Praksis forståes ofte som en motsetning til teori. Vi sier gjerne at noen har det hendene mens andre har det i hodet. Men jeg sier at det du ikke har i hodet, det har du ikke. Men teori er blitt et instrumentelt begrep innenfor vitenskaplige rammer. Kunnskap skal idag være forskningsbasert. Praksis, i den grad vi det det hele tatt lenger vet hva det betyr, handler ofte idag om hvordan vi anvender videnskapen/kunnskapen. Idealet i vårt ekspertsamfunnet vi lever i er kontroll av samfunnet gjennom samfunnsmessige fornuftige tiltak. Eksperten erstatter den praktiske og samfunnsmessige erfaringen. Alle de nye sosiale mediene og kommunikasjonsteknologien generelt er med på å få dette til. Ekspertsamfunnet eller funksjonærsamfunnet fører til at stadig færre mennesker fatter beslutninger og stadig flere mennesker betjener apparatet. Praksis idag forfaller til teknikk og prosedyrer.
Praksis kjennetegnes imidlertid av arbeid, og produktet av ens arbeid tilhører ikke den enkelte, men fellesskapet. Et annet kjennetegn med praksis er språk. Det er språket som gjør det mulig for oss å samhandle og skape samtid og fellesskap. Praksis kjennetegnes også ved det å ta et valg. Å bestemme seg for noe og mot noe. Når jeg vil noe, begynner jeg å reflektere, om jeg vil det eller det, eller ikke det og ikke det, men tilslutt må jeg foreta et valg. Å foreta valg handler i praksis om en konkretisering av hva jeg vil. Praksis er alltid konkret.
No comments:
Post a Comment