Hvor blir det av samfunnsdimensjonen i tilregnlighetsspørsmålet?

Diskusjonen om tilregnlighet i straffesaker er i fokus for tiden i Norge. Er en mann som har drept 77 uskyldige mennesker tilregnlig eller ikke? Skal kan straffes eller behandles? De lærde strides og diskusjonen er vanskelig å forstå for mange utenforstående. Jeg har selv arbeidet med seksualforbrytere og deres ofre i mange år og møtt de samme holdninger i samfunnet her som i den pågående terrorist saken i Norge. Mitt spørsmål er hvor blir det av samfunnsdimensjonen i tilregnlighetsspørsmålet? La meg reflektere litt over dette spørsmålet ved å trekke frem seksualforbrytelser som et eksempel.

Det er meget vanlig å forklare en seksualforbryters atferd ved at han/hun er såkalt mentalt syk. "Han/hun må være fullstendig sinnsyk", -er en vanlig reaksjon. "Han/hun er syk, han hadde ikke evnen til å beherske seg, han/hun kunne ikke noe for det". Det vanskelige med slike utsagn er at de fratar krenkeren ansvar for sin forbrytelsen. Det er naturligvis elementer av psykisk, emosjonelle relasjonsproblemer i dette. Ofte vil forsvarsadvokater også forsøke å trekke frem elementer fra overgriperens vanskelig barndom som formildende omstendigheter under en rettsak Imidlertid kan det å oppfatte seksuell mishandling av barn kun som et resultat av en individuell psykisk tilstand være med å tillate røttene til denne enorme forbrytelse å gro dypere og sterkere. Grunnlaget for denne adferden ligger også i et verdisystem tilknyttet seksualitet i vårt samfunn og til holdninger overfor hva som er godt eller dårlig, feminin eller maskulin atferd.

I forhold til det siste kan det følgende sitat være av interesse. Et blad i USA som heter Singel Life- the interaktiv magizine for Wisconsin and Illinois utga en artikkel med tittelen: "What men want from women". En rekke strukturerte spørsmål ble stilt til menn som befant seg i barene rundt om i Milwakee. Blant spørsmålene var: "Hvilken egenskaper finner du mest viktig hos kvinner?"

En typisk respns er eksemplifisert ved det følgende sitat: "Kvaliteten jeg liker best er kombinasjonen av uskyld og forførerisk atferd. Dette er meget attraktivt. Forsåvidt like attraktivt er sårbarhet, hjelpeløshet...".

Janus(1981), i hans bok The Death of Innocence siterte han mange menn som han hadde intervjuet i forbindelse med deres bruk av barneprostituerte. Mange av disse menn viste seg nærmest å være ivrige etter å la seg intervjue og langt fra å "skamme seg" ble de nesten polemiske i sin beskrivelse av sine opplevelser.

          "Alt er så mye lettere med barn. Du får ikke noe av den jævlige sarkasme som noen av disse gamle luddere kommer med...Jeg synes at horer blir gamle så veldig tidlig. Jeg har kjent noen piker som alt i 20 årene kan bli både sarkastiske og bitre. Det er som om livet er ved å gå dem forbi, jeg vil heller være sammen med noen som er i begynnelsen av reisen".

          Og

          "Det er absolutt intet galt med at en mann får sin tilfredsstillelse hvor han enn ønsker å få det. Jeg gjør ingen noe galt. Jeg har aldri gjort noe vondt mot noen. Jeg betaler det det koster...jeg som andre er vel oppmerksom på alle de forskjellige revolusjoner som har gått for seg i sosial- og seksualliv i den vestlige verden i de siste 20 årene... Jeg ser overhode ingen grunn til at jeg skal føle behov for å rettferdiggjøre eller forsvare akkurat min personlige forkjærlighet for helt unge før-pubertetspiker."

Det er å bemerke at det siste subjektet intervjuet ovenfor har satt likhetstegn mellom viktige sivile rettigheter og sin egen antatte, og etter mitt syn totalt uberettigede, "rett" til å bruke barn til sin egen seksuelle tilfredsstillelse.

Det er så klart at det er et stort behov for å klargjøre og debattere de sosiale verdier eller samfunnsverdier som tillater et sannsynligvis økende antall voksne til å betrakte sin egen seksuelle tilfredsstillelse som en "rett" og å betrakte denne rett som overordnet den psykiske og kanskje fysiske destruksjon av et barn.

Sam Janus slår fast en atskillig viktigere rettighet:

          "Den aller viktigste rett som et barn har er retten til å utvikle seg i sitt eget tempo i sin egen tid. Barn trenger beskyttelse, trygghet, mye privat tid og i tillegg til dette en slags godartet mangel på styring slik at de kan oppdage seg selv i sitt eget tempo og i tempo med sine jevnaldrende."

Det er opp til oss voksne og som fagfolk å insistere på at alle barn over hele verden skal beskyttes fra å gis trygghet fra voksnes seksuelle krav, krav som representerer seksuell vold som kommer til uttrykk som prostitusjon, pornografi, voldtekt o.l., seksuell mishandling, incest. Disse ulike handlingsformer og synet på barnets rettigheter og voksnes rettigheter til fri seksuell utfoldelse er utvilsomt sterkt innvevde.

Jeg har mer enn full forståelse for at disse er overveldende sterke ting. Jeg kan meget vel forstå at det kan virke simpelthen for emosjonelt overveldende for kolleger og almenheten å tillate seg selv, å slippe inn til seg, å forstå og å føle/oppleve sannheten om den seksuelle vold og mishandling som omgir oss. Men for at endring skal bli mulig må vi se disse grufulle sannheter i øynene. Det sentrale og aller mest vanskelige spørsmålet er hvordan vi kan bidra til å effektuere endring når det gjelder samfunnsnormer og verdier i seksuell sammenheng? Et av de første skritt i hvert fall må vel være å opplyse og konfrontere medborgere med det helt destruktive verdisystem som vi alle er påvirket, jeg hadde nærmest sagt gjennomsyret av, og som de fleste av oss ikke engang er oppmerksomme på.

Virkeligheten/realiteten av omfanget og det himmelropende alvor av forbrytelsene mot barn i seksuelle sammenheng,- hele industrien av utnyttelse og den enorme frekvens av misbruk - må bli synlig og må bli sett. Det er fullstendig nødvendig at det blir fullt ut erkjent før de kan bli redusert og kanskje en dag utradert. Beskyttelsen av barn mot seksuelt misbruk og utnyttelse er en forutsetning for utviklingen av et samfunn som er verdt å bli ført inn i for våre barns barn. Det må brytes inn i syklusen av seksuell mishandling hvis vi skal kunne bygge en fremtid som vil gi hvert individ, voksne som barn frihet fra seksuell vold og misbruk.