Terapi: Selvskaping av identitet i sen-moderniteten

Anthony Giddens hevder i sin bok Modernitet og selvidentitet (1991) at vi lever i dag i det han kaller "risiko samfunn". Med dette mener han at sosiale fenomener i vårt samfunn er komplekse, uforutsigbare og risikofylte. Han utvikler i denne boken temaer rundt den særegne form for refleksivitet som er karakteristisk i moderniteten, risiko og tillit, og om selvskaping av identitet i det senmoderne gjennom den refleksive utformingen av våre egne biografiske fortellinger.

Konsekvensen av denne kompleksiteten, usikkerheten og risiko som ligger i det sen-moderne samfunn er at nye former for institusjoner oppstår der ekspert systemer synes å ha mislyktes. Når et profesjonalisert ekspertsystem mislykkes, vil alle deres motsetninger og feil bli dumpet ved foten av den enkelte hjelpetrengende, og etterlater denne personen med en velmenende invitasjon til å bedømme ekspert systemets feil og mangler ut i fra egne personlige forestillinger.

Det å endre folks liv gjennom terapi er et slikt ekspert system og er assosiert med det refleksive prosjektet av selvet. Giddens hevder i ovennevnte bok at terapi er "et fenomen knyttet til modernitetens refleksivitet». Terapi er ikke bare en metode som brukes for å tilpasse seg samfunnet, det er også en metode for å planlegge livet og hvordan få kontroll over ens liv. Enkeltpersoner får mulighet til å skape nye identiteter gjennom terapeutisk intervensjon.

Det å be om hjelp er ikke nødvendigvis skamfullt så lenge den som ber om hjelp har tillit til hjelperne, føler kontroll og kan klare å ta imot hjelp. Frykten menneskene har for å be om hjelp, hevder Richard Sennett i sin bok Respect in a World of Inequality (2003), er et tegn på en dysfunksjonell organisasjon. Det å be om hjelp sender ut et signal om å være trengende, så folk har en tendens til å skjule sine problemer for ikke å miste ansikt i miljøet de lever i. Problemer blir derfor tydelige først når de blir for store til å skjules. Sennett hevder at å miste kontrollen over hva som er avdekket kan resultere i en følelse av nakenhet, "skammens nakenheten".