Pilegrimsreisen Dag 26: Villafranca del Bierzo - O Cebreiro

Dagens etapper er på litt over 30 km og kommer til å vise seg å være nokså anstrengende. Jeg begynner tidlig og går langs en gammel landevei. Det er lite trafikk her. Nesten all trafikk følger nå den store hovedveien. Det er egentlig koselig å følge landeveien. Her er stadig andre pilegrimer å slå følge med. Folk tar bare helt naturlig kontakt med hverandre. Man hopper over formaliteter som "mitt navn er sånn og sånn, kan jeg forstyrre deg?". Her bare sier man hei, er det ikke vakkert her? Og så er samtalen igang. Noen kommer og utvider gruppen, andre forlater gruppen.

Første landsby heter Pradela. Jeg går bare forbi. Ser nokså øde ut. Så kommer jeg til Trabadelo. Her er det en kafe for de som ønsker å spise frokost. Jeg stopper opp og hviler beina og drikker medbrakt vann. Det går mange pilegrimer forbi meg. Veien videre er uten trafikk i det hele tatt. Jeg kommer til landsbyen La Portela og derfra kommer jeg inn i Vega de Valcarce dalen.  Her er det bare så idyllisk. Frodig skog og en grusvei som fører meg frem til Ambasmesta som er en bondelandsby.

Deretter kommer landsbyene som perler på en snor. Vega de Valcarce som er en nokså stor landsby, har massevis av kastanjetrær. Så dukker Ruitelán opp og etter det Las Herrerías. Herfra begynner en nokså bratt stigning. Det er vakkert, men bratt. Så går veien like bratt nedover igjen for deretter å gå brattt opp igjen. 

Jeg kommer til landsbyen La Faba og håper at stigningen nå er over. Men nei, det fortsetter bratt oppover. Været er fantastisk og jeg får etterhvert en flott utsikt.

Jeg sliter litt idag i denne bratte stigningen som varer i flere timer. Heldigvis nærmer jeg meg toppen. Først kommer jeg til Laguna de Castilla. Dette er den siste landsbyen i León provinsen. Nå kommer jeg inn i den sagnomsuste Galicia provinsen. Her ser jeg et skilt som forteller meg at jeg har 152 km igjen til Santiago de Compostella. Jeg møter etterhvert hus som jeg ikke har sett makn til før. Det viser seg å være en gammel keltisk måte å bygge på. Husene kalles pallazos. Galisierne er av keltisk opprinnelse, men språket deres, galego, er romansk og mest i slekt med portugisisk. Det er et vakkert språk og jeg får høre fra andre pilegrimer at språket egner seg spesielt godt til sang og poesi. Veldig mange diktere kommer fra dette området jeg nå går inn i.

Nå kommer jeg til O Cebeiro som er den første landsbyen i Galicia og kalles apostelen Jakoks land. Landsbyen er omgitt av masse mystikk og legender. Den ligger på 1300 meters høyde og har i alle år vært inngangsporten til Galicia og har således alltid spilt en viktig rolle. Allerede i 1072 var det et pensjonat for pilegrimer her. Kirken er i preromansk stil og er veldig spesiell. Kalken på alteret er en gave fra dronning Isabel som besøkte kirken i 1488. Altså flere år før hun gav Christofer Columbus sin velsignelse til å dra ut for å finne en snarvei til India, noe han ikke klarte, men oppdaget istedet Amerika i 1492. Å vandre blant historiske bygninger på denne måten setter historien man leser i bøker i et meget spennende perspektiv. Historien blir levende. Jeg finner meg et kommunalt drevet pilegrimsherberge som har et fantastisk utsikt. Jeg må faktisk stå i kø her i en time for å få en seng for natten. Her sover jeg i en forholdsvis ny bygning, bygget for den økende pilegrimstrafikken for 5 euro. En diger sovesal med plass til 100 personer. Her er det flotte bad og dusjer, vaskemaskiner og en liten butukk. Jeg går ut på kvelden og spiser en tre-retters middag til 8 euro på en keltisk lignende pub hvor det spilles keltisk lignende musikk. Jeg er fortsatt i Spania, men dette er anderledes enn det jeg har opplevd til nå. Etterpå tar jeg en liten spaser tur rundt i landsbyen og kjenner på den sterke stemningen som ligger i husveggene og i utsikten. Jeg sover virkelig godt denne natten.