Å forske på skam

Innhold

Innledning

Generelle formuleringer

Å definere skammen

På leting etter en sosial definisjon av skam

En begrepsmessig definisjon av skam

En operasjonell definisjon av skam

Diskusjon

Metode I

Metode II

Metode III

Oppsummering

Litteratur

Dette innlegget er tidligere lagt frem som et essay på et forskerseminar på Levsos, Hellas, i 2005.

I min avhandling om skam anvender jeg flere metoder, en historisk-hermeneutisk del hvor jeg undersøker begrepets opprinnelse og utvikling, en kvantitativ del hvor jeg søker å beskrive noe om fenomenets utbredelse og en kvalitativ del for å beskrive fenomenets alvor. I dette essayet vil jeg reflektere over disse metodene. Første del av essayet vil være en drøftelse for å komme frem til en begrepsmessig definisjon av skam og en operasjonalisering av den. Neste del vil være en drøftelse av fremgangsmåten jeg velger for å undersøke skammen.

Innledning

Skam er sett på som den viktigste av følelsene i hverdagslivet og den viktigste av de sosiale følelsene (Scheff 2003). Dette fordi skam har flere funksjoner enn andre følelser. Skam er en hovedkomponent for vår samvittighet, en moralsk følelse. Skam signaliserer en moralsk overtredelse selv uten tanker og ord. Skam oppstår i situasjoner preget av trussel mot et mellommenneskelig bånd. Den signaliserer problemer i et forhold, følelsen av at en har mislykkes til å leve opp til ens sosiale forhold. Skam spiller også en sentral rolle i hvordan vi uttrykker, og hvordan vi oppfatter aller våre ande emosjoner. Man kan være så skamfull over ens emosjoner at de kan bli totalt undertrykt.

Likevel fremstår skammen nærmest som usynlig på grunn av et tabu som resulterer i benektelse og taushet i vårt moderne samfunn (Lewis 1971, Kaufmann 1989). Mitt utgangspunkt for å studere skam er å vektlegge dens sosiale sider, hvordan den fremtrer i sosiale systemer. De fleste definisjoner av skam vektlegger følelsens psykologiske sider. Hvordan jeg velger å definere skam vil legge grunnlaget for hvordan jeg senere vil gjennomføre min undersøkelse av skam. Derfor vil jeg begynne dette essayet med en drøftelse av skam for å finne frem til en begrepsmessig og en operasjonell definisjon som integrerer selvet (følelsesmessige reaksjoner) og samfunn (de sosiale båndene). Dette vil danne grunnlaget for valg av metoder jeg vil benytte for å undersøke skammen.

Generelle formuleringer

            Flere av sosiologiens grunnleggere har kommet med generelle formuleringer om følelsers betydning. Weber skrev at verdier er grunnlaget for sosiale strukturer og at verdier kan forståes som følelsesladede antagelser. Durkheim anvendte kollektive følelser i skapelsen av solidaritet gjennom det moralske samfunn. Parsons løftet følelser frem som en komponent i våre sosiale handlinger og disse blir vektlagt i hans AGIL skjema (Adaption, Goal attainment, Integration, Latency). Marx og Engels involverte følelser i spenninger mellom klasser og i solidaritet innenfor den enkelte klasse som er i konflikt eller opprør. Alle disse klassiske formuleringene har ikke ført til noe spesielt ny kunnskapsutvikling om emosjoner fordi de kun har vurdert følelsene på en generell basis. Generelle utsagn om følelser har på en måte liten verdi, i hvert fall i for min videre undersøkelse. Vår kunnskap om følelser er ikke generell, men derimot spesiell. De overnevnte teoretikerne og andre som behandler følelser generelt har ikke utviklet begreper om følelser, de har ikke undersøkt hvordan følelser faktisk fremstår i hverdagslivet, eller samlet data om følelser. Deres diskusjoner har ikke ført til kunnskap som vil skape bedre antagelser om følelser som vi deler med hverandre.

Å definere skammen

            Den amerikanske psykologen Gershen Kaufman sier at skam er et tabu i vårt samfunn. Vi forholder oss til studier om skam som om de ikke har eksistert. Han skriver:

”Den amerikanske kulturen er en kultur basert på skam, men…skam forblir skjult. Dette skjer fordi vi kjenner skam når vi møter skam, derfor forblir skammen et tabu…Dette tabuet er så streng…at vi oppfører oss som om skammen ikke eksisterer.” (1989, s.3-4).

Kaufmans idé om å skamme seg overfor skammen forklarer hvorfor skam synes å være et tabu i moderne samfunn. Folk føler vanligvis skam om skam og derfor risikerer man motstand fra både seg selv og andre når man henviser til den.

            Dette kan gjøre det nødvendig å etablere et nytt arbeidsbegrep om skam for å kunne undersøke den nærmere. Et slikt begrep sammen med en teori og metode om følelsesmessig/relasjonelle prosesser og strukturer, vil kunne føre til en forståelse av de nære bindingene mellom selvet og samfunnet. Skam er nettopp en følelse som virker truende til disse bindingene. Thomas Scheff kaller derfor denne sosiale skammen for en ”bindingsaffekt” (2003). Scheff mener at skam må defineres mye bredere enn den vi vanligvis bruker i dag for å kunne forstå den avgjørende funksjonen som skam har som sosial kontroll.

