Pilegrimsreisen Dag 31: Palas do Rei - Ribadiso da Baixo

Nok en dag begynner med tåke. Jeg forlater Palas do Rei tidlig og går forbi nok en gammel kirke. Det er blitt mange av dem etterhvert. Jeg finner ikke noe historie bak denne kirken. Den er vakker og gjør inntrykk på meg i tåkedisen tidlig om morgenen. Stien går ellers mye i skogsterreng idag. En skikkelig vakker skog og stien er god å gå på. Det er mange pilegrimer rundt meg og hver gang jeg setter meg ned for å hvile litt, er det en som setter seg ved siden av meg og ønsker å vite hvor jeg kommer fra. Etter 2 km kommer jeg til San Xulián do Camino. En liten samling med hus langs grusveien.

Så kommer jeg til landsbyen med det flotte navnet Casanova. Om byen lever opp til sitt navn vet jeg ikke. Det er bare noen få hus, men jeg går også forbi et lite pensjonat for pilegrimer her. Jeg går over flere romerske broer i dette området. Jeg stopper alltid opp ved disse gamle stein broene og lar meg imponere over ingeniørkunsten disse romerne var i besittelse av.
Så kommer jeg til Leboreiro, som synes å se akkurat ut som den må ha gjort i middelalderen. En liten romansk kirke, et gamelt sykehus for pilegrimer (som var i virksomhet helt frem til 1811), og mange koselig små steinhus. Jeg går over elven Seco og kommer til Furelos. Enda en fantastisk bro fra middelalderen. Furelos er veldig koselig å gå gjennom. Tiden står stille for meg så langt idag, og jeg lever i middelalderen. En merkelig følelse. Men følelsen tar brått slutt når jeg kommer inn i byen Melide. Dette er den siste større byen jeg skal gjennom før Santiago de Compostella. Tafikkerte gater og mye handel å se her. Det er sikkert mye annet å se her også, men jeg kjenner på meg at jeg ikke ønsker eksos og støy idag. Jeg vil tilbake til skogen. Ikke lenge etter at jeg har forlatt Melide kommer jeg inn i en eventyrskog med eucalyptus trær.

Inne i skogen er det en eller annen som har satt frem kurver med bringebær. Her er det bare å sette 1 euro i et glass og forsyne seg med en kurv med ferske bringebær. Jeg kjøper en kurv og nyter dem mens jeg vandrer blant digre eucalyptus trær. Jeg kommer til Boente og passerer et skilt som sier at jeg har 43 km igjen til Santiago de Compostella. Jeg vandrer fortsatt gjennom skogen da jeg kommer til en åpenbaring av en pilegrimspensjonat i Ribadiso de Baixo. Jeg har hatt en fantastisk tur idag gjennom skog og over vandret over flere broer fra middelalderen. Og så ender dagen for meg med dette synet. Jeg ser først to ungdommer som sitter på en trapp med sine bein ned i vannkanten på en bekk. Så kommer jeg til tre bygninger bygget av stein. Dette er pensjonatet i Ribadiso. Dette var et kjent pensjonat/sykehus for pilegrimmer allerede i middelalderen. Så var det nedlagt i mange år før en adelsfamilie kjøpte det. Dessverre forfalt bygningsmassen i disse årene inntil lokalregjeringen i Galecia kjøpte stedet og gjorde det om til pensjonat igjen. Alle bygningene er originale men de er restaurerte på en imponerende flott måte slik at man skal få inntrykk av hvordan det var å bo her i middelalderen. I tillegg er det innstallert moderne bad og dusj i et eget bygg med vaskeri. Det er også et moderne kjøkken her til felles bruk.

Jeg må vente en times tid utenfor sammen med en stor gruppe av pilegrimmer som vil inn her. En gruppe på 6-7 spanske gutter i 18-20 års alderen flokker seg rundt meg og spør hvor jeg kommer fra, hvor langt jeg har gått, hva jeg har opplevd, og vil vite alt om meg. Jeg føler meg som profeten Abraham, og ser sikkert ut som han også nå. Gammel mann med skjegg. Utrolig morsomt med denne oppmerksomheten. Guttene er er en kameratgjeng som er bare ute og går noen dager og for å oppleve en natt på dette stedet. De sier at pensjonatet er kjempepopulær blant spansk ungdom i regionen. Hvorfor det? Det fikk jeg vite utover kvelden og natten. Det er plass til 70 pilegrimer her, men mange hadde med seg telt og fikk sette dem opp på en stor gress slette inne på område. Prisen var 5 euro for natten. Etter å ha fått en seng for natten, dusjet, kjøpte jeg middag på en kafe de hadde her. Så begynte folk å samle seg ved bekken. Noen hadde gitar med seg, andre vin og øl, og dermed var festen igang. Sang, musikk og mye godt å drikke til langt ut på natt i omgivelser som minnet om middelalderen. Jeg fikk et lite inntrykk av hvordan en fest i middelalderen må ha vært, selv for pilegrimer. Det var skikkelig liv i de spanske ungdommene som kom hit og de fikk alle med seg. Om man var ung eller gammel, fra England eller Japan, Brasil eller Russland, alle deltok i festen. Noen badet, noen snakket sammen og andre sang og danset. Det var ikke noe bråk eller uvennskap her. Alt gikk fredelig for seg. Alle var hyggelig mot hverandre. Og det ble en fest jeg ikke kommer til å glemme.