Å skjule seg fra menneskeheten

I min PhD-avhandling om skam og seksuelle overgrep (2009), møtte jeg folk på et livsområde preget av en nedbryting av medmenneskelighet, et sted av tilværelsen som kan oppleves som et punkt man ikke kan vende tilbake fra for mange, der resultatene kan være en alvorlig psykotisk sykdom, selvmord og selvskading. Skam på grunn av seksuelle overgrep på ulike tidspunkt i livsløpet kan påføre symbolske byrder i en slik grad at folk kan ekskludere seg selv fra sosiale relasjoner med andre, forstått som stedet for respekt og verdighet. Folk i skam kan også prøve å "skjule seg fra menneskeheten» som den amerikanske filosofen Martha C. Nussbaum skriver i sin bok Hiding from Humanity. (2004). Hun hevder her at skam er:

En måte å skjule seg fra menneskeheten som er både irrasjonelt i normativ forstand, som et ønske om å være noe man ikke er, og upålitelig i den praktiske sans, ofte i sammenheng med narsissisme og en uvilje mot å tilfredsstille andres rettigheter og behov... Skam er trolig normativt også upålitelig i det offentlige liv, til tross for dens potensiale for det gode ... et samfunn har gode grunner til å forebygge skam og for å beskytte sine borgere mot shaming (2004: 15).

Bakgrunnen for min interesse vokste ut fra mitt arbeid med ofre for seksuelle overgrep og seksuelle overgripere over mange år. Dette har gitt meg en kompetanse som var svært viktig å ha i min doktorgradsavhandling. Min intensjon var å bruke en god vitenskapelig tilnærming, kombinert med et moralsk ansvar og ikke påføre mer skam på dem som delte sine liv og erfaringer med meg. Mitt mål var å behandle alle mine informanter med anerkjennelse og respekt. Jeg fokuserte på skam for å lære av mine informanter, og fordi fokus og skam opplevelser gir mulighet for moralsk vekst. Jeg følte at jeg hadde levd opp til mine forskningsetiske mål når en av mine informanter, Linda, sa på slutten av mine fokusgruppeintervjuer:

 Det har vært, på en måte, ummm, vel alle gruppene sier at måten intervjuene er gjennomført på har resultert i at vi er mer sammensveiset enn før. Vi har blitt bedre kjent med hverandre som individer. Det er slik jeg føler det. Det var virkelig bra til å være i gruppen jeg var i. Du gav oss en, umm ((Biter seg i leppa)) umm, det føltes trygt og du ga oss umm en hel masse i tillegg, eller hva kan jeg si. Det var en veldig positiv erfaring.