            De smaleste definisjonene av skam er funnet i vårt vanlige, dagligdagse språk, i ortodoks psykoanalytisk teori og i eksperimentell sosial psykologi. De bredere definisjonene er funnet i kvalitativ og mikrolingvistisk forskning og i de mest vanlige dialekter i tradisjonelle samfunn. Mead, Cooley og Goffman benytter også en bred definisjon av skam.

            De fleste språk i moderne samfunn har et ord for hverdagsskam (blygsel, forlegenhet, ærbarhet) og et annet ord for den mer negative og belastende form for skam (vanære). På engelsk mangler man et dekkende ord for hverdagsskammen. Skam kan derfor ikke diskuteres på engelsk uten å risikere motstand (Scheff 2003). Nedenfor vises noen eksempler på en negativ og belastende form for skam og en hverdagsform som er noe mykere og mindre truende.

	Vanære	Blygsel
Gresk	aischyne	Aidos
Latin	fordus	Pudor
Fransk	honte	Pudor
Italiensk	vergogna	Pudore
Tysk	Schande	Scham

(Scheff og Retzinger 2001)

En måte å komme forbi den tabu belagte skammen er å bruke den noe mykere og mindre truende medlem av samme familie av emosjoner. Goffman behandler for eksempel begrepet embarrassment (forlegenhet, flauhet) som nøkkel emosjonen i all sosial interaksjon (1967).

            En mer sosial definisjon av selvet kan tjene som et utgangspunkt for en bredere definisjon av skam. Dette fordi skam oppstår i selvet og rammer hele selvet, samtidig er skammen sosial og rettet utover selvet mot samfunnet. Mead (1934) foreslo at selvet er et sosialt fenomen like mye som biologisk. Hans tanker om å se ting fra andres ståsted like mye som fra ens egen er sentral i hans sosialpsykologi, og også hos Cooley og Goffman. Mead hadde behov for ideen om å ta den andres rolle for å kunne forklare opprinnelsen til det han kalte for en reflektiv intelligens. Mead gav lite eller ingen oppmerksomhet til skam eller andre følelser.

            Cooley (1922) sier at både skam og ære oppstår fra det å se en selv ut i fra den andres synsvinkel. Hans begrep om ”the looking-glass self”, henviser direkte til ære og skam. Cooley så prinsippet om self-refleksjon i tre steg:

1.      Forestillingen om vår utseende hos den andre personen

2.      Forestillingen om hans/hennes bedømmelse av denne utseende

3.      En eller annen form for selv-følelse som ære eller skam. (s.184)

Cooley koblet den intersubjektive tilhørigheten til ære og skam. Sosiologi og sosialpsykologi har verdsatt og sitert ”the looking-glass self”, men har oversett delen som har å gjøre med ære og skam. Dessverre kom aldri Cooley med noen forklaringer på hva han mente med ære og skam. Begge er svært komplekse følelser. Ordet skam har mange negative assosiasjoner ved seg, så langt at den er et tabu. Cooley synes å være uoppmerksom på dette problemet.

            Goffman benyttet også ideen om at følelser oppstår gjennom å ta den andres rolle, men i mye mindre grad enn Cooley, og var mer opptatt av forlegenhet enn skam. Men mer enn Cooley og mye mer enn Mead, viste Goffman sammenhengen mellom forlegenhet og det  å ta den andres rolle  ved å vise til en lang rekke eksempler. Goffman (1959) benyttet en figur som han kalte Hvermansen (”Everyperson”) som var desperat bekymret om hans selvbilde i øynene til andre. Hvermansen prøver alltid å presentere seg selv med sin beste side. Goffman skapte også den viktige sosiologiske poenget om forlegenhet som hen mente oppsto av fornærmelser, enten de var ekte, forventede eller bare i fantasien og uansett hvor trivielle de kan synes å være for den utenforstående observatør.

På leting etter en sosial definisjon av skam

Freud og Breuer (1895) gav skam en sentral rolle som årsak til psykopatologi, men etter at han skrev boken Drømmetydning (1905) ignorerte han skammen i alle ortodokse formuleringer. Dette gjorde han fordi han gjorde angst og skyld til sentrale følelser i psykoanalytisk teori. Erikson (1950) avviste Freuds antagelse om at skyld var den primære følelsen for voksne. Han argumenterte i stedet for at skam var den viktigste, dette fordi det angikk hele selvet, og ikke bare ens handlinger.

