Pilegrimsreisen Dag 1: St. Jean Pied de Port - Roncesvalles

Jeg la 5 euro i en kopp på kjøkkent på pilegrims herberget i St. Jean Pied de Port da jeg dro derfra kl.07.00. På dette herberget var det ingen fast overnattingspris, Her kunne man bare betale det man ønsket. Jeg spurte de andre på rommet og de sa at 5 euro er vanlig å betale på slike steder. Overnattingen var utmerket. Vi var fire personer i en sovesal hvor det var plass til 20. Frokost hadde jeg ikke fått kjøpt inn dagen før og håpte på å finne et sted jeg kunne kjøpe litt mat på vei opp Pyreneene. Da lærte jeg det. Det er lurt å kjøpe inn proviant for forkost og lunsj kvelden før neste etappe. Det eneste jeg hadde med meg i sekken var en flaske med vann.

Det å vandre oppover Pyreenene hadde jeg lest var som å berøre himmelen. En fantastisk natur og utsikt ventet på meg. Men så skjer det uventete. Idag er det striregn og tåke. Jeg dro på meg min poncho (dette er bare et must å ha med seg) slik at den dekket fint både meg og ryggsekken. På med hatten og avgårde i regnværet.

Jada, jeg smiler på et vis. Et litt skuffet smil. Jeg hadde forventet storslått natur og fantastisk utsikt, og her går jeg og trasker i regnvær. Så gikk jeg og grublet på vei ut av St.Jean de Pied de Port og oppover fjellsidene -at mine forventninger var jo også å oppsøke nettopp det uventede og de spontane. Her fikk jeg det jeg søkte. Da var det ikke så vert likevel da. Noen kilometer oppover fjellsiden kom jeg til en liten landsby som het Untto. Her fant jeg en landhandle og fikk kjøpt et lite brød, litt ost og tomater. Da var dagen reddet hva gjelder mat. Jeg elsker gode tomater. De vi får i Norge i løpet av vinteren synes jeg smaker pyton, og gledet meg til å spise store, saftige solmodne tomater. Tomatene her er DIGRE. En tomat er et måttid i deg selv.

Veien jeg går fra St.Jean Pied de Port og inn i Spania er kjent under navnet Napoleons vei, eller som de sier i Frankrike: Route de Napolean et du Marechal Harispe . Veien har fått dette navnet fordi general Sault valgte nettopp denne ruten da han med sin hær i 1807 invaderte Spania.Pyreenene er noe av det villeste fjell landskap i Europa, men akkurat denne ruten fra Frankrike til Spania er nok den enkleste veien. Men likevel merker jeg at det er bratt. Stigningen er fra 200 moh i St. Jean de Pied de Port og opp til 1500 moh på de høyeste i løpet av 20 km. Så går det nedover igjen på den spanske siden til 1000 moh. Så dagens etappe er mye opppver og så nedover. Enkelt og greit.

Vei og vei fru Blom. Det er rett og slett en sauesti i lange strekninger. Og stiene er mange her. De går på kryss og tvers. Hvordan skal jeg kunne vite hvilken sti er for mennesker og hvilke er for sauer?

Det er ikke verre enn at jeg hele tiden må være på utkikk etter disse gule pilene. Dette er piler jeg skal følge i 800 km. De er håndmalte og finnes på steiner, trær, husvegger, ja overalt. Dette gjør hele turen fantastisk enkelt og litt spennende. Men selv om det er piler overalt og på de merkverdigste stedene, klarte jeg å forville meg litt i tåkeheimen over Pyrineene. Jeg møtte heldigvis to unge spanioler som var på perm fra militæret som vandret over fjellet og jeg holdt følge dem dem frem til stien begynte å gå nedover igjen og inn i Spania. Hyggelig og bilde gutter som sang spanske viser mens vi gikk. De forstod ikke engelsk, men vi forstod hverandre likevel.

Saustien gikk etterhvert over til en vei som førte meg inn i en eventyrskog. Denne veien kunne jeg følge helt inn til dagens mål, den spanske landsbyen Roncesvalles. Jeg var søkkvåt, sulten og sliten etter å ha gått nesten 25 km i Pyreenene og min første tanke var å finne et sted å overnatte. Jeg oppsøkte derfor det gamle klosteret. Jeg tenkte at dette måtte være et flott sted for en pilegrim å overnatte.

Men det viste seg at dette fabelaktige klosteret fra 1600 tallet var blitt bygget om til hotel av meget høy klasse. Våt og kald som jeg var, takket jeg ja til det eneste rommet de hadde ledig, en suite i øverste etage til 50 euro for en natt. Jeg dusjet i varmt vann i 1/2 time og hang mitt våte tøy opp til tørk rundt omkring i hele suiten. Jeg følte meg litt lurt fordi jeg betalte så mye for en overnatting på det jeg trodde var et kloster. Men jeg var blitt tørr og varm. Ut på kvelden gikk jeg ut for å spise. og da så jeg at rett ved siden av "klosteret" lå pilegrimsherberget hvor jeg kunne ha overnattet for 5 euro. Jeg bestemte meg for å undersøke bedre neste gang og ikke ta det første og beste som jeg så. Jeg fant et spisested og spurte kelneren om de hadde mat til redusert pris for pilegrimer. Han forstod tydeligvis ikke hva jeg sa fordi han begynte å si "Si" lenge før jeg hadde begynt å spørre. Han førte med til et lekkert bord og jeg sa at jeg ønsket fisk, og gjorde et fiskesvømmende bevegelse med hånden. "No problemo", jeg fikk fisk. Nydelig vill fjellørret, nykokte poteter, grønnsaker og et lite glass med rødvin. Dette kostet meg nesten 30 euro. Jeg følte meg litt lurt igjen. Det var noe med denne pilegrimsreisen som begynte å ligne mer og mer på en 6-stjernes turistreise for pengesterke utlendinger. Det var ikke dette jeg ønsket ut av min tur, og jeg måtte skjerpe meg. Det er ingenting galt at noen tjener penger på pilegimene underveis, men jeg søker noe annet. Jeg måtte fokusere sterkere på å finne det jeg søkte på denne turen. Jeg fant noe av det jeg lette etter på sauestiene over Pyreenene i regnværet. Jeg ble overrasket over været og de smale stiene. Jeg hadde ingen fantastisk utsikt over den ville fjellheimen jeg vandret i pga tåken, og jeg gikk meg vill flere ganger. Jeg møtte det uventede og delte store deler av dagens reise sammen med to flotte spanioler som virkelig gjorde dagen til noe spesielt. Det ante meg at dersom jeg skulle finne det jeg søkte etter, så måtte jeg søke det både gjennom egne refleksjoner mens jeg gikk alene og i samværet med mennesker jeg møtte underveis. Da jeg la meg i en seng skapt for paven selv, gledet jeg meg til neste dag på min pilegrimsreise.