Wednesday, April 4, 2012

Å lære seg norsk


Ved Hudson River og Verrazano Bridge som 14 åring
Jeg er født og oppvokst i USA, New York. Der bodde jeg fra 1954 til 1968. Begge mine foreldre er norske og mitt barndomshjem var preget av at foreldrene snakket norsk hjemme mens vi barna snakket engelsk. En to-språklig barndom. Da vi flyttet til Norge, Arendal, i 1968, kunne jeg verken lese eller skrive norsk. Jeg husker godt at jeg begynte i 8.klasse på Stinta Ungdomsskole, satt og leste norske Donald blader mens de andre i klassen leste Sult av Knut Hamsun, Vildanden av Henrik Ibsen og  Is-slottet av Tarjei Vesaas. Det var ikke enkelt å føle seg ekskludert pga manglende språkferdigheter. Jeg har stor medfølelse for alle våre nye landsmenn som kommer til Norge uten å kunne det norske språket. Det gjorde ikke språkopplæringen enklere at jeg måtte lære nynorsk, gammel norsk og tysk samtidig som jeg strevde med bokmål. 

På vei til Norge som 14-åring
Jeg har tatt vare på noen av stilene og prøvene mine fra 1968 og 1969. Jeg fikk Lg og Ng på dem alle sammen. Det er utrolig morsom for meg selv å lese disse stilene idag, men jeg husker det lå flekker på stiloppgavene pga de mange tårene jeg slet med da jeg skrev dem. Til aller dere som strever med norsk, stå på. Det eneste som hjelper for å lære det vanskelige norske språket er å øve: lese og skrive MYE. I dag har jeg en doktorgrad, noe jeg også drømte om å ta da jeg var ungdom i USA, men det var en drøm som nesten brast da måtte lese Donald på ungdomsskolen og forstod lite av hva alle bokstave betydde. Jeg strøk i fire fag på ungdomsskolen og kom inn på videregående på spesielle vilkår. På videregående strøk jeg i to fag, som jeg måtte ta om igjen mens alle mine medstudenter kunne feire det å være russ. De utfordingene jeg møtte i min ungdom gjorde meg i årene etterpå nokså sterk personlighetsmessig, jeg gir ikke opp så lett og har tror på meg selv. Det er ikke bare lov, men nødvendig. Det er ikke prestasjonene i seg selv som er det avgjørende når dagen er over, men hvordan du tar det. Gir du opp? Eller tar du utfordringen, gjør så godt du kan og klarer det andre tror du ikke makter?

 --------------------------------------------------------------
Dei to nærsynte

Nynorsk stil, våren 1968, klasse 8a, Stinta Ungdomsskole, Arendal. 

Ein gong tretta to nærsynte mann, om kven som kunne sjå best. Til slutt blei dei enig om at dei skulle møte foran tempelet neste dag, og så skulle dei få sja kven som var mest gløggsynt. Like etter var ein av dei på veg til tempelet. Han skulle lese kva som stod der i forveg. Nå han var næmer att døra, kunne han sjå at det stod «til den berømmte mandarin».

Ein stund etter at den fyrste hadde reist. Kom den andre til å få sjå kva som stod på tavla. Han kunne sjå at det stod «Til den berømmte mandarin», men nå han trykket seg selv enda att til døra, kunne han lese at det stod i smått skrift «Fro skyldfolka hans».

Neste dag stilla dei seg opp helt eller langt fro døra. Den fyrste kunne lese klart at det stod «Til den berømmte mandarin», men det kunne den andra også lese, men han la til «Fro skyldfolka hans». Det ville ikkje den andre gå med på, han ville ikkje tro at han hadde lese meir enn ham. Når tretta dei enda verre enn før. Til slutt spurde dei ein av prestinne hvist han ville avgjøre det. Men presten sa at det stod ikkje noko tavel over ddøra, fordi dei hadde tatt ho inn i tempelet kvelden før. Nå gjekka  dei to nærsynte kvar sin veg.

Karakter: Ng (+).
Kommentar: Du har forstått historien godt
---------------------------------------------------------------------------------------------------------

En beskrivelse av det huset
jeg kunne tenke meg å bygge.