            Sosiologen Helen M. Lynd (1961) utvidet denne ideen til Erikson. Hun bruket konkrete eksempler for å klargjøre ideen om skam. Hun var den første til å innse behovet for et skambegrep som var klart definert og som ville skille det fra vanlig hverdagsbruk.  Silvan Tompins (1963) gjorde neste skritt i utviklingen av mer sosial definisjon av skam. Han innså hvilken sentral rolle skam spiller i selv-prosessen. Han argumenterte for at forlegenhet, skam og skyld skulle sees på som medlemmer av samme familie av affekter. Hans arbeid har hatt en betydelig innvirkning på emosjonsforskning. Hans mest betydningsfulle idé er at følelser sees i ulike ansiktsuttrykt. Siden da har forskere utført hundrevis av studier av ansiktsuttrykk som sier noe om de ulike emosjoner. Men disse studiene har bidratt lite til mer kunnskap om skam. Dette fordi:

1.      Skam ble ikke ansett som en ekte følelse

2.      Forskerne som bare så på stillbilder, ignorerte den verbale og nonverbale konteksten av affekter.

Helen Lewis (1971) utviklet en omfattende begrepsmessig definisjon av skam og

benyttet en operasjonell definisjon i hennes arbeid. Hun mente at skam er avhengig av bare spesifikke aspekter ved sosiale relasjoner. Dette er ulikt fra andre følelser. Hun understrekte også ideen om at skam er en sosial følelse, på en bio-psyko-sosial måte. Skam er et instinkt, sa hun, som har funksjonen med å signalisere trusler til de sosial båndene. Hun foreslo at skam stadier synes å være på utsiden av oppmerksomheten. Hennes teori er bygget på hundrevis av psykoterapi samtaler. Hun benyttet Gottschalk-Gleser metoden, som er en systematisk metode for å identifisere følelser i verbale transkripsjoner. Denne metoden innebærer å bruke lange lister med kjernebegreper korrelert med spesifikke følelser, som anger, frykt, angst og skam. Hennes viktigste funn var at tegn til skam var funnet i alle psykoterapi samtalene, at pasienter og terapeuter sjeldent viste til skam i disse samtalene, og at det var slektskap mellom skam og sinne (at en måte å skjule skam på er å bli sint).

            Sosialpsykologer som Edelman, Miller, Tangney, Keltner og Buswell fokuserer alle på følelser som eksperimentelle variabler. Deres studier kommer nærmest det Thomas Scheff kaller ”del/helhet analysen” (1997). Han sier at Spinoza argumenterte for at mennesker er så kompliserte at vi begynner å forstå dem bare ved å se de mindre delene (for eksempel ord og ansiktsuttrykk) i sammenheng med de store delene (for eksempel begreper, teorier og kontekster). Ingen av de eksperimentelle studiene behandler følelsenes sosiale dimensjon.

            Et første skritt mot definisjon av skam som gjør det mulig å behandle følelsen på en systematisk vitenskapelig måte er å bruke begrepet som et navn på en klasse av følelser og følelser som oppstår når man ser selvet negativt, gjennom øynene til andre, eller bare ved å forvente en slik reaksjon. Dette ville inkludere Goffmans arbeid med forlegenhet. En sosial definisjon av skam vil være i konflikt med den vanlige, hverdagslige måten å bruke ordet på. En slik definisjon av skam er smalere, som en form for vanære. Helen Lewis sitt bidrag til vår kunnskap om vår følelsesmessige/relasjonelle verden handlet om skam, eller forventningen om den, er en kontinuerlig tilstedeværelse i de fleste sosiale interaksjoner.

            Skam kombinerer seg også med andre følelser for å skape affekter. Avsky og skyld vil kunne være de to viktigste eksemplene. Avsky synes å være en affekt av skam og sinne, med sinne rettet utad. Fornærmet ville man kanskje forsøke å skjule sin skam med sinne gjennom aggresjon. Skyld synes å ha en lignende utseende, men med sinne rettet tilbake mot selvet. Skyld tjener en viktig sosial funksjon ved å lede en til å gjøre godt igjen for ens overtredelser. Men på samme tid tjener den til å skjule ens skam, dette siden den fokuserer på utadrettet atferd, ens overtredelse og de handlinger man gjør etterpå for å rette på dem. Skyld erstatter ikke skam, men fungerer ofte i stedet som en av de mange maskene som skjuler skammen. Skam forsvinner ikke, den går under jorden.

En begrepsmessig definisjon av skam

Den store familien av følelser som inkluderer mange beslektede ord og varianter, mest fremtredende er forlegenhet, skyld, ydmykelse, og beslektede følelser som skyhet som har sin opprinnelse i trusler til/mot sosiale bånd.

            Denne definisjonen integrerer selvet (emosjonelle reaksjoner) og samfunn (de sosiale båndene).

En operasjonell definisjon av skam

Dersom man påstår at en trussel til en mellommenneskelig bånd, uansett hvor liten, skaper skam, da vil en vid gruppe av beslektede ord og varianter følge med. Ikke bare forlegenhet, skyhet og blyghet, men også en hvilken som helst form for større selv-bevissthet.

Skam oppstår fra en trussel til et sosial bånd, og ville derfor være den viktigste sosiale følelsen. Skam er den følelsen som Durkheim ville kunne ha beskrevet som den sosiale følelsen, dersom han hadde nevnt en spesiell følelse.

            Lewis (1971) var blant de første som operasjonaliserte skambegrepet og er fortsatt anvendelig for å identifisere skam. Nedenfor har jeg laget en bearbeidet versjon av hva hun mener er karakteristisk for skam erfaringene. Merk at måten man plasserer seg selv i relasjon til den andre er alltid opplevd som en underlegen posisjon.

