deler med hverandre.
Å definere
skammen
Den amerikanske psykologen Gershen
Kaufman sier at skam er et tabu i vårt samfunn. Vi forholder oss til studier om
skam som om de ikke har eksistert. Han skriver:
”Den
amerikanske kulturen er en kultur basert på skam, men…skam forblir skjult.
Dette skjer fordi vi kjenner skam når vi møter skam, derfor forblir skammen et
tabu…Dette tabuet er så streng…at vi oppfører oss som om skammen ikke
eksisterer.” (1989, s.3-4).
Kaufmans idé om å
skamme seg overfor skammen forklarer hvorfor skam synes å være et tabu i
moderne samfunn. Folk føler vanligvis skam om skam og derfor risikerer man
motstand fra både seg selv og andre når man henviser til den.
Dette kan gjøre det nødvendig å
etablere et nytt arbeidsbegrep om skam for å kunne undersøke den nærmere. Et
slikt begrep sammen med en teori og metode om følelsesmessig/relasjonelle
prosesser og strukturer, vil kunne føre til en forståelse av de nære bindingene
mellom selvet og samfunnet. Skam er nettopp en følelse som virker truende til
disse bindingene. Thomas Scheff kaller derfor denne sosiale skammen for en
”bindingsaffekt” (2003). Scheff mener at skam må defineres mye bredere enn den
vi vanligvis bruker i dag for å kunne forstå den avgjørende funksjonen som skam
har som sosial kontroll.
De smaleste definisjonene av skam er
funnet i vårt vanlige, dagligdagse språk, i ortodoks psykoanalytisk teori og i
eksperimentell sosial psykologi. De bredere definisjonene er funnet i
kvalitativ og mikrolingvistisk forskning og i de mest vanlige dialekter i
tradisjonelle samfunn. Mead, Cooley og Goffman benytter også en bred definisjon
av skam.
De fleste språk i moderne samfunn
har et ord for hverdagsskam (blygsel, forlegenhet, ærbarhet) og et annet ord
for den mer negative og belastende form for skam (vanære). På engelsk mangler
man et dekkende ord for hverdagsskammen. Skam kan derfor ikke diskuteres på
engelsk uten å risikere motstand (Scheff 2003). Nedenfor vises noen eksempler
på en negativ og belastende form for skam og en hverdagsform som er noe mykere
og mindre truende.
Vanære
|
Blygsel
|
|
Gresk
|
aischyne
|
Aidos
|
Latin
|
fordus
|
Pudor
|
Fransk
|
honte
|
Pudor
|
Italiensk
|
vergogna
|
Pudore
|
Tysk
|
Schande
|
Scham
|
(Scheff og Retzinger 2001)
En måte å komme
forbi den tabu belagte skammen er å bruke den noe mykere og mindre truende
medlem av samme familie av emosjoner. Goffman behandler for eksempel begrepet embarrassment
(forlegenhet, flauhet) som nøkkel emosjonen i all sosial interaksjon (1967).
En mer sosial definisjon av selvet
kan tjene som et utgangspunkt for en bredere definisjon av skam. Dette fordi
skam oppstår i selvet og rammer hele selvet, samtidig er skammen sosial og
rettet utover selvet mot samfunnet. Mead (1934) foreslo at selvet er et sosialt
fenomen like mye som biologisk. Hans tanker om å se ting fra andres ståsted
like mye som fra ens egen er sentral i hans sosialpsykologi, og også hos Cooley
og Goffman. Mead hadde behov for ideen om å ta den andres rolle for å kunne
forklare opprinnelsen til det han kalte for en reflektiv intelligens. Mead gav
lite eller ingen oppmerksomhet til skam eller andre følelser.
Cooley (1922) sier at både skam og ære
oppstår fra det å se en selv ut i fra den andres synsvinkel. Hans begrep om
”the looking-glass self”, henviser direkte til ære og skam. Cooley så
prinsippet om self-refleksjon i tre steg:
1.
Forestillingen om vår utseende hos den andre personen
2.
Forestillingen om hans/hennes bedømmelse av denne
utseende
3.
En eller annen form for selv-følelse som ære eller
skam. (s.184)
Cooley koblet den
intersubjektive tilhørigheten til ære og skam. Sosiologi og sosialpsykologi har
verdsatt og sitert ”the looking-glass self”, men har oversett delen som har å
gjøre med ære og skam. Dessverre kom aldri Cooley med noen forklaringer på hva
han mente med ære og skam. Begge er svært komplekse følelser. Ordet skam har
mange negative assosiasjoner ved seg, så langt at den er et tabu. Cooley synes
å være uoppmerksom på dette problemet.
