Dasein: Værens Værende

Jeg fikk en epost fra min sønn for noen dager siden. Han hadde vært på filmopptak for en film han lager pt i flere dager i en skog sammen med flere andre mennesker som deltok i filmproduksjonen. Stemningen var intens og alt var i disse dagene fokusert på filmen. Han sitter nå igjen med mange timers filmopptak som nå skal klippes og redigeres. Denne tilværelsen er spesiell på mange måter. Ikke minst i forhold til forholdet man får til hverandre og til tilværelsen. Det er i slike øyeblikk at min sønn da funderer på et viktig spørsmål i forhold til det å eksistere. Han spør meg hva Dasein betyr? Dette er et begrep vi diskuterte for noen år siden da filmen «The Matrix» var ny og min sønn var betatt av filmens filosofiske innhold. Nå dukker begrepet opp igjen, i en lysning i skogen så å si.

Foto: Eirik Pettersen

Dasein er ikke noe lett ord å oversette direkte til norsk. Med forbehold om språkets begrensninger, oversetter jeg Dasein, som Paul Leer-Salvesen gjør det i Menneske og Straff (1991, s.377), som utlegninger om "den menneskelige væremåte". Dasein er satt sammen av "da" og "sein". "Da" kan ha flere betydninger som der, her, så vel som da og siden. "Sein" betyr ganske enkelt å være. Tilsammen burde det være greit å si at Dasein betyr "å være der". Opprinnelig betydde Dasein tilstedeværelse, men fra 1800 tallet fikk ordet en betydning mer i retning av eksistens. Begrepet ble da brukt når teologer skulle skrive om Guds eksistens eller når diktere skulle skrive om livet. Når Charles Darwins bok «Kampen om tilværelsen» utkom for første gang på tysk fikk den tittelen der Kampf ums Dasein. Dasein brukes i forhold til den menneskelige tilværelsen, mens Dassein er mer rettet mot tingenes tilværelse (det-væren)

I boken Væren og Tid bruker Martin Heidegger Dasein for eksempel i betydning som de Værendes Væren og om personen som har denne værende.  I sine forelesninger taler han om den menneskelige Dasein.  Som enten kan bety det å være menneske (being human) eller den menneskelige væren (human being). Dasein har ingen flertall endinger dersom man snaker om den menneskelig værende til flere mennesker. Begrepet peker mot enhver og alle værender. Han betegner det å være sammen med andre mennesker med Mitdasein. Når Heidegger skriver om å være der, bruker han ordet Da-sein. Han skriver at Dasein er i verden og lyser opp både seg selv og verden. Stedet (Das Da) er stedet som åpnes opp på grunn av dette lyset, som en lysningen i skogen. Stedet (Das Da) er egentlig ikke et sted, i motsetning til der (dort), Dasein betyr ikke å være her i stedet for å være der, men om muligheten for å være her og der.  Senere bruker Heidegger Da-sein i betydning av å være der. Da-sein er ikke mennesket som sådan, men et forhold som mennesket kan tilegne seg og miste igjen.

Heidegger legger mye mer i dette begrepet, og bruker til og med begrepet på forskjellige måter i sine skrifter og forelesninger. Slik jeg oppfatter Heidegger, mener jeg at Dasein vektlegger det faktum at man er kastet inn i eksistensen og at man derfor må velge hvordan man skal være der man er (Inwood, 1999, s.42ff). Dasein handler derfor ikke så mye om "å være der", men mer om "hvordan man er der".

Inwood, Michael, 1999. A Heidegger Dictionary. Oxford: Blackwell

Heidegger, Martin, [1927], 1977. Sein und Zeit. I Martin Heidegger,Gesamtausgabe.Bind 2.
Frankfurt am Main: Vittorio Klostermann.

Leer-Salvesen, Paul, 1991. Menneske og Straff. Oslo: Universitetsforlaget.