Stimuli           

1.      Skuffelse, nederlag eller moralsk overtredelse

2.      Situasjon som frembringer mangler i selvfølelsen

3.      Ufrivillighets situasjon hvor man føler seg udyktig

4.      Sammenstøt eller kamp med et annet menneske

Bevisst innhold

1.      Smertefull følelse

2.      Selvkontrollerte reaksjoner

3.      Forbindelse med tidligere følelser

4.      Mange ulike varianter av skamfølelser

5.      Færre variasjoner av erkjent innhold

6.      Tanker omkring egen identitet

Måter man er på seg selv i forhold til andre

1.      Passivitet i forhold til andre

2.      Oppmerksomheten er fokusert på seg selv og ikke den andre

3.      Man anvender mange ulike sider ved seg selv samtidig

4.      En vikarierende innlevelse i hvordan andre ser på deg 

Hvordan fiendtlighet kommer til uttykk

1.      Ydmykende sinne

2.      Utløp blokkert av skyldfølelse og/eller kjærlighet til andre

Karakteristisk forsvar

1.      Benektelse

2.      Undertrykkelse av ideer

3.      Selvbekreftelse

4.      Depresjon

5.      Benektelse av andre

6.      Sinne, mangel på respekt og vold

(Tillempet fra Lewis, 1971)

Diskusjon

-Hva er det som gjør at skambegrepet er så uhåndterlig?

-Hvorfor gav Elias, Sennet, Goffman og andre sosiologer grunnleggende bidrag om skam,

men likevel ikke klare å gi navn til og definere skam som emosjon. Hvorfor valgte de å overse skam i deres senere arbeid?

-Hvorfor ignorerte både Mead og Dewey den åpenbare betydningen av skam i arbeidet til

Cooley?

Slike og mange flere spørsmål synes for meg viktig å trekke frem for å klargjøre skambegrepets betydning ikke bare på individnivå som psykologisk fenomen, men også som et mellommenneskelig fenomen i ekteskap, familie, gruppe og andre sosiale strukturer på både meso- og makronivå. Utviklingen av skambegrepet kan være av stor betydning for emosjonsforskningen generelt. Ifølge Lewis synes det som om de fleste skamstadier å ikke være knyttet til bevisste erfaringer, men er enten ubevisste eller satt ”feil” navn på. Det er heller ikke klart om subjektenes rapporter om egen skam er nøyaktige. Det synes nødvendig med studier for å validitetsteste subjektive rapporter om skam. Denne hypotesen om skam bør prøves ut.

            En annen hypotese er lagt frem av Sennett og Cobb (jf Scheff 2003). Den handler om at medlemmer av arbeiderklassen og lavere middelklasse opplever skam på grunn av deres klassetilhørighet. En retning som emosjonssosiologien kan ta i tiden fremover kan være å være opptatt av dynamikken mellom skam og rase, kjønn, etnisitet og klassetilhørighet. For å teste denne ideen må skam undersøkes og dokumenteres slik den fremtrer både som tilstedeværende og fraværende hos kviner, svarte og arbeiderklassen.

            Slik jeg har definert skam overfor både begrepsmessig og operasjonelt, burde muligheten ligge til rette for å utvikle systematiske empiriske studier om skammens virkning på sosiale systemer. De fleste som driver med emosjonsforskning i dag er psykologer. Dette er fordi forskningen har vært mikroorientert. De fleste bruker sosialpsykologiske metoder. Sosiologen Thomas Scheff er blant de få som forener både mikro- og makronivå i sin empiriske forskning.

Metode I

I min avhandling benytter jeg ulike metoder for å belyse fenomenet skam. Først foretar jeg en historisk-hermeneutisk analyse av begrepet skam. Jeg går tilbake til den greske opprinnelsen i ordet Aidos (Cairns 2002), som betyr både skam og ære. Jeg prøver å trekke paralleller til vår tid og hvordan skam forstås i dag. Her legger jeg ikke minst vekt på en analyse av arbeidet til Norbert Elias (1978, 1982, 1983) som har drøftet hvordan skammen har endret karakter i Europa avhengig av skiftende sosiale strukturer.

Metode II

Dernest foretar jeg en kvantitativ studie hvor jeg benytter en sosialpsykologisk test kalt TOSCA-3 (Test of Self-Conscious Affects) utviklet av Jane Price Tangney (2002). Den testen måler tilbøyelighet for skam, skyld, likegyldighet og to former for stolthet. Den måler altså ikke disse følelsene direkte, men indirekte. Datamaterialet består av et utvalg på 220 høgskolestudenter som er alt foretatt og om lag 1000 voksne som har vært utsatt for seksuelle overgrep (under utførelse). I tillegg til univariate og bivariate analyser av datamaterialet foretar jeg en faktoranalyse (Ulleberg og Nordvik, 2001). Faktoranalyse er først og fremst en psykometrisk analysemetode, men anvendes i dag også i andre samfunnsvitenskapelige disipliner. Dette gjør jeg fordi skam er ikke målbar på en direkte måte gjennom TOSCA-3, men måles indirekte. Skam betraktes i testen som en latent variabel, en faktor. Spørsmålene som stilles i testen betraktes som de observerte variablene. Måleresultatet fra spørsmålene kalles en funksjon til den latente faktoren (altså skammen) og får en egen faktorladning (som betyr hvilken betydning den har for variasjonen). Teorien bak faktoranalyse er at måleresultater for observerte variabler (spørsmålene) er en funksjon av underliggende, latente faktorer (skam). Målet i min analyse blir da å finne en mulig sammenhengen mellom skammen (faktoren) og spørsmålene som stilles ( de observerte variablene). Det statistiske datamaterialet analyseres ved å benytte dataprogrammet SPSS (Pallant 2005).