Goffman benyttet også ideen om at
følelser oppstår gjennom å ta den andres rolle, men i mye mindre grad enn
Cooley, og var mer opptatt av forlegenhet enn skam. Men mer enn Cooley og mye
mer enn Mead, viste Goffman sammenhengen mellom forlegenhet og det å ta den andres rolle ved å vise til en lang rekke eksempler.
Goffman (1959) benyttet en figur som han kalte Hvermansen (”Everyperson”) som
var desperat bekymret om hans selvbilde i øynene til andre. Hvermansen prøver
alltid å presentere seg selv med sin beste side. Goffman skapte også den
viktige sosiologiske poenget om forlegenhet som hen mente oppsto av
fornærmelser, enten de var ekte, forventede eller bare i fantasien og uansett
hvor trivielle de kan synes å være for den utenforstående observatør.
På leting etter
en sosial definisjon av skam
Freud og Breuer
(1895) gav skam en sentral rolle som årsak til psykopatologi, men etter at han
skrev boken Drømmetydning (1905) ignorerte han skammen i alle ortodokse
formuleringer. Dette gjorde han fordi han gjorde angst og skyld til sentrale
følelser i psykoanalytisk teori. Erikson (1950) avviste Freuds antagelse om at
skyld var den primære følelsen for voksne. Han argumenterte i stedet for at
skam var den viktigste, dette fordi det angikk hele selvet, og ikke bare ens
handlinger.
Sosiologen Helen M. Lynd (1961)
utvidet denne ideen til Erikson. Hun bruket konkrete eksempler for å klargjøre
ideen om skam. Hun var den første til å innse behovet for et skambegrep som var
klart definert og som ville skille det fra vanlig hverdagsbruk. Silvan Tompins (1963) gjorde neste skritt i
utviklingen av mer sosial definisjon av skam. Han innså hvilken sentral rolle
skam spiller i selv-prosessen. Han argumenterte for at forlegenhet, skam og
skyld skulle sees på som medlemmer av samme familie av affekter. Hans arbeid
har hatt en betydelig innvirkning på emosjonsforskning. Hans mest
betydningsfulle idé er at følelser sees i ulike ansiktsuttrykt. Siden da har
forskere utført hundrevis av studier av ansiktsuttrykk som sier noe om de ulike
emosjoner. Men disse studiene har bidratt lite til mer kunnskap om skam. Dette
fordi:
1.
Skam ble ikke ansett som en ekte følelse
2.
Forskerne som bare så på stillbilder, ignorerte den
verbale og nonverbale konteksten av affekter.
Helen
Lewis (1971) utviklet en omfattende begrepsmessig definisjon av skam og
benyttet en
operasjonell definisjon i hennes arbeid. Hun mente at skam er avhengig av bare
spesifikke aspekter ved sosiale relasjoner. Dette er ulikt fra andre følelser.
Hun understrekte også ideen om at skam er en sosial følelse, på en
bio-psyko-sosial måte. Skam er et instinkt, sa hun, som har funksjonen med å
signalisere trusler til de sosial båndene. Hun foreslo at skam stadier synes å
være på utsiden av oppmerksomheten. Hennes teori er bygget på hundrevis av
psykoterapi samtaler. Hun benyttet Gottschalk-Gleser metoden, som er en
systematisk metode for å identifisere følelser i verbale transkripsjoner. Denne
metoden innebærer å bruke lange lister med kjernebegreper korrelert med
spesifikke følelser, som anger, frykt, angst og skam. Hennes viktigste funn var
at tegn til skam var funnet i alle psykoterapi samtalene, at pasienter og
terapeuter sjeldent viste til skam i disse samtalene, og at det var slektskap
mellom skam og sinne (at en måte å skjule skam på er å bli sint).
Sosialpsykologer som Edelman,
Miller, Tangney, Keltner og Buswell fokuserer alle på følelser som
eksperimentelle variabler. Deres studier kommer nærmest det Thomas Scheff
kaller ”del/helhet analysen” (1997). Han sier at Spinoza argumenterte for at
mennesker er så kompliserte at vi begynner å forstå dem bare ved å se de mindre
delene (for eksempel ord og ansiktsuttrykk) i sammenheng med de store delene
(for eksempel begreper, teorier og kontekster). Ingen av de eksperimentelle
studiene behandler følelsenes sosiale dimensjon.
Et første skritt mot definisjon av
skam som gjør det mulig å behandle følelsen på en systematisk vitenskapelig
måte er å bruke begrepet som et navn på en klasse av følelser og følelser som
oppstår når man ser selvet negativt, gjennom øynene til andre, eller bare ved å
forvente en slik reaksjon. Dette ville inkludere Goffmans arbeid med
forlegenhet. En sosial definisjon av skam vil være i konflikt med den vanlige,
hverdagslige måten å bruke ordet på. En slik definisjon av skam er smalere, som
en form for vanære. Helen Lewis sitt bidrag til vår kunnskap om vår
følelsesmessige/relasjonelle verden handlet om skam, eller forventningen om
den, er en kontinuerlig tilstedeværelse i de fleste sosiale interaksjoner.