Norsk stil, våren 1968, klasse 8a, Stinta Ungdomsskole, Arendal.

Det huset jeg kunne tenke meg å bygge ville være hva det heter på amerikansk «flat range, early american style», altså et flat (lavt) hus som har en tidlig amerikansk style. Det skulle være 2 soverom, arbeidsrom, hobbyrom, stue og kjøkken. Det er veldig enkelt, men veldig flott. Det skulle være panel over alle veggene. Kjøkken skulle også ha moderne utsyr.

Huset skulle ligge høyt og skulle ha fin utsikt. Den skulle ligge sentralt også, altså ikke for langt fra byen og ikke for langt fra sjøen eller skogen. Huset skulle koste ca. kr. 200.000 alt i alt.

Karakter: Lg.
Orden: G +
Kommentar: Kunne du ikke gitt en mer detaljert beskrivelse av huset, Kåre?

--------------------------------------------------------------------------------------------------------
 
Fortell om en idrettsgren du liker.

Norsk stil, våren 1968, klasse 8a, Stinta Ungdomsskole, Arendal.

Football er en av de mest populære og fargerike amerikansk idrett. Millioner av mennesker fuller gigantiske stadioer på høst week-ends for å se sammen spille mellom mennene på hver sin 11-mann football lag. Det kan hende at over 100 000 mennesker kommer for å se på en kamp.

Football utviklet seg fra rugby, en idrett spillt i England. Princeton og Rutgers spillte det første spille mellom colleges på New Brunswick, N.J., på den 6. nov. 1869. De brukte fotball (soccer) regeler. McGill University av Montreal, Canada, innførte rugby football i USA i et spill med Harvard College på Cambridge, Mass., i 1974. McGills menn overrasket Harvards lag med å løpe med ballen og hive ballen. Harvard fortsatt med fotball (soccer) regeler. Men Harvard likte dette nye løpene spill, og innførte det til Yale i 1875. Disse to skolene da sluttet seg sammen med Princeton, Rutgers og Columbia i 1876 til å spille rrugby football i det «American Intercollegiate Football Association». Ved 1882, hadde lagene 11 spiller hver. Mennene brukte ingen utstoppinger eller hjelmer.

Football regler:
«The Football», har et spist oval form. Den er ca. 12 inches lang og ca. 7 inches i diameter i sentrum. Den er ofte kalt for «the pigskin». Ballen veier 14 eller 15 unser (en unse = 28,35 g.).

Banen, er 360 feet lang og 160 feet bred, og har hvite linjer som går over bredden av banen, 5 meter fra hverandre. Den er kalt for «a gridiron». Mål linjene ligger ca. 100 meter fra hverandre og ca. 10 meter fra enden av banen. To mål-staver, 20 feet høy, står på hver sin ende av banen. Det er 23 feet 4 inches fra hver stav for college spill og 18 feet 6 inches i high-school og professional spill.







«The Team», har 11 menn, 7 på linja og 4 bak. Lingemennen innholder sentern, høyre og venstre vakt, høyre og venstre «tackles», og høyre og venstre ender. Mennene bak innholder «the quarterback», høyre og venstre «halfbacks», og «the fullback».



                                             Ballen ligger her

                                          X     X X X X X    X
                                                          X
                                                       X     X
                                                            X

Noen football formationer:




                    O                                                     O
           O                  O                  O                                      O
                 O     O             O                      O            O

                  X     X     X     XB       X          X            X
                                           X
 
                           X                                X
                                             X 
B=her er ballen

5-4-2 Forsvar (O)
er for det meste brukt mot T og delt T formatiner. Det har 5 mann på linja og 4 «linbackers», og to «safety men».
Delt-T Offensiv (X)
er brukt av high-school, college og professional lag. «The quarterback» kan løpe med ballen, hive den eller gi den til an annen «back».

                                         O
                O                                                  O
                                    O                 O
                    O     O           O     O            O       O
                       
                        X     X   X  X  X  X          X
                                                 X
                                                                       X
                                        X
                                  X

6-2-2-1 Forsvar (O)
er mye brukt mot det enkelte ving formation. Det har seks mann på linja, to «line backers», to «half backs», og en «safety man».
Enkelt ving Offensiv (X)
er sterk for ende løper og «offtackle» løping spill. Det er mest brukt av «college teams», med en lik eller ulik vekt linje.

