Å jobbe med verdighet i praktisk sosialt arbeid

Verdens urfolk har svært mye å lære oss. Desmond Tutu sier vi må lære av deres forståelse av at vi er alle i en avhengighet av hverandre og til naturen rundt oss. Denne avhengigheten av hverandre kalles Ubuntu i det afrikanske Nguni språket. En person er en person gjennom andre personer. Jeg er et menneske fordi jeg tilhører helheten, samfunnet, stammen, nasjonen, jorden. Ubuntu handler om helhet og om å vise omsorg for livet. Desmond Tutu skriver i denne boken at fotografen Dana Glukstein legemliggjør Ubuntu. Gjennom disse bildene ser vi ikke bare verdighetens ansikt, men også verdighetens innerste vesen. Verdighet kan dere se i det fysiske, men forsøk å gripe tak i den stilltiende verdigheten som skinner fra disse menneskene som bildene er tatt av.

Verdighet i sosialt arbeid

Verdighet er faktisk så viktig at den Internasjonale Føderasjonen for Sosialarbeidere (IFSW) sier at sosialt arbeid baserer seg på verdighet. De har vedtatt at:

«Sosialt arbeid er basert på respekt for den iboende verdi og verdighet for alle mennesker, og de ​​rettigheter som følger av dette. Sosialarbeidere bør opprettholde og forsvare hver persons fysiske, psykologiske, emosjonelle og åndelige integritet og trivsel» (vedtatt i mars 2012).

Dette gjentas i «Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidene» hvor det står at sentrale begreper i relasjonen mellom yrkesutøver og klient er verdighet og respekt (vedtatt i november 2002).

Hva er verdighet?

Vi har alle en magefølelse i forhold til hva verdighet dreier seg om, men å forklare eksakt hva verdighet er har de fleste av oss problemer med. Verdighet er på en måte en del av vår væren, en væremåte, en del av våre liv som mennesker. Det oppleves som en positiv tilstand når vi opplever at vår sårbarhet som mennesker blir anerkjent og akseptert, og det oppleves som en smertefull og negativ tilstand når vår sårbarhet blir krenket. Vi trenger derfor kunnskap, bevissthet og ferdigheter for ikke å krenke andres verdighet. I praktisk sosialt arbeid er det viktig at vi vet hvordan vi leger en krenket verdighet.

Denne tanken om at alle mennesker er født med verdighet tar vi som en selvfølge i dag. Men tanken oppstod egentlig i Europa på slutten av 1700 tallet som en reaksjon på middelalderens tro på at livet skal være lidelsesfullt og at mennesker er dømt til å lide på grunn av syndefallet. Det er først i livet etter døden at lidelsene våre forsvinner. Dere husker sikkert alle Kants kategoriske imperative fra 1785. Kant hevdet at en moralsk plikt for én person må nødvendigvis være en moralsk plikt også for alle andre. Det vil si at man må velge sine prinsipper for handlinger etter hvilke prinsipper man vil at andre skal følge. Den måten Kant forklarer verdighet på har vært retningsgivende for vårt syn på begrepet siden 1700 tallet. Men hvordan han forklarer begrepet er verken entydig eller enkelt å forstå. Kant bruker det tyske ordet Würde for verdighet. Würde ligner veldig på det tyske ordet Wert som betyr verdi. Og Würde og Wert har også en sammenheng hos Kant. Egentlig bruker Kant ordet Würde nokså sjeldent i sitt forfatterskap, med unntak at et verk, Grunnlaget for metafysisk moral. Her bruker han ordet Würde totalt 16 ganger. Men siden dette verket er det som er mest lest og studert hos Kant, har den fått meget stor betydning for oss i ettertid. Kant sier at alt har enten en verdi eller en verdighet. Det som har en verdi, i motsetning til en verdighet, kan erstattes av noe annet som er likeverdig. Verdighet handler om en indre verdi og ikke en ytre verdi som kan erstattes med noe annet som er likeverdig. Kant sier at verdighet er en «ubetinget og enestående verdi». Han sier videre at grunnlaget for all verdighet er autonomi (vår selvstendighet og frihet som mennesker). Det som er viktig Kants forståelse er også at han åpner for en ikke religiøs forståelse av verdighet. Før Kant var det Aquinas sin forståelse av verdighet som var rådende. Aquinas mente at vår verdighet var knyttet til Gud og at verdigheten til alt i naturen er et tegn på at naturen er en del av Guds skaperverk. Alt som Gud har skapt har verdighet, også planter. Kant forbeholder verdighet til en medfødt indre verdi hos mennesker.

Verdighet og respekt

Alle mennesker fortjener at deres verdighet blir respektert. Men noen ganger skader vi andre personer, enten bevisst eller ubevisst. Dette gjør det noen ganger vanskelig å respektere dem for det de har gjort. På den ene siden mener vi at alle fortjener å bli respektert, og på den andre siden er det umulig å respektere dem for det de har gjort. Respekt og verdighet er ikke det samme. Det å kreve at alle skal behandles med respekt kan være vanskelig eller til og med umulig i praksis. Men det å forvente at alle skal behandles med verdighet er ikke komplisert. Alle fortjener å bli behandlet med verdighet. Det å respektere andres verdighet betyr ikke at du har respekt for deres handlinger. Vi må gjøre oss fortjent til andres respekt gjennom våre handlinger. 

Kaare T. Pettersen