Skam kombinerer seg også med andre
følelser for å skape affekter. Avsky og skyld vil kunne være de to viktigste
eksemplene. Avsky synes å være en affekt av skam og sinne, med sinne rettet
utad. Fornærmet ville man kanskje forsøke å skjule sin skam med sinne gjennom
aggresjon. Skyld synes å ha en lignende utseende, men med sinne rettet tilbake
mot selvet. Skyld tjener en viktig sosial funksjon ved å lede en til å gjøre
godt igjen for ens overtredelser. Men på samme tid tjener den til å skjule ens
skam, dette siden den fokuserer på utadrettet atferd, ens overtredelse og de
handlinger man gjør etterpå for å rette på dem. Skyld erstatter ikke skam, men
fungerer ofte i stedet som en av de mange maskene som skjuler skammen. Skam
forsvinner ikke, den går under jorden.
En
begrepsmessig definisjon av skam
Den store familien
av følelser som inkluderer mange beslektede ord og varianter, mest fremtredende
er forlegenhet, skyld, ydmykelse, og beslektede følelser som skyhet som har sin
opprinnelse i trusler til/mot sosiale bånd.
Denne definisjonen integrerer selvet
(emosjonelle reaksjoner) og samfunn (de sosiale båndene).
En operasjonell
definisjon av skam
Dersom man påstår
at en trussel til en mellommenneskelig bånd, uansett hvor liten, skaper skam,
da vil en vid gruppe av beslektede ord og varianter følge med. Ikke bare
forlegenhet, skyhet og blyghet, men også en hvilken som helst form for større
selv-bevissthet.
Skam
oppstår fra en trussel til et sosial bånd, og ville derfor være den viktigste
sosiale følelsen. Skam er den følelsen som Durkheim ville kunne ha beskrevet
som den sosiale følelsen, dersom han hadde nevnt en spesiell følelse.
Lewis (1971) var blant de første som
operasjonaliserte skambegrepet og er fortsatt anvendelig for å identifisere
skam. Nedenfor har jeg laget en bearbeidet versjon av hva hun mener er
karakteristisk for skam erfaringene. Merk at måten man plasserer seg selv i
relasjon til den andre er alltid opplevd som en underlegen posisjon.
Stimuli
1.
Skuffelse, nederlag eller moralsk overtredelse
2.
Situasjon som frembringer mangler i selvfølelsen
3.
Ufrivillighets situasjon hvor man føler seg udyktig
4.
Sammenstøt eller kamp med et annet menneske
Bevisst innhold
1.
Smertefull følelse
2.
Selvkontrollerte reaksjoner
3.
Forbindelse med tidligere følelser
4.
Mange ulike varianter av skamfølelser
5.
Færre variasjoner av erkjent innhold
6.
Tanker omkring egen identitet
Måter man er på
seg selv i forhold til andre
1.
Passivitet i forhold til andre
2.
Oppmerksomheten er fokusert på seg selv og ikke den
andre
3.
Man anvender mange ulike sider ved seg selv samtidig
4.
En vikarierende innlevelse i hvordan andre ser på
deg
Hvordan
fiendtlighet kommer til uttykk
1.
Ydmykende sinne
2.
Utløp blokkert av skyldfølelse og/eller kjærlighet til
andre
Karakteristisk
forsvar
1.
Benektelse
2.
Undertrykkelse av ideer
3.
Selvbekreftelse
4.
Depresjon
5.
Benektelse av andre
6.
Sinne, mangel på respekt og vold
(Tillempet fra
Lewis, 1971)
Diskusjon
-Hva er det som
gjør at skambegrepet er så uhåndterlig?
-Hvorfor gav
Elias, Sennet, Goffman og andre sosiologer grunnleggende bidrag om skam,
men
likevel ikke klare å gi navn til og definere skam som emosjon. Hvorfor valgte
de å overse skam i deres senere arbeid?
-Hvorfor ignorerte
både Mead og Dewey den åpenbare betydningen av skam i arbeidet til
Cooley?
Slike og mange
flere spørsmål synes for meg viktig å trekke frem for å klargjøre skambegrepets
betydning ikke bare på individnivå som psykologisk fenomen, men også som et
mellommenneskelig fenomen i ekteskap, familie, gruppe og andre sosiale
strukturer på både meso- og makronivå. Utviklingen av skambegrepet kan være av
stor betydning for emosjonsforskningen generelt. Ifølge Lewis synes det som om
de fleste skamstadier å ikke være knyttet til bevisste erfaringer, men er enten
ubevisste eller satt ”feil” navn på. Det er heller ikke klart om subjektenes
rapporter om egen skam er nøyaktige. Det synes nødvendig med studier for å
validitetsteste subjektive rapporter om skam. Denne hypotesen om skam bør
prøves ut.