                             X X X X X X X
                                     X      X    X                  Ulik vekt linje
                                          X
 

                           X X X X X X X
                                       X
                                    X    X                           Lik vekt linje
















                     O       O                                    O         O
                         O                  O                          O
                             O          O            O          O

                      X       X      X     X       X      X          X
                                                  X                       X










                                 X       X

4-3-4 Forsvar (O)
er brukt av professional lag for å sette flere menn i bak-banen for å forsvare mot hiving. Dette forsvaret setter bare fire menn på linja.
«Slot-T» Offensiv (X)
er brukt av professional lag. En «back» flytter inn i «the slot» eller «gap», som blir laget når ende flytter ut bred som en «flanker». Denne figur viser en hiving spill.

«Bowl Games»
Spill                                   Sted                                   Når det begynte
Cotton Bowl                Dallas, Tex.                            1937
East-West                    San.Francisco, Calif.              1925
Gator Bowl                  Jacksonville, Fla.                    1946
North-South                 Baltimore, Md.                       1932
                                     Knoxville, Tenn.                    1934
                                     Birmingham, Ala.                  1939
Orange Bowl                Miami, Fla.                            1933
Sugar Bowl                   New Orleans, La.                  1935
Sun Bowl                      El Oaso, Tex.                         1936

Noen berømte Fottball spillere og idrettstrenere:
Baugh, «Sammy» Samuel (1914-      ), Eckersall, Walter H. (1887-1930), Four horsemen of Notre Dame» (Harry Stuhlreher, Jim Crowley, Don Miller, Elmer Layden), Halas, George S. (1895-     ), Harmon, «Tom», Thomas (1919-        ), Haughton, Percy Duncan (1876-1924), Heffelfinger, «Pudge», William Walter (1868-1954), Heisman, John William (1969-1936), Hutson, «Don», Donald (1913-    ), Nagurski, «Bronko», Bronislaw (1906-     ).


Karakter: Ng ¸.
Orden: M ¸.
Kommentar: Prøv å unngå emner hvor du er avhengig av å blande inn amerikanske ord og uttrykk. Jeg er redd mye av det du har fortalt er vanskelig å forstå for en som ikke har kjennskap til sporten fra tidligere.

 -------------------------------------------------------------------------------------------------------
 
Gjør rede for ett eller flere av de problemene som utviklingslandene har å stri med, og forklar hvordan de rike land i verden kan hjelpe til med å løse problemene.

Norsk stil, våren 1968, klasse 8a, Stinta Ungdomsskole, Arendal.

Utviklingslandene har mange viktige problemer, men jeg skal bare skrive om et av de. Det er utdannelse problemet.

De fleste mennesker i utviklingslandene har svært lite utdannelse. Det er få så vit forstålig, fordi de har lite med penger få å betale lærene med. Derfor må de fleste mennesker slutte skolen tidlig i livet, for å gå ut og få arbeid. De fleste av disse blir sysselsatt i jordbruk.

De rikere land kan hjelpe med å gi et til skudd av kapital. Mann må væree forsiktig med å gi disse landene for mye hjelp, fordi de kan bli avhengig av det slik at ikke kan leve for seg selv, de trenger mer og mer støtte fra de rikere land. Hvist et land skal hjelpe et utviklingsland, så er det best å gjøre det gjennom FN eller gjennom andre internasjonale organisasjoner.

Norge har gjørt mye for utviklingslandene. Den norske misjonen har vært i virksomhet i 100 år i utviklingsland. Norge driver bortimot tusen skoler i ulike slag. Norge driver også en sjømannsskole i Ghana, og hjelper til med det skandinaviske undervisnings-sykehus i Afrika. Et nordisk undervisningssentrum er under oppbygging i Tanzania i Øst-Afrika. Danmark, Finland, Norga og Sverige samarbeider om denne oppgaven.

