Hermeneutikk er et svært gammelt begrep som fikk ny aktualitet i 1960 med boken Sannhet og Metode av Hans-Georg Gadamer. Men hermeneutikk mener man vanligvis tolkningslære/-kunst. På 1700-tallet plasserte man denne kunstformen sammen med fag som grammatikk, retorikk og dialektikk. Som en kunstform (gresk: techne) går hermeneutikken tilbake til en annen utdanningsinstitusjon som har begynte å bli mer levende igjen; den aristoteliske filosofien. Her hadde man noe som ble kalt "praktisk filosofi". Dette var fag som var levende i utdanningen fra omkring 350 f.kr. til omkring 1700-tallet. Praktisk filosofi skapte en systematisk ramme for alle slags former for kunst dersom de ble sett på som nyttige for samfunnet.
Hva betyr så praktisk filosofi? Filosofi var tidligere en del av vitenskapen, eller rettere sagt, det var vitenskapen. Den hadde en slik rolle frem til 1700-tallet. Det moderne motsetningsforholdet mellom teori og praksis er annerledes enn den klassiske motsetningen, som var innenfor selve kunnskapen. Det vil si at kunnskap i seg selv kunne være motsetningsfullt. Aristotles sier i boken Politikken at "teori er selv en form for praksis" (1325b21). Idag kan dette høres ut som en selvmotsigelse fordi vi forstår praksis som anvendelse av teori eller vitenskap.
Praksis er hvordan vi lever våre liv, et levesett, som leves på en bestemt måte. Begrepet ble anvendt av Aristotles også som den status som den frie medborgeren har i polis. Praktisk filosofi handler ikke om et håndverk eller om ferdigheter, men sysler med å skape en bevissthet om hva som kjennetegner mennesket, nemlig å foreta valg og ta ansvar for det gode.
No comments:
Post a Comment