En annen hypotese er lagt frem av
Sennett og Cobb (jf Scheff 2003). Den handler om at medlemmer av
arbeiderklassen og lavere middelklasse opplever skam på grunn av deres
klassetilhørighet. En retning som emosjonssosiologien kan ta i tiden fremover
kan være å være opptatt av dynamikken mellom skam og rase, kjønn, etnisitet og
klassetilhørighet. For å teste denne ideen må skam undersøkes og dokumenteres
slik den fremtrer både som tilstedeværende og fraværende hos kviner, svarte og
arbeiderklassen.
Slik jeg har definert skam overfor
både begrepsmessig og operasjonelt, burde muligheten ligge til rette for å
utvikle systematiske empiriske studier om skammens virkning på sosiale
systemer. De fleste som driver med emosjonsforskning i dag er psykologer. Dette
er fordi forskningen har vært mikroorientert. De fleste bruker
sosialpsykologiske metoder. Sosiologen Thomas Scheff er blant de få som forener
både mikro- og makronivå i sin empiriske forskning.
Metode I
I min avhandling
benytter jeg ulike metoder for å belyse fenomenet skam. Først foretar jeg en
historisk-hermeneutisk analyse av begrepet skam. Jeg går tilbake til den greske
opprinnelsen i ordet Aidos (Cairns 2002), som betyr både skam og ære. Jeg
prøver å trekke paralleller til vår tid og hvordan skam forstås i dag. Her
legger jeg ikke minst vekt på en analyse av arbeidet til Norbert Elias (1978,
1982, 1983) som har drøftet hvordan skammen har endret karakter i Europa
avhengig av skiftende sosiale strukturer.
Metode II
Dernest
foretar jeg en kvantitativ studie hvor jeg benytter en sosialpsykologisk test
kalt TOSCA-3 (Test of Self-Conscious Affects) utviklet av Jane Price Tangney
(2002). Den testen måler tilbøyelighet for skam, skyld, likegyldighet og to
former for stolthet. Den måler altså ikke disse følelsene direkte, men
indirekte. Datamaterialet består av et utvalg på 220 høgskolestudenter som er
alt foretatt og om lag 1000 voksne som har vært utsatt for seksuelle overgrep
(under utførelse). I tillegg til univariate og bivariate analyser av
datamaterialet foretar jeg en faktoranalyse (Ulleberg og Nordvik, 2001).
Faktoranalyse er først og fremst en psykometrisk analysemetode, men anvendes i
dag også i andre samfunnsvitenskapelige disipliner. Dette gjør jeg fordi skam
er ikke målbar på en direkte måte gjennom TOSCA-3, men måles indirekte. Skam
betraktes i testen som en latent variabel, en faktor. Spørsmålene som stilles i
testen betraktes som de observerte variablene. Måleresultatet fra spørsmålene
kalles en funksjon til den latente faktoren (altså skammen) og får en egen
faktorladning (som betyr hvilken betydning den har for variasjonen). Teorien
bak faktoranalyse er at måleresultater for observerte variabler (spørsmålene)
er en funksjon av underliggende, latente faktorer (skam). Målet i min analyse
blir da å finne en mulig sammenhengen mellom skammen (faktoren) og spørsmålene
som stilles ( de observerte variablene). Det statistiske datamaterialet
analyseres ved å benytte dataprogrammet SPSS (Pallant 2005).
Denne
testen er basert på spørsmål som fokuserer på ulike situasjoner. Situasjonene
er fremkommet gjennom flere hundre intervjuer med college studenter i USA. Et
eksempel på en situasjon i testen er:
A. Du har planlagt å møte en venn til lunsj. Kl.17.00 kommer du
plutselig på at du har glemt avtalen.
1) Du ville tenke: “Jeg er ubetenksom.” 1---2---3---4---5
lite sannsynlig veldig sannsynlig
2) Du ville tenke: “Min venn kommer
sikkert
1---2---3---4---5
til å forstå.”
lite sannsynlig veldig sannsynlig
3) Du ville tenke at du måtte gjøre det godt igjen 1---2---3---4---5
så fort som mulig. lite
sannsynlig veldig sannsynlig
4) Du ville tenke: “Sjefen min
distraherte
1---2---3---4---5
meg like før lunsj.”
lite sannsynlig veldig sannsynlig
Denne situasjonen
gir fire svaralternativer. Man skal svar på alle svaralternativene, dette ut
ifra at vi kan
kjenne mange følelser samtidig i ulike situasjoner. Alternativ 1) gjenspeiler
tilbøyelighet til å føle skam, alternativ 2) likegyldighet, alternativ 3) skyld
og alternativ 4) eksternalisering (å legge skylden på andre). Testen består av
16 slike situasjoner, 11 som er negative og 5 som er positive (stolthet måles
kun i de positive situasjonene). Det er tallmaterialet fra disse
svaralternativene som registreres i SPSS og analyseres videre som statistisk
materiale.
