Pilegrimsreisen dag 0: Sandefjord - St.Jean Pied de Port

Da begynner reisen for ordentlig. Med ryggsekken inn på flyet på Sandefjord Lufthavn, Torp, går turen til Gatwick flyplass i London. Derfra går reisen til Biarritz i Frankrike. Flyplassen her heter Aerodrome de Biarritz - Anglet Bayonne. Utsikten fra flyet over Biarritz fikk meg til å få lyst til å besøke denne turist byen ved en annen anledning. Beliggenheten ved havet så utrolig sjarmerende ut. Jeg haster ut av flyet og siden jeg ikke har bagasje å hente er jeg første mann til drosjekøen. Jeg skulle til togstasjonen i Bayonne. Jeg kunne ha tatt bussen og spart mye penger, men jeg hadde hast og ville komme igang med reisen så fort som mulig. Det kostet meg 30 euro å komme til togstasjonen. Der bestilte jeg togbillett til St.Jean Pied de Port, som ikke gikk før om 6 timer. Rastløst gikk jeg over elven Nive eller Adour (disse elvene møtes i Bayonne) og tilbrakte ventetiden med å gå rundt i sentrum.

Det viste seg at dette var en fantastisk vakker by å gå rundt i. Byen, som jeg blant lærte at bajonett er oppkalt etter, har cirka 40.000 innbyggere og har mange historiske steder å besøke. Jeg benyttet anledningen til å kjøpe neglsaks, negl fil og plaster mens jeg til stadighet så på klokken som gikk så altfor seint. Nå måtte turen snart komme igang.

Ut på ettermidagen kunne jeg endelig sette meg på et nostalgsk lite tog som skulle frakte meg til reisens startpunkt, St. Jean Pied de Port. Toget hadde en topfart på 50 km/t mens den snodde seg langs elven Nive gjennom den franske baskerdalen. Jeg fikk øye på flere mennesker som lignet meg på toget. Rastløse mennesker med ryggsekk og fjellsko. Noen hadde en vakker stav med deg og andre turstaver så jeg. Hva skulle de være gode for tenkte jeg. Bare pyser går med turstaver, hihi, jeg skulle klare meg uten slike hjelpemidler. Vi satt på toget i flere timer og så vekselsvis på hverandre og ut av vinduet på den vakre franske naturen. Skolebarn kom på og gikk av toget underveis, og gjorde turen underholdende med både sang og lek.

Ut på kvelden var jeg fremme ved St.Jean Pied de Port. Endelig. Her likte meg straks jeg gikk av toget og spaserte med sekken på ryggen inn i byen. Mitt første mål var å forsøke å finne et registeringskontor for pilegrimer og få mitt pilegrimspass . Dette er et dokument som bekrefter meg som pilegrim på reisen og må stemples underveis av godkjente overnattingssteder. Deretter fant jeg et overnattingssted for pilegrimer.

 Her traff jeg en mann fra Canada og en mor og datter fra Sverige. Mannen fra Canada var egentlig på leting etter franske slektninger i området, men skulle benytte anledningen til å gå litt av pilegimsveien når han først var her. De to svenske kvinnene skulle like langt som meg, men var usikker på om de klarte det på de tre ukene de hadde til rådighet. Dersom de fikk dårlig tid, ville de ta buss en lengre strekning for å rekke frem til målet. Mannen fra Canada spurte oss hvor vi var fra. Jeg kom fra Norge sa jeg og de to kvinnene sa de kom fra Sverige. Da har dere også reist mangt allerede sa mannen. Jeg stusset litt. Var reisen min begynt allerede? Planen min var at den skulle begynne imorgen. Dette er dag 0. Jeg har reist på min pilegrimsvandring i en dag allerede og gått glipp av det. Reisen begynnte da jeg dro hjemmefra. Jeg hadde allerede reist langt. Med disse småfilosofiske tanker fant jeg frem til en taverna hvor det stod middag til pilegrimer til redusert pris på en plakatt utenfor. Jøss, hva slags service er dette?

Dette fikk jeg for 8 euro sammen med en flaske vin og en karaffel med vann. En stor porsjon bayonneskinke (selvsagt, jeg var jo fortsatt i Bayonne området), pommes frites, salat, og brød. Jeg fikk vite at det er en tradisjon langs hele Camino Frances (den franske ruten) at pilegimer skal få tilbud om reduserte priser både på mat og overnatting. Slik har det vært i hundrevis av år. Jeg lente meg tilbake i stolen og begynte å finne roen og forstod at reisen hadde begynt før jeg var klar over det.