Vitenskapeliggjøring av verdighet

Burrhus Frederic Skinner

Men vi har ennå ikke klart å definere hva verdighet er. Det å undersøke et fenomen vitenskapelig, uten å kunne definere det, er problematisk. Dette er et problem vi ofte strever med i sosialt arbeid. Vi jobber med vold, seksuelle overgrep, mishandling, vanskjøtsel, lidelser, uførhet, sykdom, men hvordan definerer vi disse begrepene? Vår alles kjære B. F. Skinner har skrevet en interessant bok om problemene vi står overfor når verdighet skal undersøkes vitenskapelig. Boken heter «Beyond Freedom and Dignity», skrevet i 1971 og ble trykket på nytt i 2003. Skinner forstår verdighet som vår forventning om belønning for noe vi har gjort. Vi ser ofte så opptil personer på grunn av deres handlinger, sier Skinner, at vi ikke lenger kan forklare deres handlinger, vi ser bare opp til personene. Personer som vi, på grunn av deres handlinger, beundrer og elsker, har større verdighet for oss enn de vi ser ned på og hater. Skinner sier at litteratur om verdighet er opptatt av å bevare den positive bedømmelsen av verdifulle personer og dette forhindre oss i å analysere verdighet som fenomen på en vitenskapelig måte. Jeg er uenig med Skinners fortolkning av hva verdighet er. Jeg mener han forveksler verdighet med respekt. Respekt er knyttet til våre handlinger. Men jeg synes hans utfordring om å utforske begrepet og fenomenet verdighet på en vitenskapelig måte er svært interessant og nødvendig. Vitenskapen søker robuste argumenter og godtar ikke det mystiske i tilværelsen. Vi ser verdigheten i ansiktene på skjermen. Verdigheten lyser mot oss nesten på en mystisk og stilltiende måte. Utfordringen er å ta et skritt videre og beskrive verdighet på en vitenskapelig måte.

Det har gått en del år siden Skinner skrev om verdighet i 1971. Jeg har søkt på bibliotekets artikkel søkemotor EBSCO og funnet hva som er publisert av artikler siden 1971 og frem til i dag hva gjelder verdighet. Det er skrevet 30591 artikler om verdighet hvorav halvparten av disse, 14505, er referee bedømte vitenskapelig artikler. Jeg har ikke gått gjennom alle disse artiklene, selv om det hadde vært interessant. Men jeg har snevret søket inn på artikler om verdighet og sosialt arbeid og dette søket viste at det er skrevet 469 artikler om dette tema, hvorav 335 er referee bedømte vitenskapelige artikler. Av disse er 165 mulig å laste ned i Fulltekst. Jeg har gjennomgått disse 165 artiklene og kategorisert dem. Jeg har spurt meg selv: hvis jeg ser på disse 165 referee bedømte vitenskapelig artikler om verdighet og sosialt arbeid, hva handler de om?

	Tema	Antall artikler
1	Helse: Terapi, Aids, Assistert selvmord	45
2	Velferd/Sosial politikk	31
3	Rettferdighet	21
4	Kultur	15
5	Barnevern	12
6	Teoretiske betraktninger: Begrepsavklaringer	11
7	Eldreomsorg	10
8	Seksualitet	10
9	Religion: Den katolske kirke, liv etter døden	5
10	Utdanning	3
11	Vold/kriminalitet	2
		165

Min gjennomgang av disse 165 referee bedømte vitenskapelige artiklene om verdighet og sosialt arbeid viser at verdighet er aktuelt innen svært mange av de områdene vi jobber innenfor. Men jeg stusser ved at nesten alle artiklene fokuser på hva verdighet ikke er og ingen av dem gir en entydig forklaring på hva verdighet er. Det å undersøke et fenomen ut i fra dens motsetning er en metode som kalles negativistisk dialektikk. Verdighet er muligens et begrep eller fenomen som må undersøkes indirekte. I nesten alle de 165 overnevnte artiklene er verdighet blitt operasjonalisert ved å forholde seg til uverdighet, dvs konkrete krenkelser av verdigheten som lar seg undersøke.

