Pilgrimage Day 23: Astorga - Rabanal del Camino

Today's journey 20 km long. This means I can take it easy all day and enjoy the surroundings. It has been amazing to see Astorga, but I must continue my journey. The day begins on the main road, but there is no traffic so early in the morning. It does not take long before the trail goes off to the left and into the countryside. Here are beautiful hollyhocks along path.









 


Murian de Rechivaldo is the first village I come to after a few km. There are many shops and unusually many tourist shops. Obviously people have found out that one can make some money off of the pilgrims. The weather is beautiful, the sun is shining, there are flowers to see and smell, and the road is good to walk on. I come eventually to the next village: Santa Catalina de Somoza. This village is just to walk right through. Noting here makes me want to stop up. The road goes slightly uphill now.



After 12-13 km I come to El Ganso. Like many other villages, there are many churches here. The largest church has a giant tower. It is said that it has been built so high so that the Pilgrim founders previously could have a marker in the  landscape to walk after. It is a beautiful little village. Looks peaceful and pleasant. Out of town, the road starts to go uphill again before I get to the last village of the day: Rabanal del Camino. This village was almost extinct for some decards ago, but have recovered. I want to spend the night where English monks live here at Alberque Gaucelmo. The monks belong to the order "Confraternity of Saint James". I have to sit under a tree in front of the church and wait for a few hours before they open. During these hours we have become a small queue of 20 people who want to enter the monestary enter and get a bed.

Inside I am greeted by a very nice couple from England. They do just everything to make it nice for you to stay here. I ask if I can take a picture of them and they are proud of hosts here. They do not earn anything working here. They do this to help the monks and the church at home in England. They eat dinner together with all of the pilgrims later in the evening out in the garden, and then the lady of the house has made a big cake for us. It cost nothing to stay here. It is up to eask individual to pay according to ability. I put 5 euros in a box and believe that this is one of the best accommodation so far on the trip.

Pilgrimsreisen Dag 23: Astorga - Rabanal del Camino

Det blir en reise på 20 km idag. Det betyr at jeg kan ta det rolig i hele dag og nyte omgivelsen. Det har vært fantastisk å se Astorga, men jeg må videre på min vandring. Dagen begynner langs hovedveien, men det er ikke trafikk så tidlig om morgenen. Det tar ikke lang tid før stien dreier ut til venstre og inn i landskapet. Her er det vakre stokkroser langs husveggene





Murian de Rechivaldo er den første landsbyen jeg kommer til etter noen km. Her er det mange butikker og usedvanlig mange turistbutikker. Tydelig at folk har fått opp sansen for å tjene litt penger på pilegrimene. Været er vakkert, sola skinner, det er blomster å se og lukte på, og veien er god å gå på. Jeg kommer
etterhvert til neste landsby som er Santa Catalina de Somoza. Denne landsbyen er det bare å gå tvers igjennom. Ikke som gir meg lyst til å stoppe oppe her. Veien går litt oppover nå.

Etter 12-13 km kommer jeg til El Ganso. Som mange andre av landsbyene er er det kirkene som peker seg ut. I El Ganso har kirken en kjempmessig høyt tårn. Det sies at det skal ha vært bygd forat pilegrimerne tidligere skulle ha et merke i terrenget å gå etter. Det er en vakker liten landsby. Ser fredelig og koselig ut. Ut av byen går veien igjen litt oppover før jeg kommer til dagens mål, Rabanal del Camino. Denne landsbyen var nesten utdødd men har kommet seg igjen. Jeg har lyst til å bo sammen med engelske munker her på Alberque Gaucelmo. Munkene her tilhører ordenen "Confraternity of Saint James". Jeg må sette meg under et tre foran kirken og vente i noen timer før de åpner. I løpet av disse timene er vi blitt en liten kø på 20 personer som vil inn og få en seng.

Inne blir jeg møtt av et utrolig hyggelig ektepar fra England. De vet ikke hva godt de skal gjøre for oss. Jeg får lov til å ta et bilde av dem og de er stolte av herberget som de er vertskaper for. De tjener ikke noe på å jobbe her. De gjør dette for å tjene munkene her og menigheten hjemme i England. De spiser middag sammen med alle oss pilegrimer senere på kvelden ute i hagen, og da har fruen laget en stor kake til oss. Det kostet heller ikke noe å bo her. Det er opp til den enkelt å betale etter evne. Jeg legger 5 euro i en kasse og synes dette var et av de beste overnattingsstedene så langt på reisen.

Pilgrimage Day 22: Villadangos del Paramo - Astorga

Today's plan is to walk a little under 30 km, all the way to the beautiful city of Astorga. It is in Astorga many pilgrims begin their journey to Santiago de Compostela and from there they have less than 260 km to walk. I'm starting on my hike early once more this morning. I walk first to the village of Hospital de Órbigo. Here I find an absolutely beautiful bridge from the 1500's, the most impressive one I've seen so far on the whole journey. I stop here and take a small rest and something to eat. 