Fordelene med en slik
situasjonsbasert test er for det første at strukturen i testen er
overensstemmende med nyere oppfatninger om hva skyld er. Nemlig at skyld er en
følelse som stammer fra en negativ vurdering av spesifikke handlinger. For det
andre er sitasjonene satt sammen av situasjons spesifikke fenomenologiske
beskrivelser av skam og skyld, i stedet for å stole på respondentens evne til å
skille mellom ”skam” og ”skyld” på
abstrakte begreper. For det tredje er det en fordel at testen i liten grad vekker forsvarsstrategier
hos respondenten. Dette fordi de er bedt om å svare på fenomenologiske
beskrivelser av skam og skyld erfaringer ut ifra spesifikke situasjoner, i
stedet for å bli spurt direkte om å erkjenne skam og skyld erfaringer. Skam og
skyld er muligens de mest følelsesmessige belastede begrepene for mange
individer og vil automatisk velge forsvarsstrategier når de spørres direkte om
å tilkjennegi dem. TOSCA testen spør om disse følelsene på en indirekte måte og
gjør dermed behovet for å forsvare seg mindre.
Begrensningene som denne testen har
er flere. Først og fremst handler det om reliabilitet. Hvor godt henger de 16
situasjonene sammen? En person med ”høy tilbøyelighet” for skam, bør score høyt
på alle svaralternativene som har med skam å gjøre. En situasjonsorientert test
som TOSCA gir mindre intern konsistens enn andre tester som stiller mer direkte
spørsmål. En annen begrensing handler om bredden av skam og skyld situasjoner.
Testen forsøker å inkludere en bredde i ulike situasjoner fra ulike settinger.
Men hver situasjonene dekker bare en liten den av den virkelighet vi lever i.
En tredje begrensning handler om i hvilke grad en situasjons orientert test i
tilstrekkelig grad kombinerer tilbøyelighet til skam og skyld med moralske
standarder. Tilbøyelighet til å føle skam og skyld handler om følelsesmessige
disposisjoner hos den enkelte, mens moralske standarder representerer et sett
med antagelser som styrer evalueringene av våre handlinger.
Metode III
Den tredje metoden
er kvalitativt og vil være den mest omfattende delen av datainnsamlingen.
Metoden jeg anvender er hentet fra et forskningsprosjekt om forholdet mellom
skam og aggresjon som sosiologene Thomas J. Scheff og Suzanne M. Retzinger har
beskrevet i boken Emotions and Violence (2001). Denne metoden analysere
både verbale, nonverbale og visuelle spor fra intervju med informanter og er
hentet fra et forskningsarbeid om skam og aggresjon i destruktive konflikter.
Her
benyttes den operasjonelle definisjonen av skam nevnt overfor som et
utgangspunkt. Jeg velger den blant annet fordi den kombinerer metoder fra flere
fagretninger og disipliner, hovedsakelig fra psykologi, lingvistikk og sosiologi
og skiller seg fra mange andre studier innen emosjonsforskning som vanligvis
bruker spørreundersøkelser (Thoits 1985), feltundersøkelser (Hochschild 1983)
eller eksperimenter (Gottman 1979). Scheff og Retzinger analyserer i deres
prosjekt 12 ekteparsamtaler. Hver samtale på 45 minutter ble tatt opp på video.
Parene ble bedt om å diskutere tre ulike tema i femten minutter på hvert tema.
Første tema var helt nøytral, hva de hadde gjort i løpet av dagen. Neste tema
var en konflikt situasjon, noe de ofte kranglet om. Siste tema skulle være
positiv, noe de likte å gjøre sammen. Deres resultat var kort fortalt at
kranglingen som oppstod i det andre temaet var alltid preget av mangel på
respekt. De fant også at skam var viktig i kranglingen og ofte brukt. Kranglingen
begynte ofte med skam og separasjon i stedet for sinne. Kranglingen var preget
av rask skifte mellom sekvenser med skam og sinne i gradvis stigning.
