Pilegrimsreisen Dag 16: Castrajeriz - Fromista

Jeg har nå tilbakelagt omkring 340 kilometer på min pilegrimsreise og brukt 15 dager. Jeg måtte hvile 2 av disse dagene pga en begynnende ankelbetennelse. I gjennomsnitt har jeg gått omkring 25 kilometer hver dag. Jeg er ennå ikke halvveis på min vandring. Flyet tilbake til Norge går om 19 dager. Innen da må jeg har lagt bak meg 460 kilometer til. Jeg regner ut at det er omkring 25 kilometer hver dag i snitt, det samme som jeg har klart til nå. Tiltross forat jeg måtte hvile 2 dager, ser det ut til at jeg kan klare å komme til Santiago de Compostella etter planen. Men da må jeg ikke bli syk og holde samme tempo som nå.

Ut av Castrajeriz går jeg sammen med en flokk andre pilegrimer. Vi følger en gammel romersk vei og krysser elven Ordilla. Vi ser at her holder man på med en stor arkeologisk utgravning. Det er en gammel bro fra middelalderen som graves frem. Det er frodig og grønt rundt elven denne tidlige morgenstunden. Ville blomster, noen trar og vann i elven. Så går veien oppover til nesten 1000 m.o.h. Nokså bratt oppover også. Men utsikten på toppen er fantastisk. En romersk vaktpost her kunne se fienden kommer i god tid herfra. Her er noen bilder som viser den øde strekningen jeg vandrer på i hele dag. Jeg tror bildene taler for seg selv. Stillheten fortsetter å råde i hele dag og det er ensomt å gå her. Jeg konfronteres stadig med meg selv på denne øde strekningen.

Jeg vandrer forbi landsbyene Puente Fitero,  Itero de la Vega og Boadella del Camino idag. Alle tre virker utdødd. Det er ikke så mye mer å si. Jeg ser nesten ikke mennesker i noen av landsbyene og det er lite med mennesker på veien jeg vandrer. Så kommer jeg tilslutt til Frómista etter 25 kilometer med vandring. Her skal jeg overnatte. Landsbyen var opprinnelig dannet som leirplass for en keltisk stamme som bodde her før romerne overtok området og gjorde stedet til en romersk by. Romerne kalte byen for Frumentum, et navn som viser til et stor overflod av korn som var i området dengang. Byen ble erobret av maurene i det 8.århundre og tilbakeerobret i det 10.århundre. Det landsbyen er mest kjent idag er den romanske kirken San Martin som er her. Kirken var opprinnelig en del av et kloster som ble opprettet i 1066 men som senere er blitt revet ned. Kirken kalles for en treskibskirke og har to runde tårn ved inngangen. Det er mektig å se dette synet i et område som ellers preges av å være så uendelig øde og forlatt. 

Rett ved siden av kirken er det et overnattingssted som jeg tar inn på. Stedet var tidligere et gamlet pilegrimshospital. Veldig enkle overnattingsforhold og vi som overnatter her bor trangt i køyesenger som ligger tett inntil hverandre. Slike forhold gjør det ihvertfall enkelt å komme i prat med andre pilegrimer. Jeg blir godt kjent med en ung mann fra Tyskland som går pilegrimsvandingen fordi han er nylig skilt fra sin kone og opplever meningsløshet i livet som arbeidsledig, ung og skilt. Han håper på å finne en ny retning i livet på hans pilegrimsvandring. Vi vandrer litt rundt i Frómista sammen og spiser en enkel middag. Han har mye å fortelle og strever tydligvis med livet. Han synes det hjelper å få livet i Tyskland på avstand og bare gå. Her på pilegrimsreisen vet han hvor veien går og han har et mål i livet, Santiago de Compostella. Jeg lytter og ser at det er mange grunner for å gå denne vandringen. Han har ikke noen religøse grunn for å gå her. For han er det ren terapi for å finne seg selv igjen og for selvtilliten tilbake slik at han igjen våger å tro på livet. Det gjør inntrykk å snakke med ham.