Tidligere generasjoner måtte lære salmevers utenatt på skolen og de måtte pugge gangetabellen. Det trenger man ikke lenger i et samfunn hvor salmevers kan lastes ned på 10 ulike språk på You Tube og barn møter på skolen allerede i første klasse med en kalkulator. Dette vil mange idag synes er fremskritt. Men det får også den konsekvens at barn har problemer med å huske 5 ting eller utføre enkle regnestykker i hodet. Dette er merkbart til å med på høgskolenivå og det bekymrer meg.
Mange studenter på høgskolen klager når de ser pensum de skal igjennom når de begynner på en høgskoleutdannelse og spør om de virkelig må lese alle bøkene og artiklene som står på pensumlisten. Jeg svarer gjerne ironisk tilbake at de kan prøve å sitte på bøkene og se de får kunnskapen inn den veien. Det er klart bøker og artikler må leses, både en og flere ganger. Å lese er en skikkelig krevenede jobb. Min erfaring er at stadig flere høgskolestudenter har store problemer med å lese. De har både problemer med å lese rent teknisk (dvs hvordan lese en tekst) og rent forståelsesmessig (dvs hvordan forstå det de leser, hva betyr teksten). Og dersom man har probler med å lese, da har man også problemer med å skrive. Lese- og skrivevanskeligeheter er et økende problem i høyere utdanning. Mange spør også, selv de uten lese- og skrivevanskeligheter, om hva skal jeg bruke denne teksten til? Har boken de må lese noen praktisk nytte? Teori er det som er i bøkene og praksis er liksom noe annet. Mange sier at de har valgt en profesjonsutdanning for å slippe å lese så mye teori, men bare få seg en profesjon.
Noen vil for eksempel utdanne seg til å bli sykepleier, men vil helst ikke lære medikamentberegning. Det er så vanskelige regnestykker sier de. Mange sykepleierstudenter vil heller overlate den vanskelige (men livsviktige) medikamentberegningen til legene. Jeg treffer stadig sykepleiere som jobber på sykehus og andre steder som sier at de møter leger som gjør feil med medikamentberegning. Ikke bare har legene også vanskeligheter med selve utregningene, men legene glemmer noen ganger å ta hensyn til pasientens vekt. Noe som medfører at barn står i fare for å få doser som er beregnet på voksne. Dette kan være livsfarlig. Når sykepleieren har ansvar for å sette den tilmålte dosen inn i pasientens kropp, da må de vite hva de gjør og alltid være 100% sikker på at det de gjør er riktig. Det holder ikke å være 99% sikker, man må alltid være 100% sikker. Da kreves det at høgskolestudenter kan medikamentberegning og har 100% rett på eksamen. En student som får 99% riktig, må ta eksamen om igjen. De må vise at det kan dette og det holder ikke å vise til at andre kan det sikkert bedre. Det du ikke vet, det vet du ikke, og det du ikke vet kan gå utover andre menneskers liv og helse.
Neste spørsmål, eller rettere sagt krav, fra dagens studenter er at de skal ha forelesninger på Fronter. I følge det som synes å være kunnskapskilde nummer 1 i dagens samfunn, Wikipedia, er Fronter "en plattform for nettbasert læring og samarbeid, utviklet spesifikt for utdanningssektoren. Fronter bygger på en skolebygningsmetafor. En går inn i den virtuelle skolen, og der velger en å gå inn i de klasserommene en har tilgang/tilhørighet til. Dette digitale klasserommet gir lærere og elever mulighet til å kommunisere utover den vanlige, fastsatte skolehverdagen. Hver bruker har sitt eget passord, noe som gir hver elev sitt private rom å arbeide i som kun lærer, og ikke medelever, har tilgang til." Fronter er et fantasisk teknisk hjelpemiddel, MEN -Studentene skal ikke bare ha forelesninger og Power Point presentasjoner på Fronter, de skal helst ha dem før forelesningene. Studenter (og lærere) elsker Power Point. Det å kunne fremstille kunnskap på en stor skjerm ved bruk av bilder. Men dette fører ofte til at studentene ikke kommer på forelesningene. De sitter heller andre steder og ser på bildene vi sender dem. Dermed slipper studentene å lese pensum og de slipper å komme på forelesningene. Når eksamen kommer og skal skrive eksamensoppgaver, viser studenter ofte til Power Point lysbilder til en foreleser som er lagt ut på Fronter som kilde for deres kunnskap. De viser ofte ikke til en tekst eller en forfatter, men til et lysbilde som læreren har laget og satt ut på Fronter. Det bekymrer meg.
Det bekymrer meg at studenter (og mange lærere) i stadig større grad ikke vet hva kunnskap er og det synes heller ikke som om vår utdanningssystem krever at studentene skal "kunne kunnskap". Dette fører til en stadig voksende generasjon av unge mennesker som har utviklet en holdning som sier at de ikke trenger "å lære kunnskap" men bare lære hvor de kan finne den slik at de vet hvor de skal lete dersom de skulle trenger den en gang. Dette har med et alvorlig tema å gjøre: dannelse. Etter min oppfatnng svikter vi på dette viktige område både i oppdragelsen av våre barn, i skolesystem og i samfunnet forøvrig.
Jeg skal skrive mer om dannelse senere og reflektere over hvilken betydning det får når den mangler. Men først vil jeg reflektere litt mer over fem ulike former for kunnskap. Det var Aristotles som skrev om disse kunnskapsformene 350 år før Kristus og dagens syn på kunnskap i vestlige land baserer seg fortsatt i stor grad på denne inndelingen:
•Episteme – Vitenskapelig kunnskap
•Techne – Kunst (teknisk) ferdighet
•Fronesis – Praktisk kunnskap
•Sofia – Filosofisk kunnskap (visdom)
•Nous – Intuitiv kunnskap
(Kilde: Aristoteles, Den nikomakiske etikk, bok VI, kapittel 2-6)
 |
| Utdrag avRafaels kjente maleri hvor Platon forteller Aristotles at kunnskap kommer fra ideene og må reflekteres grundig over for å kunne utvikle kunnskap. Aristotles (Platons elev) argumenterer mot Platon og sier kunnskap kommer fra det observerbare rundt oss og dette må studeres på en systematisk måte for å kunne utvikle kunnskap. |
No comments:
Post a Comment