Min analyse vil ta for seg samtaler
i fem fokusgrupper med fem deltagere i hver gruppe. Alle deltagerne har vært
utsatt for seksuelle overgrep. To av gruppene er brukere av et incestsenter og
3 av gruppene er ansatte ved samme senter. Alle de ansatte er kvinner, mens de
utsatte vil bli delt i en kvinnegruppe og en mannsgruppe. Målet med fokusgruppe
intervju er å få deltagerne til å snakke fritt seg imellom og at jeg som
forsker fungerer mer som møteleder (Bloor et al 2002). Men i tillegg til å ha
en rolle som møteleder vil jeg være en aktiv element i gruppene. Dette kalles
et aktivt intervju (Holstein og Gubrium 1995). Ved at informantene og forsker
samarbeider, konstruerer de aktivt sammen en fortelling og dens mening. Dette
innebærer et konstruksjonistisk perspektiv på forskningen. Hvilket innebærer at
mening er sosialt konstruert. Kunnskap er i seg selv et produkt som fremkommer
gjennom interaksjon (Holstein og Gubrium, 1995, s.3). Forskeren skal gjennom
aktivt intervjuing ikke være en passiv observatør i samtalen, men en aktiv
samtalepartner som skape mening til fortellinger sammen med informantene.
Samtalene
vil ta utgangspunkt i resultatene fra den kvantitative undersøkelsen. Analysen herfra vil kunne vise mulige
sammenheng mellom skam, skyld, likegyldighet og stolthet. Den vil kunne si noe
om utbredelse av tilbøyelighet til å ha disse følelsene. Men den kvantitative
undersøkelsen vil ikke si noe om hva skam betyr og alvorlighetsgrad. Det er her
den kvalitative undersøkelsen begynner. Jeg ønsker at informantene skal gi
begrepet mening gjennom skam fortellinger gjennom samtale med andre informanter
og forsker.
Samtalene
vil bli tatt opp på digital video og bearbeidet i dataprogrammet Adobe Premiere
1.5, som er et editeringsprogram for digital film. Her vil data fra samtalene
bli organisert i like kategorier som ennå ikke er bestemt. Informasjon som ikke
er aktuell for undersøkelsen vil bli tatt med i det redigerte produktet. Etter
redigering vil det som er igjen på filmen bli transkribert til et Words
dokument. Dette dokumentet vil igjen bli overført til dataprogrammet NUD*IST
for videre behandling og analyse.
Jeg
har foretatt en pilotundersøkelsen med å bruke denne metoden blant tre
høgskolestudenter, to gutter og en
jente. Dette for å øve på samtale situasjonen i en basisgruppe. Det jeg erfarte
veldig tidlig var hvor lett det var å gå inn i den tradisjonelle utspørrer
rolle i stedet for å være katalysator for en åpen samtale. Jeg merket at
informantene oppfattet skam som vanskelig å snakke om. Skyld var det noe
enklere å samtale omkring. En av gutten sier for eksempel at:
”…når
jeg tenker på meg selv så tror jeg ikke at jeg føler skam. Jeg har aldri tenkt
at
jeg
føler skam. Jeg har mer skyldfølelse. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har
tenkt at nå føler jeg skam og at nå er jeg skamfull. For meg er skam liksom
litt gammeldags begrep. Men jeg burde kanskje følt skam. For meg er det mer
skyldfølelse.”
Samtalen
utviklet seg imidlertid slik at informantene hjalp hverandre til å finne frem
til skam erfaringer og hvordan skammen blir forkroppsliggjort. Jenta i gruppen
fortalte en historie hvor hun var på et offentlig kontor med sin mor da hun var
barn og kjente hvordan hun skammet seg og moren da hun søkte om hjelp. Skammen
hun følte ble en klump i magen.
”Det
blir for det meste klumper i magen. Jeg kjenner den som en klump i magen (ler)
den
ligger der og uff… skam. Den er tung og så synker den.”
Denne klumpen
kjente hun som barn, og hun kjenner den ennå. Et lite utdrag fra samtalen med
henne om dette møte med et offentlig kontor var slik:
SM: … Og da kjente jeg at klumpen bare plump
(hun peker med finger på magen og så oppover mot halsen).
K: Kan du kjenne den klumpen der ennå?
Eller er den blitt borte?
SM: Nei. Jeg kjenner den ennå.
K: Når du forteller historien kan du
fortsatt kjenne den?
SM: Ja.
K: Så lenge etterpå?
SM: Ja, men ikke like intenst (ler).
Når hun beskriver
denne klumpen slik, beskriver hun indirekte hennes forkroppsliggjorte skam. At
hun kommer denne historien åpner for at den andre gutten også kommer med en
skamhistorie fra barndommen:
A: Ja. (Vanskelig å høre) Jeg har et minne
fra da jeg var barn. Jeg lekte på fjellet der vi bodde. Jeg måtte på do. Så
bæsjet jeg på fjellet. Så løp søsteren min inn til mamma og fortalte dette. Da
følte jeg meg flau også det jeg tenker på som skamfull.
K: Var det skamfullt å bæsje på fjellet
eller når søsteren din sa ifra til moren din?
A: Det var skamfullt når mamma gikk ut for
å ta opp bæsjen min fra fjellet.