Fredkorpsen er også blitt et viktig hjelp til disse land. USA started dette. Menn og kvinner med god utdannelse blir sendt ned til et av utviklingslandene, og bruker det han har lært for å hjelpe andre. Norge har også begynt med fredkorpset Uganda i Afrika.

Karakter: Ng (+)
Orden: M.
 ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Grov kjeft

Nynorsk stil, våren 1968, klasse 8a, Stinta Ungdomsskole, Arendal.

Ein mann skulle reisa med natt togaen fra Oslo til Bergen. Han spurde konductoren viss han vill vokna ham om morgonen så at han kunne gå av ved Gold. Konductoren sagde til ham «Eg sove tungt og er doven om morgonen». «Ikkje hør på kva eg eier, men få meg av ved Gold». Mann la seg rolig ned til å sove. Han vokna ikkje om morgonen før de kjem til Foss. Da fikk mannen tag i konductoren og brukte ein fælt kjeft. Det kva ikkje ei fælt ord som ikkje han brukte, men konductoren var like logn. «Kvordan kan du væra så rolig nå han bruker slik ein fælt kjeft» spørja ein av ferda folka. «Dette er ingenting», sa konductoren, «Du skulle ha høyrde han som eg hevda av ved Gold.»

Karakter: Ng.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Jostedalsrypa.

Nynorsk stil, våren 1968, klasse 8a, Stinta Ungdomsskole, Arendal.

Då svartedauden gjekk i Norge, daude alle folka i Jostedal av pesten. Bare ein einaste lita jente ble igjen. Kyrane drog flokkevis over til nabo-soknet. Da ingen eigamann kom og spurde etter dyrane, tok folk til å undres på om det var noe galen på ferde i Jostedal. Noen menn drog dog opp dit, og overalt fant dei utdaude garde og tomme hus. Langt om lenge fikk dei øye på den vesla jenta. Men dog hun sjå mennesker, satte hun til skogs. Dei ropte på henne, men hun røma bare dypere inn i skogen. Endeleg lykkast det å fanga henne. Hun var så vill og sky som ein fugl, og derfor kalla dei henne Jostedalsrypa. Dei tok henne meg seg til sin egden bygd, og der vokset hun opp sikket seg vel.

Karakter: Lg.
Kommentar: Dessverre!

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Kjære «Gammel abonnent».

Nynorsk stil, våren 1968, klasse 8a, Stinta Ungdomsskole, Arendal.

Du spurde i avisa «kvifor skal folk drive idrett?» Mi mening på dette er at ungdommen idag ikkje kan sitja roleg, dei må alltid ha noko å gjera, og idrett er just tingen for dem. Hvis ungdommen idag skulle vere heime kvar einaste dag, så ville foreldrene gå gælne.

Den gongen du var ung og gjekk på ski, var det ikkje riktig at jenter skulle gå på ski, dei skulle vere inne og hjelpa moren. Men idag er det like riktig at ei jente går på ski som det er for ein gutt.

Det som du sjå på Langåsen var ein gruppe ungdom som «orientærte». Dei skal prøve å gå fra eit sted til eit annet med berre [bare] ein «visar» og kart, og så fort som muleg.

Ungdommen driv på med mykje rart i gymnastikksalen. Dei hopp og dei sprang, dei gjer nesten alt muleg. Alle dei orda som du høyrde var berre [bare] uttrykk som ungdommen bruk for dei forskjellige utsyr i salen.

Eg synest at det er godt at ungdommen driv med idrett i sin fritid. Eg vonar [håpar] at du gjer det same.

Karakter: Ng.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
 
Min mening om pop

Norsk stil, våren 1968, klasse 8a, Stinta Ungdomsskole, Arendal.

Jeg synes at pop er en måtte som ungdom idag bruker for å uttrykke seg på. Det kan være en form for demonsrasjon eller kjærlighet. Pop behøver ikke bare være musikk, men det kan også være en form for tegning, altså pop-tegning («Pop-Art»). Bildene skal vise dybde, eller det kan få enn til å se ting som ikke er der engang. Jeg synes denne form for tegning er svært fint, men jeg kan ikke se det samme for pop-musikk. Noen ganger kan det være fint å høre på, men stort-sett liker jeg det ikke. Jeg liker Country og Western musikk mye bedre. Noen former for pop kan være så vil at det går nesten ikke an å høre på det.

