Dagens strekning følger en vei som er like rett som en linjal. Den opprinnelige pilegrimsveien jeg burde ha fulgt idag er desverre gjort om til en del av kornåkeren som ligger 2-300 meter vedsiden av den nye pilegrimsveien. Den gamle veien er dessverre ikke tatt var på. Den nye veien er likevel meget behagelig å gå på, selv om den følger en trafikert vei. Den ligner mer på en moderne gang og sykkelsti. Det er ikke en øde vandring som venter meg idag, selv om ensomheten fortsatt er der.
Jeg vandrer forbi flere landsbyer idag. Den første jeg kommer til heter Población de Campos. Her lå tidligere hovedkontoret for Johanitterordenen og like før landsbyen kommer jeg til en vakker liten kapell (San Miquel) fra 1300. Jeg går over elven Ucieza og bare følger en rette pilegrimsveien videre. Da kommer jeg til Revenga de Campos. Denne landsbyen er fra år 1000. Lite (ingenting) egentlig å se her så jeg vandrer raskt videre. Neste landsby idag er Villarmentero de Campos. Det eneste jeg husker fra denne landsbyen er at jeg fant en benk her hvor jeg kunne hvile meg litt.
Deretter må jeg gå i nesten 15 km før jeg kommer til Villalcázar de Sirga. Her besøker jeg Santa Maria la Blanca kirken som er mektig flott. Kirken ble påbegynt i romansk stil men avsluttet i gotisk stil. Særlig inngangen er fantastisk med sine mange skulturer og ligner litt på Trondheims katedralen i mini format.
Etter en velfortjent matpause her, går det igjen strake veien til Carrión de los Condes. Dette har i flere hundre år vært et hovedstoppested for pilegrimer. På 1500-tallet var det 4 pilegrimssykehus her, i tillegg til fem klostre. Nå er det bare et kloster igjen og den har jeg tenkt å overnatte på inatt. Et skikkelig kloster med nonner og greier. Klosteret ligger like ved Santa Maria kirken og nonnene her kaller seg for Klarissasøstrene. De lever i klausur, som betyr at de murer seg helt inne. De snakker ikke med fremmede i det hele tatt, og går ikke utenfor klosterets tykke murer.
Vi kan se dem, spesielt under gudstjenesten i Santa Maria kirken, men det er en skikkelig solid metall gjerde mellom oss og de holder seg på god avstand. Deres orden er en sidegren til Fransiskanerordenen, og deres navn betyr ogs Klara av Assisi. Det var Frans selv som lagde regnler for Klarissasøstrene i 1224. Det er en stor og mektig kloster jeg går inn i og ber om å få et rom for natten.
Forholdene er meget enkle og jeg får virkelig følelsen av å bo på et kloster. rene linjer, stillhet, lite lys, små rom, tykke vegger med gitter på vinduene. Jeg bor på et rom sammen med tre andre. Det er en andaktsstemning mellom oss. Vi snakker lavt sammen for ikke å ødelegge stemningen som klosteret gir oss.
Dagens strekning følger en vei som er like rett som en linjal. Den opprinnelige pilegrimsveien jeg burde ha fulgt idag er desverre gjort om til en del av kornåkeren som ligger 2-300 meter vedsiden av den nye pilegrimsveien. Den gamle veien er dessverre ikke tatt var på. Den nye veien er likevel meget behagelig å gå på, selv om den følger en trafikert vei. Den ligner mer på en moderne gang og sykkelsti. Det er ikke en øde vandring som venter meg idag, selv om ensomheten fortsatt er der. 
Jeg vandrer forbi flere landsbyer idag. Den første jeg kommer til heter Población de Campos. Her lå tidligere hovedkontoret for Johanitterordenen og like før landsbyen kommer jeg til en vakker liten kapell (San Miquel) fra 1300. Jeg går over elven Ucieza og bare følger en rette pilegrimsveien videre. Da kommer jeg til Revenga de Campos. Denne landsbyen er fra år 1000. Lite (ingenting) egentlig å se her så jeg vandrer raskt videre. Neste landsby idag er Villarmentero de Campos. Det eneste jeg husker fra denne landsbyen er at jeg fant en benk her hvor jeg kunne hvile meg litt.
Deretter må jeg gå i nesten 15 km før jeg kommer til Villalcázar de Sirga. Her besøker jeg Santa Maria la Blanca kirken som er mektig flott. Kirken ble påbegynt i romansk stil men avsluttet i gotisk stil. Særlig inngangen er fantastisk med sine mange skulturer og ligner litt på Trondheims katedralen i mini format.
Etter en velfortjent matpause her, går det igjen strake veien til Carrión de los Condes. Dette har i flere hundre år vært et hovedstoppested for pilegrimer. På 1500-tallet var det 4 pilegrimssykehus her, i tillegg til fem klostre. Nå er det bare et kloster igjen og den har jeg tenkt å overnatte på inatt. Et skikkelig kloster med nonner og greier. Klosteret ligger like ved Santa Maria kirken og nonnene her kaller seg for Klarissasøstrene. De lever i klausur, som betyr at de murer seg helt inne. De snakker ikke med fremmede i det hele tatt, og går ikke utenfor klosterets tykke murer.
Vi kan se dem, spesielt under gudstjenesten i Santa Maria kirken, men det er en skikkelig solid metall gjerde mellom oss og de holder seg på god avstand. Deres orden er en sidegren til Fransiskanerordenen, og deres navn betyr ogs Klara av Assisi. Det var Frans selv som lagde regnler for Klarissasøstrene i 1224. Det er en stor og mektig kloster jeg går inn i og ber om å få et rom for natten.
Forholdene er meget enkle og jeg får virkelig følelsen av å bo på et kloster. rene linjer, stillhet, lite lys, små rom, tykke vegger med gitter på vinduene. Jeg bor på et rom sammen med tre andre. Det er en andaktsstemning mellom oss. Vi snakker lavt sammen for ikke å ødelegge stemningen som klosteret gir oss. 
No comments:
Post a Comment