K: Å ja. Men ikke det å gjøre fra seg ute i
skogen?
A: Nei det er ikke det jeg husker som en
skamfølelse. (Stemmen blir svak og utydelig).
K: Sa hun noe?
A: Nei ikke som jeg husker. Jeg husker bare
at jeg fikk en vond følelse. (Kan ikke høre hva han sier). Når jeg husker
tilbake kjenner jeg at det sitter igjen som et stikk i brystkassa.
K: Som et stikk i brystkassa?
A: Ja. Og sånn gjør jeg ikke noe mer.
K: I hjertet?
A: Her i siden (peker på siden rett under
venstre arm, i hjerte regionen).
K: I hjerteregionen?
A: Ja.
K: Der kjenner du et stikk.
A: Ja.
K: Og så virker dette på den måten at du
ikke gjør det igjen.
A: Nei. Har ikke gjort det igjen.
K: Det virker som om en slik skamerfaring
kan virke styrene på vår atferd?
A: Ja. (Sier noe men det var svakt og kom
ikke med på opptaket)
Han beskriver skammen som et forkroppsliggjort stikk i
brystet, i hjerteregionen. Tilslutt ble den første gutten, som sa at han ikke
kunne huske at han kjente skam, utfordret på å komme med en skamerfaring. Han
valgte i stedet å fortelle en skyldhistorie.
K: Har du en sånn skamerfaring som du kan
dele med oss?
S: Ja jeg har prøvd å tenke men jeg tenkte
ikke at jeg kjente skam da, men mer skyldfølelse. Men det kan være at min
begrepsforståelse er sånn. Nei, det var utenfor skolen her stod vi en gjeng og
snakket om en annen person som ikke var tilstede. Jeg hadde noen meninger om
den personen. Det var nesten baksnakking. Jeg var nok den som uttalte meg
klarest. Helt til jeg snur meg og da står den person vi snakket om en halv
meter bak meg. Da er man ikke høy i hatten.
K: Hva følte du da?
S: Da tror jeg nok at jeg følte skam. Jo,
det gjorde jeg.
K: Hvordan følte du det?
S: Nei, det går på det at det går an å
være så dum og snakke sånn. Ja. Men jeg følte også skam i forhold til at det
går an å vær litt ondsinnet rett og slett. At det går an å være ondskapsfull.
Det tror jeg nok at jeg følte litt skam over. Ja. Om det var omgivelsene eller
atmosfæren eller de andre rundt og du vil fremheve deg selv som får deg til å
være ondskapsfull, det vet jeg ikke, men jeg følte litt skam. At jeg var i
stand til å være ondsinnet rett og slett.
K: Var det det at du viste en del av deg
selv utad som du ikke ville? Ondsinnethet er ikke positivt i ditt
selvbevissthet.
S: Ja.
Samtalen viser at
han ville fortelle en skyldhistorie, men etterhvert som han fortalte historien
reflekterte over hva han kjente og kunne kalle det skam. Han hadde visst en side
av seg selv som han skammet seg over. Han beskriver skammen som å ikke være seg
høy i hatten.
De tre informantene viser her et
lite eksempel på verdien av samtalen i en fokusgruppe. De snakker sammen om
vanskelige erfaringer og ved at den ene åpner seg, blir det lettere for de
andre å følge etter. De beskriver tre svært ulike erfaringer, men deres
beskrivelser av skammen viser likevel sider av skammen alvor. Skammen angår
hele personen og er ikke bare knyttet til en handling man kan unnskylde seg
for.
Oppsummering
Det å anvende
disse tre metodene sammen har til hensikt å fungere som en metode-tiangulering.
Det vil si at jeg ønsker å bruke tre ulike metoder for å belyse samme fenomen.
Resultatene fra hver metode vil står hver for seg, men målet vil være å sy dem
sammen til et helhetsbilde. Den historisk-hermeneutiske metoden danner en ramme
som viser begrepets betydning som tradisjonsbærer siden den gamle hellas og
frem til i dag. Denne analysen vil kunne forklare noe av årsaken til den
betydningen vi gir begrepet skam i vår tid.
Den kvantitative metoden vil kunne si noe om utbredelsen av og en mulig
statistiske mellom skam, skyld, likegyldighet og stolthet. Tilslutt vil den
kvalitative metoden gi begrepet skam en mening gjennom skamfortellinger. Bildet
som disse analysene gir vil kunne danne et grunnlag for å vurdere definisjonen
av skam som jeg har foretatt her i et lytt lys. Undersøkelsen vil være et
viktig bidrag til å kunne sette ord på skammen og på den måten være til hjelp
for dem som strever med å sette ord på denne følelsen i hverdagen.
Litteratur
Benedict, Ruth, 1946. The
Chrysanthemum and the Sword. New York: Houghton Mifflin.
