Sygdommen til Døden 2

Undertittelen til  Sygdommen til Døden er En christelig psychologisk Udvikling til Opbyggelse og Opvækkelse. Psykologi kan her forstås som en fenomenologi for menneskets muligheter. Mange har beskrevet denne boken som Kierkegaards fremste mesterverk. Boken består av to deler. Del en er kalt Sygdommen til Døden er Fortvivlelse, og del 2 blir kalt Fortvivlelse er Synden. Forfatteren er Anti-Climacus, et pseudonym oppfunnet av Kierkegaard. Hvorfor måtte han bruke et pseudonym? Mest sannsynlig fordi han dermed kunne si hva han ville som en kristen. En kristen som var klar over gapet mellom idealene han ønsket å uttrykke og aktualiteten i sine livserfaringer.

Kierkegaard skrev denne boken på en utrolig kort tid, mellom mars-mai i revolusjonære året 1848, men ventet til juli 1849 med å publisere den. Dette var en tid med økonomiske problemer som førte til revolusjoner i Brasil og flere europeiske land. Selv om de fleste av revolusjonene ble slått ned, var det revolusjonære året i 1848 fremdeles et signal om den mektige sosialistiske bevegelsen som var på vei.

I sine notater, skriver Kierkegaard at "vår tid er i en alder av fortvivlelse". Fortvilelse, i Kierkegaards måte å tenke på, har å gjøre med å bli seg selv. Han skrev allerede ti år før denne boken, at før man kan lære noe som helst, må man først kjenne seg selv. Prosessen med å kjenne seg selv, fører uunngåelig til en konfrontasjon med ens angst og fortvilelse. Angst er forstått av Kierkegaard som frihetens svimmelhet, en frihet vi har når vi ser våre muligheter. Angst og fortvilelse går hånd i hånd i Kierkegaards tenkning.
Dersom man forstå dette, blir det noe lettere å lese Kierkegaard. Jeg har brukt disse to begreper som et slags kart i min vandring i Kierkegaards landskap. Uten et kart, kan man lett gå seg vill og gi opp med å prøve å forstå tankene til en stor tenker. Jeg kan lese Kierkegaard fordi jeg kan assosiere med angst og fortvilelse. Been there - done that. Jeg konfronteres daglig med meg selv, mine muligheter, valg, ansvar, frihet, og så videre. Jeg leser Kierkegaard som om han snakker direkte til meg, i en dialog. Dette er det som gjør Kierkegaard så spesiell: han skriver til "Hiin Enkelte" med et Alvor som er tapt i vår post-moderne tid. Mange har sett at vi trenger å ta tilbake dette Alvoret, og det er derfor Kierkegaard blir mer og mer lest over hele verden.