Pilgrimsreisen Dag 24: Rabanal del Camino - Ponferrada

Dagens etappe går til Ponferrada som ligger nesten 35 km unna. Jeg skal over et fjellparti og skal innom flere landsbyer på veien. Jeg gleder meg og kommer meg avgårde før soloppgang. Etter en time ser jeg den røde solen stå opp i øst og det blir en magisk morgenstemning. Jeg følger en sti som leder meg opp i et fjellterreng. Det er litt tøft å gå her i en forholdsvis bratt oppoverbakke. Det blir også fort varmt i den stekende solen. Jeg har 2 liter med vann med meg i dag for sikkerhetsskyld.

Utsikten blir etterhvert bare helt fantastisk når jeg nærmer meg 1500 meter over havet. Føler at jeg er på toppen av Spania og har en utsikt over store områder i alle retninger. Dette må bare oppleves! Det er et vakkert fjell landskap. Helt anderledes enn alle dagene på høyslettene.








Jeg kommer til landsbyen Foncebadón som består av gamle hus bygget av stein. Det fleste av husene er fraflyttet eller har rast sammen. De hus som er bebodd her brukes kun som sommerhus nå. Stien fører meg etter noen få km til Jernkorset. Dette er et kors i jern som er plassert på toppen av en 10 meter høy påle. Pålen er plantet ned i en stor haug med stein. Hver stein skal representere en pilegrim. Her tar jeg opp en liten stein som jeg har med meg fra Norge. Det siste jeg gjorde før jeg dro hjemmefra var å ta med meg en stein fra hagen. Jeg har hatt den i min lomme under hele vandringen. Nå legger jeg den fra meg. Steinen representerer noe jeg vil legge fra meg her. Og for meg er det skammen som jeg har tatt på meg selv under doktorgradsarbeidet om skam. Det er en irrasjonell skam og jeg må bare bestemme meg her og nå at denne skammen er jeg ferdig med. Jeg legger den fra meg og vil gå videre. Det er selvfølgelig en symbolhandling. Det er 4 andre pilegrimer her samtidig med meg og de gjør det samme. De legger en stein fra seg. Når jeg bøyer meg ned for å legge min stein fra meg, ser jeg at det her ligger alt mulig rart her; brev, gifteringer, smykker, små leker, en bamse, osv.
Ting som representerer noe for den enkelte. De aller fleste legger imidlertid fra seg en stein som jeg nå har gjort. Jeg tar noen bilder her og går fra stedet. Det kjennes litt rart. Legge en stein fra som jeg har båret med meg fra Norge. Men det er artig å være en del av en tradisjon. Dette har pilegrimer gjort i hundrevis av år. Jeg er nå en del av denne tradisjonen og handlingen binder oss sammen på en måte. Veien videre er i et flott terreng og jeg koser meg her i høyden.

Jeg kommer etterhvert til neste landsby som heter Manjarín. Veien går nedoverbakke nå og jeg kommer til landsbyen El Acebo. Stein er ikke så bred men det er godt å gå her fortsatt.

Jeg kommer etterhvert til Riego de Ambrós og så til Moninaseca. Jeg går over en vakker steinbro. Mange pilegrimer stopper opp her. Det er nemlig gode bademuligeheter sommerstid i denne elven.

Jeg velger å gå 7 km lenger idag for å komme til Ponderrada. Her ligger det en stor tempelridderborg som ble bygget i 1178 og var i funksjon helt frem til 1312. Da ble ridderordningen opplyst. Hele borgen er intakt og det er veldig fascierende å oppholde seg både i den og utenfor den. Her det massevis av mystiske tegn på veggene som setter fantasien i sving. Dette er et valfartssted for mange som er tiltrukket denne ridderordningen. Jeg går gjennom smale gater og finner meg en prakfull liten herberge som er privatdrevet. Idylliske omgivelser, et hyggelig sted å overnatte og jeg er trett etter en lang dags vandring. Jeg legger meg tidlig etter et lett middagsmåltid bestående av posesuppe og fersk brød.