Bloor, Michael, Jane Frankland, Michelle Thomas og Kate Robson, 2001. Focus
Groups in
Social Research. London: SAGE.
Cairns, Douglas L., 2002. Aidos. The Psychology and Ethics of Honour
and Shame in Ancient
Greek Litterature. Oxford: Clarendon Press
Cooley, Charles H., 1922. Human Nature and the Social Order. New
York: Scriber`s.
Ekman, Paul, W. Friesen, and Phoebe Ellsworth, 1972. Emotion in the
Human Face. New
York: Oxford University Press.
Elias, Nobert, 1978, 1982, 1983. The Civilizing Process, volumes
1-3. New York: Pantheon.
Elias, Nobert, 1996. The Germans. Cambridge: Polity.
Elias, Norbert and John Scotson, 1965. The Established and the
Outsiders. London: Frank
Cass.
Erikson, Erik, 1950. Childhood and Society. New York: Norton.
Freud, Sigmund, [1900] The Interpretation of Dreams. London:
Hogarth Press
Freud, Sigmund and J. Breuer, [1895] 1966. Studies on Hysteria. New York: Avon.
Goffman, Erving, 1959. The Presentation of Self in Everyday Life. New
York: Anchor.
Goffman, Evring, 1963. Stigma. Englewood Cliffs: Prentice-Hall.
Goffman, Erving, 1967. Interation Rituals: Essays on face-to-face
behavior. New York:
Anchor.
Gottman, J., 1979. Marital Interaction. New York: Academic Press.
Hochschild, A., 1983. The Managed Heart. Berkeley: University of
California Press.
Holstein, James A. og Jaber F. Gubrium, 1995. The Active Interview.
Thousand Oaks: SAGE.
Katz, Jack, 1999. How Emotions Work. Chicago: University of
Chicago Press.
Kaufman, Gershen, 1989. The Psychology of Shame. New York:
Springer.
Lewis, Helen B., 1971. Shame and Guilt in Neurosis. New York:
International Universities
Press.
Lynd, Helen M., 1961. On Shame and the Search for Identity. New
York: Science Editions.
Mead, George H., 1934. Mind, Self, and Society. Chicago:
University of Chicago Press.
Nathanson, Donald, 1992. Shame and Pride. New York: Norton.
Pallant, Julie, 2005. SPSS, Survival manual. Chicago, Open
University Press.
Retzinger, Suzanne, 1991. Violent Emotions. Newbury Park: Sage.
Retzinger, Suzanne, 1995. Identifying Shame and Anger in Discourse, in American
Behavioral Scientist nr 38/1995, pp 541-559.
Scheff; Thomas J., 1966. Being Mentally Ill – A Sociological Theory.
Aldine.
Scheff, Thomas, J., 1988. Shame and Conformity:
The Deference-Emotion System, i
tidsskriftet American
Sociological Review, nr.2/1988, s. 395-406.
Scheff, Thomas J., 1990. Microsociology.
Discourse, Emotion, and Social Structure. Chicago:
The University of Chicago Press.
Scheff, Thomas J., 1992. Discovering Sociology,
i tidsskriftet Teaching Sociology, nr.
20/1992, s.248-253.
Scheff, Thomas J., 1993. Toward a social
psychological theory of mind and consciousness, i
tidsskriftet Social Research,
nr 1/1993, s.171-196.
Scheff, Thomas J., 1995. Shame and Related Emotions: An Overview, I
tidsskriftet American
Behavioral Scientist, nr. 8/1995, s. 1953-1059.
Scheff, Thomas J., 1997. Emotions, the social bonds, and human
reality, part/whole analysis.
Santa Barbara: University of
California Press.
Scheff, Thomas, J., 2001. Shame and Community:
Social Components in Depression, I
tidsskriftet Psychiatry,
nr.3/2001, s. 212-224.
Scheff, Thomas J., 2003. Shame in Self and Society, i tidsskriftet Symbolic
Interaction, nr.
2/2003, s. 239-262.
Scheff, Thomas J. og Suzanne M.
Retzinger (2001). Emotions
and Violence. Shame and Rage
in Destructive Conflicts. Massachusetts: Lexington
Books.
Tangney, June Price og Ronda L. Dearing, 2002. Shame and Guilt.
New York: The Guilford
Press.
Thoits, P., 1985. Self-Labeling Processes in
Mental Illness: The Role of Emotional Deviance I
tidsskriftet American Journal of
Sociology, nr.91, side 221-248.
Tomkins, Silvan, 1963. Affect, Imagery, Consciousness, volume 2.
New York: Springer.
Ulleberg, Pål og
Hilmar Nordvik, 2001. Faktoranalyse. Innføring i faktorteori og
faktoranalyse.
Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
Veldig interessant!
ReplyDeleteVeldig interessant!
ReplyDelete