Mens Karl Marx og Friedrich Engels satt og skrev Det kommunistiske manifest, skrev Sørem Kierkegaard på sitt manifest, Kjerlighedens Gjerninger (1847). Begge manifestene er på hver sin måte kristiske og dialektiske skrifter. Marx og Engels skrev ut i fra en historisk dialetikk. Kierkegaard skrev ut i fra en negativistisk dialetikk. Hvorvidt Marx, Engels og Kierkegaard kjente til hverandre er ikke usannsynlig, men som tenkere var de svært ulike. Marx og Engels var opptatt av samfunnskritikk. Kierkegaard var opptatt av å kritisere våre idealforestillinger. Kjerlighedens Gjerninger handler om en kamp mellom hvordan vi vurdere oss selv og hvordan vi vurderer andre. Kierkegaard var opptatt av at våre idealforestillinger må dekonstrueres og destrueres slik at vi med ydmykhet er istand til å aksepteres oss selv og andre slik de er. Skam handler nettopp om at vi ikke klarer å leve opp til våre idealforestillinger og er derfor sterkt forbundet til vårt selvbilde.
Sygdommen til Døden og Kjerlighedens Gjerninger bør etter mitt syn leses i sammenheng. I boken Sygdommen til Døden utvikler Kierkegaard sitt selv begrep, som han forstår som en sett av relasjoner hvor man fortviler både når man vil være seg selv og når man ikke vil være seg selv. Disse relasjonene er analysert videre i Kjerlighedens Gjerninger. Analysen demonsterer at det vi gjør mot andre påvirker hvem vi er som individer.
I min PhD avhandling om skam og seksuelle overgrep, intervjuet jeg en kvinne som heter Dagny. Hun synes jeg forklarer på en glimrende måte betydningen av å ødelegge våre idealforestillinger for å frigjøre oss fra skammens ødeleggende krefter.
Dagny: Du klarer ikke å si nei fordi andre har tatt muligheten for å si nei fra deg. Du er nødt til å gjøre som andre sier hele tiden. Du gjør hva som helst for å tilfredsstille andre. Så sitter du igjen med et dårlig selvbilde fordi du får aldri noe tilbake. Hvis du senere møter en partner som nok engang misbruker din tillit fordi han oppfatter din ettergivehet og godhet som en naivitet, da blir du utnyttet. Hvis dette skjer flere ganger gjennom livet, sammen med alt det du har opplevd som barn, da begynner det å bli en tung bør å bære på. Det er da skammen vokser og vokser. Tilslutt stoler du ikke på noen lenger.
No comments:
Post a Comment