Murian de Rechivaldo er den første landsbyen jeg kommer til etter noen km. Her er det mange butikker og usedvanlig mange turistbutikker. Tydelig at folk har fått opp sansen for å tjene litt penger på pilegrimene. Været er vakkert, sola skinner, det er blomster å se og lukte på, og veien er god å gå på. Jeg kommer
etterhvert til neste landsby som er Santa Catalina de Somoza. Denne landsbyen er det bare å gå tvers igjennom. Ikke som gir meg lyst til å stoppe oppe her. Veien går litt oppover nå.
Etter 12-13 km kommer jeg til El Ganso. Som mange andre av landsbyene er er det kirkene som peker seg ut. I El Ganso har kirken en kjempmessig høyt tårn. Det sies at det skal ha vært bygd forat pilegrimerne tidligere skulle ha et merke i terrenget å gå etter. Det er en vakker liten landsby. Ser fredelig og koselig ut. Ut av byen går veien igjen litt oppover før jeg kommer til dagens mål, Rabanal del Camino. Denne landsbyen var nesten utdødd men har kommet seg igjen. Jeg har lyst til å bo sammen med engelske munker her på Alberque Gaucelmo. Munkene her tilhører ordenen "Confraternity of Saint James". Jeg må sette meg under et tre foran kirken og vente i noen timer før de åpner. I løpet av disse timene er vi blitt en liten kø på 20 personer som vil inn og få en seng.
Inne blir jeg møtt av et utrolig hyggelig ektepar fra England. De vet ikke hva godt de skal gjøre for oss. Jeg får lov til å ta et bilde av dem og de er stolte av herberget som de er vertskaper for. De tjener ikke noe på å jobbe her. De gjør dette for å tjene munkene her og menigheten hjemme i England. De spiser middag sammen med alle oss pilegrimer senere på kvelden ute i hagen, og da har fruen laget en stor kake til oss. Det kostet heller ikke noe å bo her. Det er opp til den enkelt å betale etter evne. Jeg legger 5 euro i en kasse og synes dette var et av de beste overnattingsstedene så langt på reisen.
No comments:
Post a Comment