Pilegrimsreisen Dag 22: Villadangos del Paramo - Astorga

Dagens plan er å gå i underkant av 30 km helt frem til den vakre byen Astorga. Det er i Astorga at mange pilegrimer begynner sin vandring mot Santiago de Compostella og da har de i underkant av 260 km å gå. Jeg begynner å gå tidlig nok en gang. Jeg må gå langs den trafikerte hovedveien fram til Hospital de Órbigo. Her finner jeg en en aldeles nydelig bro fra 1500 tallet -ja den mest imponerende på hele turen. Jeg stopper her og tar en liten matpause. Men jeg sitter ikke lenge før jeg får besøk av to spanjoler som setter seg ned ved siden av meg. Det viser seg at ekteparet bor

like ved rasteplassen og så at jeg kom og satte meg. De er bønder her og eier landet jeg sitter på. De er tydelige stolte av at jeg har satt meg på "deres benk". De kan ikke engelsk så er det med all verdens hjelpemidler at vi kommuniserer med hverandre. De vil vite hvor jeg kommer fra, og når jeg sier Norge er det så vidt de vil  tro meg. Norge visste de godt hvor var. Det er som alle vet landet ved siden av Sverige. De er imponerte over at jeg har gått fra Frankrike. Selv har de aldri vært utenfor landsbyen sin og misunner meg friheten av å kunne gå slik jeg gjør. Som bønder må de alltid passe på jorden sin, sier de. De sier jeg har lang igjen til Santiago de Compostella. Jeg spør om jeg kan få ta et bilde av dem og de sier raskt ja med et stort smil. Mannen setter seg nærmere meg og poserer og kona stiller seg bak sin mann. De tar begge avskjed med meg med noen solid håndtrykk. Dette ble en hyggelig start på dagen. Jeg går videre til Santibáñez de Valdeiglesia. Her kommer jeg til et steinkors hvor jeg såvidt kan se Astorga i det fjerne.

Så kommer jeg til San Justo de la Vega. Herfra er det en fin og lys vei inn til Astorga. De nesten 30 km idag gikk usedvanlig fort. Jeg synes i det hele tatt at dagene nå begynner å gå altfor fort. Plustelig er jeg i Astorga, byen som er så viktig på pilegrimsveien. Jeg har nå gått 560 km. Her møtes den såkaldte sølvveien fra Sevilla med den franske ruten. Det er en stor og mektig bymur som omringer byen. Jeg kommer fort til Gaudís biskop palass som nå fungerer som pilegrimsmuseum. Det er noe Disneylandaktig over dette slottet, men jeg blir likevel imponert. Det er fantastisk å gå rundt i denne byen. Kanskje den vakreste byen jeg har vært i noengang. Her er store åpne plasser, fantastiske byninger, smale gater, små kafeer. ja her er alt mitt hjerte kunne drømme om i en vakker by.

I alt dette finner jeg meg et herberge i en bakgate. Et koselig herberge med plass til 50 personer, og det blir fullt her inatt. Soverommene er i tredje etasje, bad i andre og kjøkken i første. Det koster meg 5 euro å bo her. Men det er tilgjengjeld et minne for livet. Jeg legger meg tidlig slik at jeg er uthvilt til en ny vandringsdag imorgen.