Pilegrimsreisen Dag 29: Sarria - Portomarin

Sarria var en flott by å overnatte i. Byen er en kombinasjon av bygninger fra år 1000 og moderne arkitektur. Det er stemningsfullt å gå gjennom gatene tidlig om morgenen når himmelen så vidt begynner å bli skifte fra svart til mørke blått og med gule lys som "varmer" alle murveggene som omkranser byen. Jeg skal gå litt i overkant av 20 km idag og det blir mye skog jeg skal gjennom. Skogen viser seg å være praktfull. Stemningsfullt med det grønne lyset. Jeg kommer etterhvert til landsbyen Rente og like etterpå til Babadelo. I begge disse landsbyene er husene restaurert og vakre. Jeg vandrer videre i skogen til jeg kommer til Brea. Det er ikke mye å se her, men jeg legger merke til at mange hus har satt opp noen smale mursteinsbygninger på eiendommene sine. En forbipasserende pilegrim forteller meg at det er en gammel måte bøndene her bruker for å tørke maiskolber på. Ja da lærte jeg noe nytt idag også.










Veien gjennom skogen fører meg videre til Ferreiros som er en litt større landsby. Jeg mener at navnet Ferreiros kommer av smed, som det var mange av i denne landsbyen tidligere.

Etter Ferreiros går det bratt nedover mot Portomarín. Men først kommer jeg til Loio. En av Spanias eldste ridderordner startet her i 1170, Militærordenen for Santiagoridderne. Deretter kommer jeg til landsbyen Vilachá og så til elven Minõ, som ligger i Minõdalen. Elven er demmet opp i 1962 av hensyn til et vannkraftverk, og har laget en kunstig innsjø her. En lang bro fører meg over til Portomarín. Det viser seg at dette er en riktig artig liten by å overnatte i. Mange morsomme butikker og spisesteder. Den litt merkelige kirken her er firkantet og passer liksom ikke inn her. Jeg får høre at kirken ble flyttet opp hit fra lenger ned i dalen da elven ble demmet opp. Alle steinene i kirken ble nummeret og fraktet en etter en til dette stedet og satt sammen igjen. Litt av en jobb! Mange av steinene har fortsatt sine nummer synlige. Jeg går litt rundt i gatene og er nysgjerrig.

Jeg finner etterhvert et pensjonat å overnatte på. Det er noen rom i kjelleretasjen på en kafe og her får jeg et rom. Jeg deler rom med en tidligere marineoffiser fra Montana, USA. Vi får god kontakt med en gang og vi tar en tur rundt i byen sammen og bestemmer oss for å spise middag sammen. Vi har har tenkt å skeie ut begge to idag med pizza. Ute på byen hilser vi på nok en pilegrim som viser seg å være en lærer fra Alaska, USA. Vi inviterer henne med ut på middag, og vi får en veldig hyggelig ettermiddag sammen rundt bordet. Vi har mye å snakke om både fra våre respektive hjemland og fra reisen vår.