Vold spiller en enorm rolle i politisk og historiske fenomener og samtidig er det en alminnelig motvilje til å behandle vold som et eget fenonem. Mange vil hevde at vold er knyttet til makt og fremtrer som et uttrykksform for makten. Max Weber har blant annet staten som et "herredømme over mennesker basert på legitim vold - dvs vold som foregir å være legitim".
Makt er vår evne til å gjennomføre konsekvensrike avgjørelser, ikke bare som enkeltindivider, men også som gruppe. Makt eksisterer i en gruppe bare så lenge gruppen holder sammen. Enkeltpersoner sitter med makt fordi de handler med fullmakt fra en gruppe mennesker og handler i deres navn. Vi skiller i vår tid ofte ikke mellom makt og en rekke andre nøkkelbegreper som styrke, kraft, autoritet og vold. Dette fører ofte til en rekke misforståelser, hvorav enkelte kan være direkte farlige.
Styrke brukes om en mektig eller maktfull personlighet som viser stor individuell uavhengighet. Kraft bør forbeholdes naturkrefter eller omstendigheter og som man ikke har herredømme over. Autoritet preges av respekt for en person eller embete. Det er en uforbeholden anerkjennelse fra de undergivenes side, uten at tvang er nødvendig. Vold skiller seg ut ved sitt instrumentelle karakter. Vold ligner på styrke siden voldens redskaper er laget med sikte på en mangedobling av en naturlige styrke. Et klart skille mellom makt og vold er at makten alltid har behov for et større antall mennesker som støtte, mens volden langt på vei kan klare seg uten tallrik støtte, fordi den betjener seg mer av redskaper enn mennesker. Den ekstreme form for makt er alle mot en, mens den ekstreme form for vold er en mot alle.
No comments:
Post a Comment