Personlig kan jeg finne på mye annet enn å sitte og høre på pop. Pop har jo sine positive sider også. Det lager mange yrker, som har mye å se. Det er ikke lett å spille instrumenter så godt som mange popstjerner gjør. Det skal mye øving til.

Mange ganger kan pop gå for langt. Jeg har hørt om at sangerne har kled av seg rett foran publikumet under forestillingen. Det var også en pop-gruppe i England, som slo alle instrumentene sine i stykker på slutten av forestillingen. Og det var for flere hundre tusener av kroner. Noen ganger får jeg inntrykk av at folk kommer til foretillingen får å hylle og rope, og ikke for å høre på de som spiller.

Karakter: Ng.
Kommentar: Jeg synes denne besvarelsen viser framgang i språk og rettskrivning. Innholdet er jo noe snaut.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------
Mjølk

Nynorsk stil, våren 1968, klasse 8a, Stinta Ungdomsskole, Arendal.

I mjølk finst alle dei stoffane som kroppen treng. Mesteparten av mjølka er nok vatn, men den innhaldar både fett, eggekvite og kullhydratar. Det finst også kalk og vitaminar i mjølk.

Mjølka spill ein stor rolle i matlagleg, og ein bruka mykja mjølk til drikk. Fløtt er eit viktig mjøkeprodukt. Før i tida lot dei mjølka stå til fløtten steg opp, og så skumma dei den av med ein skje.

Eit annet mjølkeproddukt er ost. Når ein ysta blir ostestoffa i mjølka skilet fro mysa. Av ostestoffa får ein dei kvite og gule ostene, men den brune osten er dampa in av mysa.

Mjøkeproduksjonen er noka av det viktigste i jordbruket, og mjølkeomsetningen gir arbeid og forteneste til mange.

Karakter: Lg.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------

Skog

Nynorsk stil, våren 1968, klasse 8a, Stinta Ungdomsskole, Arendal.

Kvar dag er det millioner av mennesker over heile verda som kjøper, les og kasta bort aviser. Kvar einaste side i desse enorme mengdene av papir er kommet frå eit tre. Dette er bare eit eksempel på kvoleis vi bruker skogene.

Eit viktig produkt vi får av skogen er trematerialer. Dei fleste som bor i skogrike land, bygger husa nesten heilt av tre, og i tropiske skogar tekker folk ofte taka med blad frå tre. Også i strøk som ligg langt frå skogene, innhalder hus og andre bygginger ein hel del treverk. Møbelfabrikkene bruker visse treslag, men størsteparten går til tremasseprodduksjonen. Papirfabrikkene omdanner tremasse til papir, som er ein av dei største forbruksartikler i våre dager.

Det meste av tømmeret til tremasse kjem frå barskogene. I treindustrien kalles dette treverket mykved. Det er to veldige områder med barskog i verda. Det ene strekker seg som eit belte tvers over Nord-Amerika, det andre over Europa og Asia, omtrent på sama breddegrader. I den sørlige delen av barskogene finner ein eik, osp og ask blant gran og furu.

Karakter: Ng (¸).

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tobakkrapporten


Nynorsk stil, våren 1968, klasse 8a, Stinta Ungdomsskole, Arendal.

Noen medisinske ekspertar har skrive ein rapport om kreft. Den går ut på at lungekreft og sigarettrøyking har ein samanheng. Vist mann røykar nokså mykje, er fåren for kreft kanskje stort. Men selv om mann ikkje røykar kan mann få kreft, men sjansen er mykje mindre.

Guvernør Terry Sandford meina at denne rapporten vil ikkje hindre sigarettsalet over noko lengre periode.

Karakter: Ng.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Det brenner!

Påsketentamen i norsk 17.03.1969, klasse 8a, Stinta Ungdomsskole, Arendal.

Jeg husker det så godt. Det hendte i 1962. Jeg var 18 år gammel då. Pappa hadde nettopp kjøpt et ny hus i Pomona, New York. Vi fluttet inni den nye huset den 12.juli. Det var en veldig gammelt hus, men det var en slik hus mamma og pappa hadde ønsket seg.