But it doesn't take long before I get a visit from two Spaniards who sit down next to me. It turns out that the couple live near the picnic area and when they saw me, they wanted to know who I was. They are farmers here and own the land I'm sitting on. They are clearly proud that I have choosen to sit on "their bench." They cannot speak English so it is with difficulty that we communicate with each other. They want to know where I come from, and when I say Norway, they almost will not believe me. Norway is a country they know well where is. They said everyone knows that Norway is the country next to Sweden and where baccalao comes from. They are impressed that I have walked from France. They themselves have never been outside their village and envy me the freedom of being able to walk as I do. As farmers, they must always look after their land. They say I have a long way to go before I reach Santiago de Compostella. I ask if I can take a picture of them and they say yes quickly with a big smile. The man sits closer to me and poses, and his wife stands behind him. They both leave me with a solid handshake. This was a nice start. 

 I go on to Santibáñez the Valdeiglesias. Here I come to a stone cross, where I can almost see Astorga in the distance. After that I come to San Justo de la Vega. From here it's a nice, light way to Astorga. The nearly 30 km today went exceptionally fast. I think the days are starting to go much too fast. Suddenly I'm in Astorga, a city that is very important on the pilgrim road. I have now walked 560 km. Here the "Silver route" from Seville mets with the "French route" (which I have been following). There is a great and mighty wall surrounding the city. I walk into the city and visit Gaudi's Bishop's Palace, which now serves as a pilgrim museum. There is a Disneyland-like apperence over this castle, but I am still impressed. It is amazing to walk around in this city. Perhaps the most beautiful city I've ever been in. There are large open spaces, fantastic buildings, narrow streets, small cafes. Yes, -this is indeed a city of my heart.

 

In all this I find myself a hostel in an alley. A cozy hostel with room for 50 people, and it is full here tonight. The bedrooms are on the third floor, bathrooms on the second and a kitchen on the ground floor. It cost me 5 euros to stay here. This hostel and this city is a memory for life. I go to bed early in order I be rested for a new pilgrim walk tomorrow.

Pilegrimsreisen Dag 22: Villadangos del Paramo - Astorga

Dagens plan er å gå i underkant av 30 km helt frem til den vakre byen Astorga. Det er i Astorga at mange pilegrimer begynner sin vandring mot Santiago de Compostella og da har de i underkant av 260 km å gå. Jeg begynner å gå tidlig nok en gang. Jeg må gå langs den trafikerte hovedveien fram til Hospital de Órbigo. Her finner jeg en en aldeles nydelig bro fra 1500 tallet -ja den mest imponerende på hele turen. Jeg stopper her og tar en liten matpause. Men jeg sitter ikke lenge før jeg får besøk av to spanjoler som setter seg ned ved siden av meg. Det viser seg at ekteparet bor

like ved rasteplassen og så at jeg kom og satte meg. De er bønder her og eier landet jeg sitter på. De er tydelige stolte av at jeg har satt meg på "deres benk". De kan ikke engelsk så er det med all verdens hjelpemidler at vi kommuniserer med hverandre. De vil vite hvor jeg kommer fra, og når jeg sier Norge er det så vidt de vil  tro meg. Norge visste de godt hvor var. Det er som alle vet landet ved siden av Sverige. De er imponerte over at jeg har gått fra Frankrike. Selv har de aldri vært utenfor landsbyen sin og misunner meg friheten av å kunne gå slik jeg gjør. Som bønder må de alltid passe på jorden sin, sier de. De sier jeg har lang igjen til Santiago de Compostella. Jeg spør om jeg kan få ta et bilde av dem og de sier raskt ja med et stort smil. Mannen setter seg nærmere meg og poserer og kona stiller seg bak sin mann. De tar begge avskjed med meg med noen solid håndtrykk. Dette ble en hyggelig start på dagen. Jeg går videre til Santibáñez de Valdeiglesia. Her kommer jeg til et steinkors hvor jeg såvidt kan se Astorga i det fjerne.

Så kommer jeg til San Justo de la Vega. Herfra er det en fin og lys vei inn til Astorga. De nesten 30 km idag gikk usedvanlig fort. Jeg synes i det hele tatt at dagene nå begynner å gå altfor fort. Plustelig er jeg i Astorga, byen som er så viktig på pilegrimsveien. Jeg har nå gått 560 km. Her møtes den såkaldte sølvveien fra Sevilla med den franske ruten. Det er en stor og mektig bymur som omringer byen. Jeg kommer fort til Gaudís biskop palass som nå fungerer som pilegrimsmuseum. Det er noe Disneylandaktig over dette slottet, men jeg blir likevel imponert. Det er fantastisk å gå rundt i denne byen. Kanskje den vakreste byen jeg har vært i noengang. Her er store åpne plasser, fantastiske byninger, smale gater, små kafeer. ja her er alt mitt hjerte kunne drømme om i en vakker by.

I alt dette finner jeg meg et herberge i en bakgate. Et koselig herberge med plass til 50 personer, og det blir fullt her inatt. Soverommene er i tredje etasje, bad i andre og kjøkken i første. Det koster meg 5 euro å bo her. Men det er tilgjengjeld et minne for livet. Jeg legger meg tidlig slik at jeg er uthvilt til en ny vandringsdag imorgen.