Denne testen er basert på spørsmål som fokuserer på ulike situasjoner. Situasjonene er fremkommet gjennom flere hundre intervjuer med college studenter i USA. Et eksempel på en situasjon i testen er:

A. Du har planlagt å møte en venn til lunsj. Kl.17.00 kommer du plutselig på at du har glemt avtalen.

   1) Du ville tenke: “Jeg er ubetenksom.”                                  1---2---3---4---5

                                                                                        lite sannsynlig  veldig sannsynlig

   2) Du ville tenke: “Min venn kommer sikkert                          1---2---3---4---5

        til å forstå.”                                                              lite sannsynlig  veldig sannsynlig

   3) Du ville tenke at du måtte gjøre det  godt igjen                    1---2---3---4---5

       så fort som mulig.                                                     lite sannsynlig  veldig sannsynlig

   4) Du ville tenke: “Sjefen min distraherte                                  1---2---3---4---5

       meg like før lunsj.”                                                   lite sannsynlig  veldig sannsynlig

Denne situasjonen gir fire svaralternativer. Man skal svar på alle svaralternativene, dette ut

ifra at vi kan kjenne mange følelser samtidig i ulike situasjoner. Alternativ 1) gjenspeiler tilbøyelighet til å føle skam, alternativ 2) likegyldighet, alternativ 3) skyld og alternativ 4) eksternalisering (å legge skylden på andre). Testen består av 16 slike situasjoner, 11 som er negative og 5 som er positive (stolthet måles kun i de positive situasjonene). Det er tallmaterialet fra disse svaralternativene som registreres i SPSS og analyseres videre som statistisk materiale.

            Fordelene med en slik situasjonsbasert test er for det første at strukturen i testen er overensstemmende med nyere oppfatninger om hva skyld er. Nemlig at skyld er en følelse som stammer fra en negativ vurdering av spesifikke handlinger. For det andre er sitasjonene satt sammen av situasjons spesifikke fenomenologiske beskrivelser av skam og skyld, i stedet for å stole på respondentens evne til å skille mellom  ”skam” og ”skyld” på abstrakte begreper. For det tredje er det en fordel at  testen i liten grad vekker forsvarsstrategier hos respondenten. Dette fordi de er bedt om å svare på fenomenologiske beskrivelser av skam og skyld erfaringer ut ifra spesifikke situasjoner, i stedet for å bli spurt direkte om å erkjenne skam og skyld erfaringer. Skam og skyld er muligens de mest følelsesmessige belastede begrepene for mange individer og vil automatisk velge forsvarsstrategier når de spørres direkte om å tilkjennegi dem. TOSCA testen spør om disse følelsene på en indirekte måte og gjør dermed behovet for å forsvare seg mindre.

            Begrensningene som denne testen har er flere. Først og fremst handler det om reliabilitet. Hvor godt henger de 16 situasjonene sammen? En person med ”høy tilbøyelighet” for skam, bør score høyt på alle svaralternativene som har med skam å gjøre. En situasjonsorientert test som TOSCA gir mindre intern konsistens enn andre tester som stiller mer direkte spørsmål. En annen begrensing handler om bredden av skam og skyld situasjoner. Testen forsøker å inkludere en bredde i ulike situasjoner fra ulike settinger. Men hver situasjonene dekker bare en liten den av den virkelighet vi lever i. En tredje begrensning handler om i hvilke grad en situasjons orientert test i tilstrekkelig grad kombinerer tilbøyelighet til skam og skyld med moralske standarder. Tilbøyelighet til å føle skam og skyld handler om følelsesmessige disposisjoner hos den enkelte, mens moralske standarder representerer et sett med antagelser som styrer evalueringene av våre handlinger.

Metode III

Den tredje metoden er kvalitativt og vil være den mest omfattende delen av datainnsamlingen. Metoden jeg anvender er hentet fra et forskningsprosjekt om forholdet mellom skam og aggresjon som sosiologene Thomas J. Scheff og Suzanne M. Retzinger har beskrevet i boken Emotions and Violence (2001). Denne metoden analysere både verbale, nonverbale og visuelle spor fra intervju med informanter og er hentet fra et forskningsarbeid om skam og aggresjon i destruktive konflikter.