            La meg gi dere to eksempler på hvordan verdighet defineres i disse artiklene på en måte som gjør det umulig etter min mening å undersøke verdighet på en vitenskapelig måte. I en av artiklene i tidsskriftet, Journal of Community Nursing, heter det at «verdighet er åndelige og personlig: hva enn ordbøker sier, alle vil ha en forskjellig forståelse av hva det betyr å ha verdighet». Her blir verdighet beskrevet som en sosial konstruksjon som dannes gjennom anerkjennelse, noe som betyr at dens eksistens er avhengig av relasjonen mellom individet, samfunnet og omgivelsene som den fremtrer i.

            I en annen vitenskapelig artikkel i tidsskriftet International Social Work heter det at «verdighet er en ikke-observerbar noe som er uatskillelig fra den menneskelige natur. Dette  noe er medfødt og felles for alle mennesker som hver for seg er unike skapninger. Avhengig av den enkeltes perspektiv inkluderer dette noe for eksempel menneskelige egenskaper som: abstrakt tenkning, språk, samvittighet, en fri vilje, og en guddommelig gnist som stammer fra (i følge den jødisk-kristne tro) det faktum at alle mennesker er skapt i Guds bilde (1. Mosebok 1: 26-7, 5:1 og 9:6)».

            Begge disse artiklene gjør verdighet til noe som er mystisk og udefinerbart. Dette er ikke holdbart fra et vitenskapelig ståsted og jeg undres over at slike spekulative utsagn er blitt referee godkjent i vitenskapelige tidsskrifter. Men de er dessverre bare to eksempler som er nokså typisk for de 165 artiklene jeg har gjennomgått.

Men det er noe som skjer.

Jeg er med i en internasjonal forsker gruppe som forsøker å gjøre dette åndelige et eller annet, dette medfødt Gudsbilde, til noe mer konkret og vitenskapelig forskbart. Forskernettverket heter Human Dignity and Humiliation Studies og ledes av Evelin Gerder Linder. I 1974-75 studerte Lindner jus og sinologi (kinakunnskap) ved Goethe-Universität Frankfurt am Main. Hun ble utdannet psykolog i 1978 og lege i 1984, begge deler ved Universität Hamburg og Universität Heidelberg. Videre har hun studert filosofi ved Universität Hamburg. Hun tok doktorgrad i sosialmedisin ved Universität Hamburg i 1994. Fra 1997-2001 var hun doktorgradsstipendiat ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, og tok sin andre doktorgrad i 2001, denne gang i sosialpsykologi og skrev en avhandling om ydmykelsens psykologi, en studie av folkemordet i Rwanda og Somalia. Hun har siden forsøkt på å utvikle en tverrfaglig teori om ydmykelse som drar veksler på bl.a. sosialantropologi, historie, sosialfilosofi, sosialpsykologi, sosiologi og statsvitenskap. Hun etablerte forskernettverket Human Dignity and Humiliation Studies i 2001. I dag omfatter det rundt tusen medlemmer, utgir tidsskriftet Journal of Human Dignity and Humiliation Studies og arrangerer fagkonferanser. Hun flyttet fra Tyskland til Norge i 1977 og driver forskernettverket fra Universitetet i Oslo, men hun er faktisk selv bostedsløs, uten fast adresse og reiser nesten konstant rundt om i verden med det som kalles en «verdenspass». Hennes arbeid er et eksempel på at verdighet kan vitenskapeliggjøres og studeres. Hun definerer verdighet som en menneskerettighet og viser til den Universielle Deklarasjonen for Menneskerettigheter som ble vedtatt i FN i desember 1948 hvor det heter at «Alle mennesker er født frie og likeverdige i verdighet og rettigheter. De er begavet med fornuft og samvittighet og forholder seg til hverandre med brorskap». Uverdighet er dermed en ydmykelse hvor den rettmessige forventningen til ethvert menneske besitter grunnleggende verdighet og rettigheter ikke overholdes. I tillegg til menneskerettigheter bygger hennes forståelse av verdighet på det afrikanske begrepet Ubuntu, som jeg nevnte innledningsvis. «Jeg eksisterer som et menneske fordi du eksisterer som et menneske», dette betyr at dersom jeg ikke gir deg anerkjennelse, eksisterer du ikke. Ubuntu hjelper oss til å operasjonalisere begrepet verdighet. Verdighet ligger i relasjonen som binder oss alle sammen. En person er en person gjennom en annen person. Begrepet Ubuntu er blitt et grunnleggende prinsipp i det nye Sør-Afrika og benyttes også i den såkalte afrikanske renessansen. I det politiske brukes Ubuntu for å understreke behovet for en humanistisk etikk som grunnlag for en samtykkende tilnærming til beslutningstaking. Ved å knytte verdighet til menneskerettigheter har man begynt å finne en måte å operasjonalisere begrepet på slik at den kan undersøkes vitenskapelig og dermed frata begrepet dens mystiske karakter som en «guddommelig gnist».

