Idag ligger jeg med kink i ryggen. Skulle stå opp kl.04.30 for å begynne kjøreturen til jobb fra Sandefjord til Fredrikstad, men ryggen ville ikke. Årsak: Kink. Fire bokstaver i ett kort og merkelig ord, men det gjør vondt. Jeg kommer ikke opp av senga. Men det ligger en årsak bak årsaken også. Jeg liker å finne årsaker og objektiv kunnskap. I helgen gravde jeg opp to trestammer fra hagen. Kuttet trærne ned i fjor og liker ikke at trestammene stikker opp av hagen til ingen nytte. Jeg liker orden og ryddighet. Så jeg gravde dem opp. Det var en prestasjon jeg var stolt av. Men idag tok trestammene igjen. Jeg tror faktisk de gjorde det med vilje. En irrasjonell tanke, men jeg finner ikke noen annen forklaring. Kink i korsryggen. Å ligge til sengs med kink, gir mulighet til noen filosofiske betraktninger over livet. Her kommer noen.
Mine viktigste filosofiske betraktinger hadde jeg i 5-7 års alderen tror jeg. Mulig jeg hadde noen før også, men dem husker jeg ikke så godt. Husker jeg tenkte i 3-4 års alderen om stein kunne snakke. Jeg var opptatt av stein og hadde alltid noen med meg i lomma. Jeg pratet noen ganger med dem, og syntes de svarte av og til. Senere ble jeg opptatt av gråpus og lurte på om katter kunne prate. Hva betyr mjau? Gråpus mjauet på mange ulike måter. Hva forsøkte den å si? Når pappa kuttet ned et tre, tenkte jeg på om trær har følelser. Hva kjente treet når øksa skar seg inn i stammen? Hva om treet plustelig tok igjen? Jeg så ellers ofte på stjernene som barn og synes jeg kunne gripe evigheten. Jeg så Gud og han smilte.
Filosofi er ikke vitenskapelig kunnskap. Den handler tvert i mot om å overstige et hvert kunnskapsmål. Dette innebærer at vi kan ikke oppnå filosofisk kunnskap på en vitenskapelig måte. Filosofien er grunnlagt på subjektiv evidens og er dermed ikke i stand til å underordne seg vitenskapens krav til objektiv evidens. Med dette menes at filosofien vender seg mot ideen om og virkeliggjørelsen av den enkeltes samtale med seg selv, det vil si som tenkende skapninger. Det er likevel meningsfullt å snakke om filosofiens vitenskapelighet.Filosofi er å finne i vitenskapene, spesielt der hvor det handler om å anvende grunnbegreper som karakteriserer en vitenskaps ulike forskningsfelt. Det er dette vi vanligvis kaller for "vitenskapsteori" eller "vitenskapsfilosofi".
Det er et naturlig spørsmål her å stille hvordan filosofi, uten å være vitenskap, kan ha vitenskapelig status. Filosofiens legitime oppgave burde kanskje være å arbeide for å systematisere og sammenfatte vår kunnskap, men denne tiltroen til at filosofi evner å skape system og orden møtes med stor skepsis. Likevel kan det synes som om metafysikk og religion har gitt mer støtte til samfunnets krav til orden enn det vitenskapen selv har maktet. Hegel argumenterer at et folk uten metafysikk er som et tempel uten det aller helligste, et tomt tempel, et tempel som ingen besøker lenger, som derfor slutter å eksistere. Metafysikk er blitt den første vitenskapen (latin: prima philosophia). Den inneholdt kunnskap om Gud,verden og mennesket. Dette var metafysikkens tradisjonelle innhold. Et eksempel på et metafysisk begrep er frihet. Hegel mente at frihet er en høyeste tanke eller prinsipp som et menneske kan ha og han har tolket menneskets historie som en kamp om å stadig fornye denne friheten.
Å nærme seg den filosofiske tanken om for eksempel frihet via vitenskapelig forskning lar seg ikke gjøre. Viitenskapen stiller krav til forståelse, noen den ofte sliter med. Det er her filosofien kommer inn. Fornuft handler ikke bare om vår selvbevissthet. Begrepet ble brukt i den greske filosofien lenge før man hadde begreper om sybjekt og subjektivitet. Augustin anbefalte at for å finne oss selv, må vi vende blikket innad. Hegel mente at vi i tillegg må vende blikket utad, mot den andre som befinner seg utenfor oss selv. For at mennesket skal forstå seg selv, kreves det ikke bare en samtale med oss selv, i våre egne tanker, men også gjennom samtaler vi deltar i sammen med andre, og som vi aldri opphører å delta i.
No comments:
Post a Comment