Her benyttes den operasjonelle definisjonen av skam nevnt overfor som et utgangspunkt. Jeg velger den blant annet fordi den kombinerer metoder fra flere fagretninger og disipliner, hovedsakelig fra psykologi, lingvistikk og sosiologi og skiller seg fra mange andre studier innen emosjonsforskning som vanligvis bruker spørreundersøkelser (Thoits 1985), feltundersøkelser (Hochschild 1983) eller eksperimenter (Gottman 1979). Scheff og Retzinger analyserer i deres prosjekt 12 ekteparsamtaler. Hver samtale på 45 minutter ble tatt opp på video. Parene ble bedt om å diskutere tre ulike tema i femten minutter på hvert tema. Første tema var helt nøytral, hva de hadde gjort i løpet av dagen. Neste tema var en konflikt situasjon, noe de ofte kranglet om. Siste tema skulle være positiv, noe de likte å gjøre sammen. Deres resultat var kort fortalt at kranglingen som oppstod i det andre temaet var alltid preget av mangel på respekt. De fant også at skam var viktig i kranglingen og ofte brukt. Kranglingen begynte ofte med skam og separasjon i stedet for sinne. Kranglingen var preget av rask skifte mellom sekvenser med skam og sinne i gradvis stigning.

            Min analyse vil ta for seg samtaler i fem fokusgrupper med fem deltagere i hver gruppe. Alle deltagerne har vært utsatt for seksuelle overgrep. To av gruppene er brukere av et incestsenter og 3 av gruppene er ansatte ved samme senter. Alle de ansatte er kvinner, mens de utsatte vil bli delt i en kvinnegruppe og en mannsgruppe. Målet med fokusgruppe intervju er å få deltagerne til å snakke fritt seg imellom og at jeg som forsker fungerer mer som møteleder (Bloor et al 2002). Men i tillegg til å ha en rolle som møteleder vil jeg være en aktiv element i gruppene. Dette kalles et aktivt intervju (Holstein og Gubrium 1995). Ved at informantene og forsker samarbeider, konstruerer de aktivt sammen en fortelling og dens mening. Dette innebærer et konstruksjonistisk perspektiv på forskningen. Hvilket innebærer at mening er sosialt konstruert. Kunnskap er i seg selv et produkt som fremkommer gjennom interaksjon (Holstein og Gubrium, 1995, s.3). Forskeren skal gjennom aktivt intervjuing ikke være en passiv observatør i samtalen, men en aktiv samtalepartner som skape mening til fortellinger sammen med informantene.

Samtalene vil ta utgangspunkt i resultatene fra den kvantitative undersøkelsen.  Analysen herfra vil kunne vise mulige sammenheng mellom skam, skyld, likegyldighet og stolthet. Den vil kunne si noe om utbredelse av tilbøyelighet til å ha disse følelsene. Men den kvantitative undersøkelsen vil ikke si noe om hva skam betyr og alvorlighetsgrad. Det er her den kvalitative undersøkelsen begynner. Jeg ønsker at informantene skal gi begrepet mening gjennom skam fortellinger gjennom samtale med andre informanter og forsker.

Samtalene vil bli tatt opp på digital video og bearbeidet i dataprogrammet Adobe Premiere 1.5, som er et editeringsprogram for digital film. Her vil data fra samtalene bli organisert i like kategorier som ennå ikke er bestemt. Informasjon som ikke er aktuell for undersøkelsen vil bli tatt med i det redigerte produktet. Etter redigering vil det som er igjen på filmen bli transkribert til et Words dokument. Dette dokumentet vil igjen bli overført til dataprogrammet NUD*IST for videre behandling og analyse.

Jeg har foretatt en pilotundersøkelsen med å bruke denne metoden blant tre høgskolestudenter,  to gutter og en jente. Dette for å øve på samtale situasjonen i en basisgruppe. Det jeg erfarte veldig tidlig var hvor lett det var å gå inn i den tradisjonelle utspørrer rolle i stedet for å være katalysator for en åpen samtale. Jeg merket at informantene oppfattet skam som vanskelig å snakke om. Skyld var det noe enklere å samtale omkring. En av gutten sier for eksempel at:

”…når jeg tenker på meg selv så tror jeg ikke at jeg føler skam. Jeg har aldri tenkt at

jeg føler skam. Jeg har mer skyldfølelse. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har tenkt at nå føler jeg skam og at nå er jeg skamfull. For meg er skam liksom litt gammeldags begrep. Men jeg burde kanskje følt skam. For meg er det mer skyldfølelse.”

Samtalen utviklet seg imidlertid slik at informantene hjalp hverandre til å finne frem til skam erfaringer og hvordan skammen blir forkroppsliggjort. Jenta i gruppen fortalte en historie hvor hun var på et offentlig kontor med sin mor da hun var barn og kjente hvordan hun skammet seg og moren da hun søkte om hjelp. Skammen hun følte ble en klump i magen.

”Det blir for det meste klumper i magen. Jeg kjenner den som en klump i magen (ler)

den ligger der og uff… skam. Den er tung og så synker den.”

Denne klumpen kjente hun som barn, og hun kjenner den ennå. Et lite utdrag fra samtalen med henne om dette møte med et offentlig kontor var slik:

SM:     … Og da kjente jeg at klumpen bare plump (hun peker med finger på magen og så oppover mot halsen).

K:        Kan du kjenne den klumpen der ennå? Eller er den blitt borte?