Et eksempel: Mitt doktorgradsarbeid

I mitt doktorgradsarbeid om skam og seksuelle overgrep, så jeg hvor viktig det var for Incestsenteret i Vestfold å forholde seg bevisst til egen og andres verdighet når de møtte personer som har erfart seksuelle overgrep som krenket deres verdighet. Jeg snakket med mennesker som fortalte at det verste med overgrepene de opplevde var ikke det fysiske angrepet mot kroppen, men krenkelsen av deres verdighet som mennesker. Jeg forsøkte å kartlegge hvordan sosialarbeiderne på Incestsenteret jobbet med uverdighet og registrerte 7 arbeidsmetoder som de jobber etter for å bygge opp igjen en krenket verdighet. Jeg mener at disse 7 arbeidsmetodene rette mot å lege en krenket verdighet er med på å si noe om hva verdighet er.

1. Respekt
2. Inkludering
3. Positiv selv-evaluering
4. Anerkjennelse
5. Vise følelser
6. Behandle seg selv og andre som subjekter og ikke som objekter

7. Nye positive og tillitsskapende erfaringer med andre.

Nyere forskning innen kognitiv nevrologi (Eisenhower og Liebermann 2004, Why it hurts to be left out: the neurocognitive overlap between physical pain and social pain in Trends in Cognitive Sciences) viser at hjernen fungerer slik at en trussel mot vår verdighet,  kjennes som en fysisk trussel. Når vi føler at vår verdighet er truet, overveldes vi av skam og vi kan kjenne fysiske smerter. Dette kan være med å forklare hvorfor enkelte kjenner fysiske smerter når det kjenner skam, skammen blir legemliggjort. Dette kan også kaste lys over hvorfor enkelte som driver med selvskading sier at de overfører en «psykisk» smerte (som også kan kalles en «sosial» smerte») til en fysisk smerte. Hjerneforskning viser at smertesenteret for den opplevde «sosiale» smerten ligger på samme sted som for opplevde fysiske smerten. Derfor er det slik at når du føler at din verdighet blir krenket, kan det oppstår ulike former for fysiske smerter. Forskning på verdighet blir her veldig konkret og begrepet avmystifiseres.

Forskningen til Scheff og Retzinger forteller oss at skam, som skapes fordi vår verdighet blir krenket, er i sentrum for alle menneskelige konflikter. Dette er sår som ikke går bort av seg selv. Dette er som åpne sår og dersom de ikke for tilstrekkelig oppmerksomhet, kan de de kan eksisterer i det uendelige med å dominere et individs eller gruppes identitet. Dagens trusselbilde handler først og fremst om mennesker som påfører hverandre smertefulle psykologiske krenkelser av hverandres verdighet. Når vi føler at noen skader oss ved å krenke vår verdighet, reagerer vi automatisk med enten flukt eller angrep.  Denne reaksjonsformen synes å ligge i vår natur. Skjult i begrepet uverdighet er en potensiell strøm av ubearbeidede emosjonelle utfordringer som de fleste av oss ikke er villige til å erkjenne og i enda mindre grad diskutere med andre. Forskningen til Scheff og Retzinger viser at vi føler oss skamfulle når vi snakker med andre om skamerfaringer. Vi vil som regel heller benekte vår skam enn å erkjenne den. 

Kaare T. Pettersen