Jeg beygnte å gå på skole med en gang. Det var ikke lenge før jeg hadde mange nye venner. Jeg tro ikke jeg kan se at de var min type, men de var gutter og veldig greie. 2 av mine beste venner, som hete Erik og John, skulle ha en slaks fest og jeg var budden. De sa at festen skulle være den 23.juli, altså dagen før jeg skulle være 19 år gammel.

Dagen kom og vi skulle møtte hos Erik klokken 20.15. John skulle komme etterpå. Klokken 20 gikk jeg og Bente (jeg er hennes fetter) til Erik’s hus. Vi traff John på veien ned til Erik. Han var sammen med en som vi kalte for «Dua». Alle 4 av oss gikk rett opp til Erik. Erik kom til døra og vi gikk in. Festen var over klokken 24.

På veien heim hørte vi brannbiler. Jeg sa til Bente at det må være et veldig stort brann. Vi sa god-natt til John og «Dua». Lenger nedover veien sa jeg god-natt til Bente. Nå gikk jeg alene. Jeg hørte mange folk nedover veien. Nå jeg kom lenger nedde beygnte jeg å se røyk. Jeg beygnte å løpe, fordi jeg trodde at kanskje det var vårt nabors hus. Nå jeg kom lenger nedover veien så jeg at det var vårt hus som brennte. Jeg visste ikke var jeg skulle gjøre, jeg kan huske at jeg rropte; «Det brenner»! «Det brenner»! Det var fullt av brann biler foran huset. Mamma og pappa sto vedsiden av en av brannbilene. Jeg løp hen til dem og spurte var det var som hente. Pappa sa at gastanken ned i kelleren eksplodarte, heldivis var jeg og mora de utenfor nå det skjede. De fikk stoppet brannet sonn ved 3 tida. Heldivis hadde vi fisikring på huset. Nå måtte vi beygne på nytt. Vi skulle ta vekk alt de som var igjen av huset og bygede et ny et.

Karakter: Ng.
Kommentar: Godt gjort dette, Kåre!

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Portrett av en venn eller venninne.

Jul-tentamen i norsk 11.12.1969, klasse 9a, Stinta Ungdomsskole, Arendal.

Personen som jeg vil fortelle om er min beste-venn og fetter Rune Pettersen. Han er 15 år gamle og er en veldig god kristen. Han var født i Norge, og reiste til USA når han var 5 år gamle. Da bodde de hos oss. Det var da han og jeg fikk kjenskap til hverandre. Etter et års tid flyttet de til en blokkhus i «Spring Valley», hvor han bode for mange år framover. Heldigvis bodde han ikke så langt fra meg, så vi fikk besøke hverandre nokså ofte.

Han fikk være med på em «baseball» lag i «Spring Valley». Men han var ikke så veldig intressert i «baseball», fordi det gikk så sendt. Han liker fotball og amerikansk rugby. Han er den typen som ikke kan sitte stille, han må stadig være i bevegelse. Derfor er han ikke så veldig flink på skolen. Han kan hvist han vil, men han vil ikke.

Når han var 12 år gamel flyttet han til «Warwick» Etter et halv år flyttet vi også til «Warwick». Her gikk vi på skolen sammen, og hadde det veldig moro. Han og jeg hadde pil og bue som vi skjøt med. Og jeg må si at vi ble nokså flinke til slutt. Vi kunne treffe en stokk på ca. 10cm. i diameter fra et avstand av 20 meter.

Rune er veldig glad i dyr. Han kjøpte en hest engang til $100. Han byggde bu og alt mulig for den. Men morgen etter han fikk hesten løp den vekk. Hesten ble påkjørt av en bil, og døde. Dette var en store skuffelse for Rune.

2 år etter flyttet jeg til Norge, og samme år flyttet han også til Norge. Nå bor han i Kristainsand S. Til sommeren er det mening at han skal flytte til Grimstad. Da blir det bedre, for da kan vi sykle til hverandre.

Rune har røt hår, brune øyer, gode tenner og er ca. 163 cm. høy.

Karakter: Ng¸.

------------------------------------------------------------------------------------------------

No comments:

Post a Comment