 |
| Kunst på en murvegg i en favela i Brasil |
Donna Hicks er opptatt av at alle mennesker fortjener at deres menneskeverd blir respektert. Det er imidlertid problematisk at vi alle oppfører oss av til på en slik måte at vi krenker andre personer. Slike handlinger kan gjøre det vanskelig for oss å respektere den andre på grunn av det de har gjort. Vi må derfor skille mellom personen og handlingene. Påstanden «Personen fortjener respekt, men om personens handlinger fortjener respekt avhenger om handlingen er god eller ikke» er komplisert. Det å hevde at alle fortjener å bli behandlet med verdighet er ikke komplisert. Verdighet er en medfødt menneskerett. Det å behandle andre med verdighet er grunnlaget for vår interaksjon med andre. «En person er en person sammen gjennom andre personer». Vi må behandle andre mennesker, uansett hvem de er, på en slik måte at de forstår at de betyr noe for oss, at de er verdig vår omsorg og oppmerksomhet. Det å behandle andre på en nedverdigende måte fordi de har gjort noe galt, setter i gang en uverdighetsspiral hvor vondt blir til verre. Dette ser vi i våre familier når vi oppdrar barna våre, når vi krangler med ektefelle, samboer eller kjæreste. Vi ser det på jobb i forhold til klienter, pasienter, pårørende, kolleger og ledelse. Vi ser det i politikken, i samfunnslivet, i næringslivet. Og vi ser det i internasjonale konflikter. Det er de samme mekanismene som trer i kraft når vi behandler andre med uverdighet.
I praktisk sosialt arbeid møter
vi ofte personer som har fått sin verdighet krenket på en eller annen måte. I
vår samhandling med krenkede mennesker er det viktig at vi viser verdiget for
deres lidelse ved å gi lidelsen den oppmerksomhet den fortjener for at lidelsen
skal kunne avta og bli satt til side slik at livet kan leves videre. For å
arbeide med relasjoner hvor både krenkeren og den krenkede ønsker forsoning, er
det er viktig å gi begge parter anledning til å bli sett, anerkjent og
forstått. De må gis kontroll ved å la dem si hva de ønsker. En viktig
forutsetning for å lege en krenket verdighet er å skape en mulighet for begge
parter til endring. Skap en prosess som er menneskevennlig og ikke-dømmende. La
krenkeren høre i den krenkedes egne ord hvilke tap de har lidd, sjokket det har
opplevd, skrekkfølelsen, vantro, og sinnet. Når en person krenker en annen
persons verdighet, behandles den krenkede som et objekt, og gjennom det,
behandler krenkeren seg selv som et objekt. Verdighetens løfte er magisk. Ved å
behandler andre med verdighet, opplever man å få verdighet tilbake. Donna Hicks
har som sagt brukt verdighet som kilde for å jobbe med internasjonale konflikter
i 20 år og har høstet stor anerkjennelse for dette. Hun har gjennom dette
arbeidet definert to grunnleggende elementer ved verdighet. Jeg skal nå
gjennomgå disse og oppfatter dem som grunnleggende grep vi sosialarbeidere kan
ta for å jobbe med verdighet i praktisk sosialt arbeid.
Ti grunnleggende elementer ved verdighet
1.
Aksept av andres identitet
Møt
andre person med den innstilling at de er verken dårligere eller bedre enn deg.
Gi andre frihet til å uttrykke hvem de egentlig er uten frykt for å bli
negativt vurdert. Prøv å samhandle uten fordommer, og forsøk å akseptere de
måtene som religion, etnisitet, kjønn, klasse, seksuell orientering, alder, og
uførhet kommer til uttrykk i andres identiteter. Anta at andre også har
integritet.
2.
Inklusjon
Få
andre til føle seg velkomne uansett forhold, enten de er en del av din familie,
samfunn, organisasjon eller nasjon.
3.
Sikkerhet
Gi
andre en følelse at sikkerhet på to nivåer: Fysisk og psykologisk. Fysisk slik
at de føler seg trygge fra legemsbeskadigelse, og psykologisk så de føler seg
trygge fra å bli ydmyket. Gjennom disse to nivåene hjelpes andre til å føle seg
frie til å snakke uten frykt for represalier.
4.
Erkjennelse
Gi
andre oppmerksomhet ved å lytte, høre, gi bekreftelse, og respondere på deres
bekymringer, følelser og opplevelser.
5.
Anerkjennelse
Vurdere
andre for deres evner, innsats, omtanke og hjelp. Vær raus med ros, og vise
takknemlighet og takknemlighet til andre for deres bidrag og ideer.
6.
Rettferdighet
Behandle
mennesker rettferdig, med likestilling, og på en riktig måte i henhold til
gjeldende lover og regler. Folk føler at deres verdighet blir hedret når de
behandles uten diskriminering eller urettferdighet.
7. La
tvilen komme den andre til gode
Behandle
andre som troverdig individer. Start med den forutsetning at andre har gode
motiver og opptrer med integritet.
8.
Forståelse
Vis
at hva den andre mener er viktig. Gi den andre mulighet til å forklare og
uttrykke sine synspunkter. Vis aktivt lytting for å forstå den andre.
9.
Selvstendighet
Oppmuntre
andre til å handle selvstendig, slik at de føler kontroll over sine liv og
oppleve en følelse av håp og muligheter.
10.
Ansvarlighet
Ta
ansvar for egne handlinger. Hvis man har brutt verdighet av en annen person,
uttrykk en beklagelse for dette. Uttrykk en forpliktelse til å
endre oppførsel som er sårende.
La meg avslutt der jeg begynte, at vi kan
lære av urfolket av deres forståelse av at vi er alle i en avhengighet
av hverandre og til naturen rundt oss. Denne avhengigheten av hverandre kalles
Ubuntu i det afrikanske Nguni språket. En
person er en person gjennom andre personer. Jeg er et menneske fordi jeg
tilhører helheten, samfunnet, stammen, nasjonen, jorden. Ubuntu handler om
helhet og om å vise omsorg for livet. Vi møter som sosialarbeidere daglig
konkrete eksempler på hva verdighet ikke er. Vi må bli flinkere til å se
verdigheten og ikke se oss blind på uverdighet. Vi trenger derfor kunnskap,
bevissthet og ferdigheter for ikke å krenke andres verdighet. I praktisk
sosialt arbeid er det viktig at vi vet hvordan vi leger en krenket verdighet. Det
å behandle andre med verdighet er grunnlaget for vår interaksjon med andre som
sosialarbeidere i praktisk sosialt arbeid.
 |
| Kunst på en murvegg i en favela i Brasil |
Kaare T. Pettersen
No comments:
Post a Comment