SM:     Nei. Jeg kjenner den ennå.

K:        Når du forteller historien kan du fortsatt kjenne den?

SM:     Ja.

K:        Så lenge etterpå?

SM:     Ja, men ikke like intenst (ler).

Når hun beskriver denne klumpen slik, beskriver hun indirekte hennes forkroppsliggjorte skam. At hun kommer denne historien åpner for at den andre gutten også kommer med en skamhistorie fra barndommen:

A:        Ja. (Vanskelig å høre) Jeg har et minne fra da jeg var barn. Jeg lekte på fjellet der vi bodde. Jeg måtte på do. Så bæsjet jeg på fjellet. Så løp søsteren min inn til mamma og fortalte dette. Da følte jeg meg flau også det jeg tenker på som skamfull.

K:        Var det skamfullt å bæsje på fjellet eller når søsteren din sa ifra til moren din?

A:        Det var skamfullt når mamma gikk ut for å ta opp bæsjen min fra fjellet.

K:        Å ja. Men ikke det å gjøre fra seg ute i skogen?

A:        Nei det er ikke det jeg husker som en skamfølelse. (Stemmen blir svak og utydelig).

K:        Sa hun noe?

A:        Nei ikke som jeg husker. Jeg husker bare at jeg fikk en vond følelse. (Kan ikke høre hva han sier). Når jeg husker tilbake kjenner jeg at det sitter igjen som et stikk i brystkassa.

K:        Som et stikk i brystkassa?

A:        Ja. Og sånn gjør jeg ikke noe mer.

K:        I hjertet?

A:        Her i siden (peker på siden rett under venstre arm, i hjerte regionen).

K:        I hjerteregionen?

A:        Ja.

K:        Der kjenner du et stikk.

A:        Ja.

K:        Og så virker dette på den måten at du ikke gjør det igjen.

A:        Nei. Har ikke gjort det igjen.

K:        Det virker som om en slik skamerfaring kan virke styrene på vår atferd?

A:        Ja. (Sier noe men det var svakt og kom ikke med på opptaket)

Han beskriver skammen som et forkroppsliggjort stikk i brystet, i hjerteregionen. Tilslutt ble den første gutten, som sa at han ikke kunne huske at han kjente skam, utfordret på å komme med en skamerfaring. Han valgte i stedet å fortelle en skyldhistorie.

K:        Har du en sånn skamerfaring som du kan dele med oss?

S:         Ja jeg har prøvd å tenke men jeg tenkte ikke at jeg kjente skam da, men mer skyldfølelse. Men det kan være at min begrepsforståelse er sånn. Nei, det var utenfor skolen her stod vi en gjeng og snakket om en annen person som ikke var tilstede. Jeg hadde noen meninger om den personen. Det var nesten baksnakking. Jeg var nok den som uttalte meg klarest. Helt til jeg snur meg og da står den person vi snakket om en halv meter bak meg. Da er man ikke høy i hatten.

K:        Hva følte du da?

S:         Da tror jeg nok at jeg følte skam. Jo, det gjorde jeg.

K:        Hvordan følte du det?

S:         Nei, det går på det at det går an å være så dum og snakke sånn. Ja. Men jeg følte også skam i forhold til at det går an å vær litt ondsinnet rett og slett. At det går an å være ondskapsfull. Det tror jeg nok at jeg følte litt skam over. Ja. Om det var omgivelsene eller atmosfæren eller de andre rundt og du vil fremheve deg selv som får deg til å være ondskapsfull, det vet jeg ikke, men jeg følte litt skam. At jeg var i stand til å være ondsinnet rett og slett.

K:        Var det det at du viste en del av deg selv utad som du ikke ville? Ondsinnethet er ikke positivt i ditt selvbevissthet.

S:         Ja.

Samtalen viser at han ville fortelle en skyldhistorie, men etterhvert som han fortalte historien reflekterte over hva han kjente og kunne kalle det skam. Han hadde visst en side av seg selv som han skammet seg over. Han beskriver skammen som å ikke være seg høy i hatten.

            De tre informantene viser her et lite eksempel på verdien av samtalen i en fokusgruppe. De snakker sammen om vanskelige erfaringer og ved at den ene åpner seg, blir det lettere for de andre å følge etter. De beskriver tre svært ulike erfaringer, men deres beskrivelser av skammen viser likevel sider av skammen alvor. Skammen angår hele personen og er ikke bare knyttet til en handling man kan unnskylde seg for.

           

Oppsummering        

Det å anvende disse tre metodene sammen har til hensikt å fungere som en metode-tiangulering. Det vil si at jeg ønsker å bruke tre ulike metoder for å belyse samme fenomen. Resultatene fra hver metode vil står hver for seg, men målet vil være å sy dem sammen til et helhetsbilde. Den historisk-hermeneutiske metoden danner en ramme som viser begrepets betydning som tradisjonsbærer siden den gamle hellas og frem til i dag. Denne analysen vil kunne forklare noe av årsaken til den betydningen vi gir begrepet skam i vår tid.  Den kvantitative metoden vil kunne si noe om utbredelsen av og en mulig statistiske mellom skam, skyld, likegyldighet og stolthet. Tilslutt vil den kvalitative metoden gi begrepet skam en mening gjennom skamfortellinger. Bildet som disse analysene gir vil kunne danne et grunnlag for å vurdere definisjonen av skam som jeg har foretatt her i et lytt lys. Undersøkelsen vil være et viktig bidrag til å kunne sette ord på skammen og på den måten være til hjelp for dem som strever med å sette ord på denne følelsen i hverdagen. 

