Pilegrimsreisen Dag 18: Corrión de los Condes - Sahagún

Dag 18 blir en lang vandringsdag på 40 kilometer. Igår ble det i underkant av 20 kilometer fordi jeg ville få med meg en overnatting hos Klarissasøstrene. Tror det er den beste overnattingen til nå. Enkelt, reint, praktisk, men først og fremst veldig stemningsfullt. Jeg begynner dagens vandring full av inntrykk og tenker spesielt på betydningen av å finne stillheten i mitt liv. Mitt liv er fullt av støy, ikke minst støy som jeg selv lager. Hvis jeg kan være mer stille da kan jeg kanskje være mer oppmerksom på de små finessene rundt meg. Og det er gjerne i alt det som er smått at man finner lykke. Jeg vandrer og legger i større grad merke til fargen på blomstene rundt meg, vinden som stryker mitt kinn, en sommerfugl som setter seg på hatten min, og så tillater jeg meg selv å være lykkelig over disse små hendelsene.

Det er behagelig å gå de første kilometrene langs hovedveien N-120. Så blir det en lang, lang strekning med kornåkre på alle sider av meg. Det er flatt som en pannekake, ikke skygge, lite vind, og sola steker. Ensformigheten gir anledning til å fortsette med det jeg begynte dagen med, nemlig å øve meg på å være stille og la omgivelsene tale til meg. Jeg ikke bare ser bedre, men jeg lukter bedre også. Duftene fra blomstene og kornet som fyller luften blir som et symfoniorkester. Jeg går i nesten 20 km før jeg kommer til første landsby idag. Jeg har tre flasker med vann med meg og det var litt for lite. Jeg så ingen vannposter på denne strekningen og ingen butikker eller bensinstasjoner. Den første landsbyen heter Calzadilla de la Cueza. Mange pilegrimer kjenner seg utkjørt etter disse 20 kilometrene og stopper for å overnatte i denne landsbyen. Jeg stopper i hvertfall opp her og tar en lang pause hvor jeg tar av meg skoene, drikker mye vann og spiser medbrakt brød med tomater på.

Etter pausen går jeg 6-7 km til før jeg krysser elven La Cueza og kommer til landsbyen Lédigos. Her lever alle av landbruk og alle lever i små yndige hvitkalkede hus. Etter ytterligere 4-5 km kommer jeg til en lignende liten landsby som heter Terradillos de Templarios. Navnet gir grunn til å tenke på tempelridderne men det er aldri funnet spor etter dem her. Den lille kirken her er fra 1300-tallet.

Jeg er ikke ferdig med dagens vandring ennå, og går videre etter en liten pause i denne sjarmerende lille landsbyen. Fyller vannflaskene, kjøper med meg noe frukt og nøtter for å kose meg med resten av dagen mens jeg går. Det er ikke flere forretninger før jeg kommer til Sahagún sier de i den lokale butikken her. Det er nesten 15 km igjen før jeg kommer dit. Jeg kommer til Moratinos etter bare noen få km. Denne lille landsbyen var kjent for å være en landsby hvor kristne og muslimer levde i fred med hverandre allerede i år 955. Landsbyen har idag verken landhandel eller andre butikker. Bare en liten samling med beskjedende hus. Etter enda noen km kommer jeg til San Nicolás del Real Camino. Landsbyen markerer slutten på provinen Palencia som jeg har vandret i en stund nå. Etter to timer til med vandring på en behagelig sti kommer jeg til den første byen i León provinsen, Sahagún. Her finner jeg fort et kommunalt drevet herberge i den ombygde Trinidadkirken, betaler 5 euro for natten og får mitt pilegrimspass stemplet. Det er plass til 100 pilegrimer her, og heldigvis blir det ikke halvfullt her inatt. Her er god plass, gode dusjer, og et stort kjøkken. Etter 40 km er jeg bra sliten. Jeg dusjer lenge og steller føtene mine. De ser bra ut. Såret jeg hadde under venstre fot er nesten grodd helt igjen og anklene er smertefrie. Dette lover godt. Tror nesten jeg begynner å komme i mitt livs form. Jeg er litt stolt av å ha tilbakelagt så pass mange kilometer på en dag. Det som imidlertid sliter over tid er at det er lange strekninger hver eneste dag. Dersom du som leser mine skildringer får lyst til å "gå i mine fotspor", tren jevnlig hjemme på forhånd med lange turer hver dag i en periode. Det er stor forskjell på å gå 25 km en gang enn å gå 25 km 30 ganger etter hverandre. Det som er hverdagen på pilegrimsreisen er å gå, spise/drikke og hvile. Livet er svært så enkelt. Og dette enkle livet tiltaler meg bare mer og mer. Hva trenger vi alt det andre i hverdagen til. Med 10 kilo på ryggen har jeg alt jeg trenger for å overleve. Jeg har godt av denne påminnelsen i livet mitt.