Thursday, May 5, 2011

Hjelpekunstens hemmelighet. Trinn 10, 11 og 12

Steg 10: Å hjelpe er ikke å forstå hva den andre forstår
 
Å hjelpe ande innebærer å måtte vente og se ting utvikle seg, og ikke haste til steder hvor den personen som trenger hjelp ikke befinner seg. Selv om en sosial arbeider eller helsepersonell mener selv å vite hva som er best for klienten/pasienten, vil denne kunnskapen ikke tjene den andre personen hvis denne personen er av en annen forståelse av situationen. Hjelperen må derfor tåle, i hvert fall foreløpig, å være ydmyk nok til å be personen som trenger hjelp, å være læreren og fortelle hjelperen hva hun/han forstår av situasjonen. Dette kan illustreres ved den amerikanske sosiologen William I. Thomas, som sammen med Dorothy Thomas, formulerte i 1928 en teori innen sosiologi kalt Thomas teoremet, og i sin bok kalt The Child in America  sier at. "Hvis mennesker definerer situasjoner som virkelige, da er de virkelige i sine konsekvenser" (s.572). Dette betyr at måten en situasjon blir forstått på, forårsaker en handling. Måten folk oppfører seg på, avhenger i stor grad på hvordan de oppfatter og tolker situasjonen. Selv om tolkningen er ikke objektivt riktig, synes dette ikke å være viktig for å hjelpe andre og lede deres handlinger. Dette understreker viktigheten av å lytte til den personen som trenger hjelp, lytte til tolkninger av situasjonen og begynne hjelpeprosessen der.


Steg 11: Å hjelpe er å flytte en person fra ett sted til et annet
 

Hjelpekunsten hemmeligheten har å gjøre med å være i stand til å gjøre det. Dette understreker den dynamiske delen av å hjelpe en annen person. Teoretisk kunnskap er viktig, men ikke alene. Den praktiske kunnskapen innebærer at hjelpe prosessen er en dynamisk del i det å flytte noen fra ett sted til et annet. Dette krever at hjelperen må plassere seg sammen den personen man ønsker å flytte. Dette er trolig det mest dyptgripende hjelperen kan foreta seg. Å bygge en relasjon mellom hjelperen og den som har behov for hjelp, skal være basert på tillit og anerkjennelse. Anerkjennelse er så viktig fordi det har å gjøre med lytting, forståelse, aksept, toleranse og bekreftelse. Å hjelpe et annet menneske er på mange måter som å være en lærer som alltid er i behov for å lære mer fra hans/hennes studenter, eller foreldre som oppdras sammen med sine barn. Foreldre lærer av sine barn gjennom hele livet.

Steg 12: Et vågestykke
 

Det er ikke sikkert at man er i stand til å flytte en person fra ett sted til et annet. Det eneste man kan gjøre, er å hjelpe andre til å ta valg. Hva personen i behov for hjelp velger å gjøre, er ikke noe som ligger i hjelperens makt. Å hjelpe den andre personen til å bli oppmerksom og bevisst situasjonen, er trolig det meste vi kan håpe på å gjøre. Hjelperen kan gjøre klart hvilke alternativer man kan ha å velge mellom, men det ville være feil å tvinge noen til å realisere alternativene. Å gjøre valg for andre er ikke et vågestykke, det er bare en enkel vei ut av en vanskelig situasjon, og det ville være feil å gjøre. Et vågestykke krever tålmodighet, å våge å være der den andre personen er, å anerkjenne den andre personens verdighet, og la den andre personen velge bevegelsen som er nødvendig for å komme fra ett sted til et annet.

No comments:

Post a Comment