En pilegimsreise

Da jeg var ferdig med å skrive min PhD avhandling våren 2009 og det var bestemt at jeg skulle disputere høsten 2009, bestemte jeg meg for å bruke en god måned for å få mange inntrykk fra disse årene litt på avstand ved å gå en pilegrimsvanding til Santiago de Compostella i Spania. Jeg hadde skrevet en avhandling om skam og seksuelle overgrep. Det var et tungt tema, det var mange tuinge samtaler, det var tungt å skrive, ja - det var mye som var tungt. Jeg kjente at jeg hadde mye som var tungt som jeg ønsket å legge fra meg på denne reisen. Selvterapi? Kanskje. Jeg kjente ihvertfall veldig sterkt at dette var det rette for meg akkurat da og jeg gjorde det. Om jeg angrer på det? Aldri. Det ble en fantastisk reise og jeg lengter tilbake hver dag. Jeg er på en måte ikke blitt ferdig med reisen, jeg er blitt en pilegim.

Å være en pilegrim betyr egentlig å være fremmed. Det treffer en viktig streng i mitt liv og hvem jeg oppfatter at jeg er. Pilegrim kommer av det latinske ordet peregrinus, som betyr «fremmed» eller «utenlandsk». Jeg skulle til de grader nå være en fremmed. Jeg satte av 35 dager i min 7.sans til reisen. Jeg kunne ikke spansk, jeg visste ikke hvor jeg skulle overnatte fra dag til dag, jeg visste ikke hvor jeg skulle gå og hvor veien gikk, -jeg var en fremmed.

Folk har gått til Santiago de Compostella siden middelalderen og i de siste par ti-årene har det virkelig tatt helt av. I dag går omkring hundretusen mennesker denne veien hvert år. Det er mange ruter man kan velge å gå. Noen går opp gjennom Portugal, andre kystveien helt nord i Spania, og flere går fra store byer rundt om i Spania. Felles for alle er at de har Santiago som mål. Den veien jeg valgte å gå heter den Franske veien. Den begynner egentlig i Le Puy i Frankrike og legenden sier at det var her den første pilegrimen la ut fra etter at graven til apostelen Jakob ble funnet i Spania. Det ble bygget en kirke der apostelen ble funnet i år 829 og stedet ble kalt Santiago (santi-ago: St. Jakob). Hele den franske ruta fra Le Puy til Santiago er på 1600 km. Det trenger man minst 2 måneder for å klare, hvis man går 25 km hver dag. Jeg hadde ikke så lang tid til rådighet, men hadde veldig lyst til å ta hele reisen. Jeg hadde 35 dager til rådighet og valgte derfor å begynne halvveis, på et sted som er vanlig for mange pilegrimer å begynne, i den franske byen St. Jean Pied de Port (som betyr noe slikt som "ved foten av porten til St.Jakob").

Min pilegrimsreise skulle begynne 18.06.2009 fra Sandefjord med fly og tog til St.Jean Pied de Port og avsluttes i Santiago de Compostella senest 23.07, for da hadde jeg flybillet for å komme hjem igjen. Hva som skulle skje mellom disse datoene visste jeg ingenting om, bare at jeg skulle ta ett skritt av gangen og gå mye.

Denne reisen har betydd svært mye for meg som person, og jeg vil i blogg innleggene fremover beskriver reisen i ord og bilder fra dag til dag. Kanskje du kjenner deg igjen, eller kanskje du får lyst til en slik reise du også. Jeg lengter ihvertfall tilbake hver eneste dag.