Hjelpekunstens hemmelighet

Søren Kierkeaard døde i 1855, han ble 42 år gammel. Til tross for hans korte liv er hans forfatterskap intet mindre en imponerende i omfang og av verdensformat hva gjelder innhold. Han trodde selv ikke at han skulle bli så gammel som han ble. Han skrev allerede i 1848 en bok om hvordan han ønsket at ettertiden skulle lese og forstå sitt forfatterskap, Synspunktet for min Forfatter-Virksomhed. Han skrev boken samtidig med Sygdommen til Døden. Hele Kierkegaards slekt var død på denne tiden, unntatt broren Peter Christian, og Kierkegaard hadde en forestilling om at han selv ikke skulle bli eldre enn det Jesus ble, 33 år. Da det viste seg at han overlevde sine egne forventninger, utga han ikke boken Synspunktet for min Forfatter-Virksomhed mens han levde. Etter sin død i 1855, fant broren dette manuskriptet liggende i Kierkegaards leilighet og utgav boken post mortem.


Et av Kierkegaards mest kjente sitater er å finne i denne boken, Hjelpekunstens hemmelighet. Særlig blant helse- og sosialarbeidere er dette sitatet av stor betydning. Kierkegaard var nok selv lite opptatt av denne yrkesgruppen da han skrev boken, men mer opptatt av hvordan hjelpe andre til å bli kristne. Han betegnet seg selv som en kristen tenker og var i opprør mot den Danske Statskirken. Han utgav en egen avis, Øieblikket, i årene før han døde hvor han gikk til frontalangrep mot Statskirkeordningen. Etter hans oppfatning måtte danske prester være der den enkelte (Hiin Enkelte) er for å hjelpe dem å bli kristne. Statskirken var ikke der folk var og han bekjempet derfor denne ordningen. Hjelpekunstens hemmelighet er likevel skrevet på en slik måte at helse- og sosialarbeidere over hele verden har trykket den til sitt bryst. Hvorfor? Hva er det i denne lille teksten som taler så sterkt til helse- og sosialarbeidere?

Det er viktig å begynne med problemstillingen: Hvordan kan en helse- og sosialarbeider hjelpe et annet menneske på en god måte? Empati og respekt for andres selvbestemmelsesrett er verdier som blir høy verdsatt. Men for å hjelpe et annet menneske må hjelperens empati utvikles gjennom selvrefleksjon og dialog med den hjelpetrengende, pårørende, kolleger og annet helse- og sosialpersonell. Helse -og sosialsektoren er imidlertid idag preget av tidspress og krav om stadig økt effektivisering, dette i håp om å øke produktiviteten. Dette kan imidlertid også øke risikoen for at individuelle behov, preferanser og verdier ikke blir sett, eller overstyres av velment paternalisme. Hjelpekunst innen helse- og sosialvesenet forutsetter en dialog mellom hjelper og den hjelpetrengende og en særskilt omtanke for de hjelpetrengende som ikke alltid makter å delta i denne dialogen.

Jeg har analysert teksten som kalles Hjelpekunstens hemmelighet i min PhD avhandling om skam og seksuelle overgrep (2009) og funnet 12 elementer i denne teksten som kaster lys over hva hjelpekunstens hemmelighet er og hvordan hjelpekunsten bør utøves etter Kierkegaards mening. Her følger originalteksten og så vil min analyse av de 12 elementene følge i senere innlegg.* 

At man, naar det i Sanhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham, hvor han er, og begynde der.

Dette er Hemmeligeden i al Hjælpekunst. Enhver, der ikke kan det, han er selv i en Indbildning, naar han mener at kunne hjælpe en Anden. For i Sandhed at kunne hjælpe en Anden, maa jeg forstaae mere end han - men dog vel forstaae det, han forstaar. Naar jeg ikke gjør det, saa hjælper min Mere-Forstaaen ham slet ikke. Vil jeg alligevel gjøre min Mere-Forstaaen gjældene, saa er det, fordi jeg er forfængelig eller stolt, saa jeg i Grunden istedetfor at gavne ham egentligen vil beundres af ham. Men al sand Hjælpen begynder med an Ydmygelse; Hjælperen maa først ydmyge sig under Den, han vil hjælpe, og herved forstaae, at det at hjælpe er ikke det at herske, men det at tjene, at det at hjælpe ikke er at være det Herskesygeste men den Taalmodigste, at det at hjælpe er Villighed til indtil videre at finde sig i at have Uret, og i ikke at forstaae hvad den Anden forstaar.

Søren Kierkegaard, [1855] 1962. Synspunktet for min Forfatter-Virksomhed. København Gyldendal, s.96-07.

*Analysen er utført med en spesiell takk til filosof John Lundstøl, som er en av Norges fremste Kierkegaard kjennere.