Litteratur

Benedict, Ruth, 1946. The Chrysanthemum and the Sword. New York: Houghton Mifflin.

Bloor, Michael, Jane Frankland, Michelle Thomas og Kate Robson, 2001. Focus Groups in

Social Research. London: SAGE.

Cairns, Douglas L., 2002. Aidos. The Psychology and Ethics of Honour and Shame in Ancient

Greek Litterature. Oxford: Clarendon Press

Cooley, Charles H., 1922. Human Nature and the Social Order. New York: Scriber`s.

Ekman, Paul, W. Friesen, and Phoebe Ellsworth, 1972. Emotion in the Human Face. New

York: Oxford University Press.

Elias, Nobert, 1978, 1982, 1983. The Civilizing Process, volumes 1-3. New York: Pantheon.

Elias, Nobert, 1996. The Germans. Cambridge: Polity.

Elias, Norbert and John Scotson, 1965. The Established and the Outsiders. London: Frank

Cass.

Erikson, Erik, 1950. Childhood and Society. New York: Norton.

Freud, Sigmund, [1900] The Interpretation of Dreams. London: Hogarth Press

Freud, Sigmund and J. Breuer, [1895] 1966. Studies on Hysteria. New York: Avon.

Goffman, Erving, 1959. The Presentation of Self in Everyday Life. New York: Anchor.

Goffman, Evring, 1963. Stigma. Englewood Cliffs: Prentice-Hall.

Goffman, Erving, 1967. Interation Rituals: Essays on face-to-face behavior. New York:

Anchor.

Gottman, J., 1979. Marital Interaction. New York: Academic Press.

Hochschild, A., 1983. The Managed Heart. Berkeley: University of California Press.

Holstein, James A. og Jaber F. Gubrium, 1995. The Active Interview. Thousand Oaks: SAGE.

Katz, Jack, 1999. How Emotions Work. Chicago: University of Chicago Press.

Kaufman, Gershen, 1989. The Psychology of Shame. New York: Springer.

Lewis, Helen B., 1971. Shame and Guilt in Neurosis. New York: International Universities

Press.

Lynd, Helen M., 1961. On Shame and the Search for Identity. New York: Science Editions.

Mead, George H., 1934. Mind, Self, and Society. Chicago: University of Chicago Press.

Nathanson, Donald, 1992. Shame and Pride. New York: Norton.

Pallant, Julie, 2005. SPSS, Survival manual. Chicago, Open University Press.

Retzinger, Suzanne, 1991. Violent Emotions. Newbury Park: Sage.

Retzinger, Suzanne, 1995. Identifying Shame and Anger in Discourse, in American

Behavioral Scientist nr 38/1995, pp 541-559.

Scheff; Thomas J., 1966. Being Mentally Ill – A Sociological Theory. Aldine.

Scheff, Thomas, J., 1988. Shame and Conformity: The Deference-Emotion System, i

tidsskriftet American Sociological Review, nr.2/1988, s. 395-406.

Scheff, Thomas J., 1990. Microsociology. Discourse, Emotion, and Social Structure. Chicago:

The University of Chicago Press.

Scheff, Thomas J., 1992. Discovering Sociology, i tidsskriftet Teaching Sociology, nr.

20/1992, s.248-253.

Scheff, Thomas J., 1993. Toward a social psychological theory of mind and consciousness, i

tidsskriftet Social Research, nr 1/1993, s.171-196.

Scheff, Thomas J., 1995. Shame and Related Emotions: An Overview, I tidsskriftet American

Behavioral Scientist, nr. 8/1995, s. 1953-1059.

Scheff, Thomas J., 1997. Emotions, the social bonds, and human reality, part/whole analysis.

Santa Barbara: University of California Press.

Scheff, Thomas, J., 2001. Shame and Community: Social Components in Depression, I

tidsskriftet Psychiatry, nr.3/2001, s. 212-224.

Scheff, Thomas J., 2003. Shame in Self and Society, i tidsskriftet Symbolic Interaction, nr.

2/2003, s. 239-262.

Scheff, Thomas J. og Suzanne M. Retzinger (2001). Emotions and Violence. Shame and Rage

in Destructive Conflicts. Massachusetts: Lexington Books.

Tangney, June Price og Ronda L. Dearing, 2002. Shame and Guilt. New York: The Guilford

Press.

Thoits, P., 1985. Self-Labeling Processes in Mental Illness: The Role of Emotional Deviance I

tidsskriftet American Journal of Sociology, nr.91, side 221-248.

Tomkins, Silvan, 1963. Affect, Imagery, Consciousness, volume 2. New York: Springer.

Ulleberg, Pål og Hilmar Nordvik, 2001. Faktoranalyse. Innføring i faktorteori og

faktoranalyse. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.