Fortvilelse som å ville være seg selv

Kierkegaard begynner sin dypsindige bok, Sygdommen til Døden, med å presisere at "Fortvivlelse er en Sygdom i Aanden, i Selvet, og kan saaledes være et Tredobblt: fortvivlet ikke at være sig bevidst at have et selv (uegentlig Fortvivlese); fortvivlet ikke at ville være sig selv; fortvivlet at ville være sig selv."

Allerede i bokens første setning har Kierkegaard fanget meg med sin røntgenaktige blikk. Dette kjenner jeg meg så godt igjen i. Da jeg fikk boken av filosof Lundstøl, hadde jeg hatt diagnosen Meniére en stund. Jeg hadde sluttet som barnevernsleder og var innstilt på å gjøre noe annet med livet mitt. Jeg var vant til å få de jobbene jeg hadde søkt tidligere og begynte å søke jobb med tro på fremtiden. Men skuffelsene stod i kø. Jeg søkte den ene jobben etter den andre, og fikk avslag hver gang. I alt søkte jeg 24 jobber på ett år, og jeg fikk 24 avslag. Hvorfor var jeg ikke lenger attraktiv på arbeidsmarkedet? Jo, jeg ville være meg selv i jobbintervjuene. Fortvilet møtte jeg til intervjuene og fortalte ikke bare om mine sterke sider, men også om min nye sykdom, Meniére. Sykdommen var blitt en del hvem jeg var og jeg ville være meg selv, også i jobbintervju. Men det straffet seg.  Arbeidslivet ville ikke ha en person med en kronisk hørsels- og svimmelhetssykdom. Først i det 25. jobbintervju fikk jeg napp. Jeg fortalte ikke om min sykdom og fikk jobben. Jobbsøkning handler om å selge selv selv og da måtte jeg ikke være meg selv, men forsøke å være den arbeidslivet ville ha. Strategien lykkes, men det var med stor fortvilelse jeg kjente på at jeg ville være meg selv, men omgivelsene ville ha noe annet. Jeg fikk jobb ikke fordi jeg var den jeg var, men fordi jeg skjulte viktige sider av meg selv. Jeg undres over hvorfor arbeidslivet skal være slik.

Da jeg var i Brasil tidligere i år, på et 8-ukers forskeropphold ved Universidade Federal de Espírito Santo, hadde jeg et møte med ledelsen i den mekaniske bedriften IMETAME. De har en omsetnining på over 3 milliarder kroner i året og sysselsetter over 4000 personer. Det som var spesielt med bedriften var deres sysselsetningspolitikk. Bedriftesledelsen forklarte at 8 av 10 ledige stillinger i bedriften besettes av søkere med de dårligste kvalifikasjonene. De som ansettes er tidligere kriminelle, voldelige gjengmedlemmer, narkomane, personer med psykiske lidelser eller fysiske sykdommer, uten skolegang og mange er analfabeter. De er fattige og bor i favellaer (slumområder). Bedriftens filosofi er at søkerne med de beste kvalifikasjoner får jobb uansett, mens de med de dårligste kvalifikasjoner trenger en mulighet til å starte livet på nytt. De mener at de som bedrift har et stort samfunnsansvar for å bekjempe fattigdommen i Brasil. 40% av bedriftens overskudd går til de fattige, men deres viktigste virkemiddel mot fattigdommen er å gi folk jobb. IMETAME har over 1000 personer som jobber i bedriften fordi de var dårligst kvalifisert. "De siste skal bli de første" blir tatt helt bokstavelig her. De som får jobb på denne måten får den opplæringen og oppfølgningen som de trenger for å klare jobben. IMETAME anser deres ansettelsespolitikk som meget vellykket og ser at de som blir ansatt på denne måten er deres beste og mest trofatse arbeidere. Her slipper man fortvilet å ville være seg selv. Her lønner det seg å være seg selv. Negative livserfaringer, psykiske og fyskiske svakheter, negativt selvbilde, blir her sett på menneskelig egenskaper som ikke skal hindre folk fra å delta i arbeidslivet, men tvertimot være elementer som begrunner ansettelsen. IMETAME er et foregangsbedrift i Corporate Social Responsibility (CSR) og viser at fortvilelse på individ, familie og samfunnsnivå kan bekjempes og samtidig være lønnsomt for både samfunnet og bedrfiten.