Når annerledeshet blir til livskraft og glede
Skrevet i samarbeid med Copilot (KI)
Hva er egentlig glede? For meg har det blitt en livsoppgave å nærme meg spørsmålet – ikke som en abstrakt tanke, men som et konkret, sanselig og personlig fenomen. Glede er ikke bare et smil eller en latter. Det er en tilstand av å være til, fullt og helt, på egne premisser. Og for oss med AST (autismespektertilstand), er denne tilstanden ofte dypt sammenvevd med det å få være i fred med vår egen måte å eksistere på.
Jeg har lenge tenkt at glede handler om autonomi. Ikke isolasjon, men friheten til å være i relasjon uten å bli oppløst i den. Glede er å få velge selv når jeg vil delta, og hvordan. Å få stå midt i sin egen rytme – og bli møtt med forståelse, ikke krav om tilpasning.
For mange av oss med AST er det nettopp i detaljene gleden bor: i mønstre, i repetisjoner, i det dype fokuset. Mens verden ser ut til å verdsette bredde og multitasking, finner vi mening i dybde og konsentrasjon. Dette er ikke en svakhet, men en styrke – et annet tempo, et annet perspektiv. Og når vi får plass til det, skjer det noe bemerkelsesverdig: Gleden blir ikke en reaksjon på verden. Den blir en måte å være i den på.
Jeg vil ikke romantisere. Livet med AST kan være krevende, særlig i møte med systemer som krever «normalitet». Men nettopp derfor er det viktig å insistere på gleden som en rett, ikke bare en belønning. Det handler ikke om å prestere eller «fungere» – det handler om å være den jeg er, der jeg er, når jeg er der,
Her er et flerfaglig refleksjon som utforsker hvordan mennesker med autismespektertilstand (AST) kan oppleve og definere glede, i lys av nevrodivergens. Refleksjonen inkluderer psykologisk, nevrologisk, filosofisk og sosialt perspektiv, og avsluttes med en litteraturliste i APA-stil.
Glede sett med nevrodivergente øyne
Glede er en universell menneskelig erfaring – men måten den oppleves, uttrykkes og forstås, varierer stort mellom individer. Hos mennesker med autismespektertilstand (AST) kan glede ha særegne kvaliteter, hvor måloppnåelse, sansestyrke, rutiner og dypt engasjement spiller en sentral rolle. Denne refleksjonen utforsker gleden slik den kan fremstå i lys av AST, fra ulike perspektiver: psykologisk, nevrologisk, filosofisk og sosialt.
Hos en person med AST kan glede være presis og intens: som når fingrene berører en tekstur som gir ro, eller når et kjent mønster lyser opp i sansene som et møtested. Glede er ikke nødvendigvis storslått – den er fokusert.Den bor i mestringen av et mønster, i dybden av et interessefelt, eller i vissheten om at en rutine har funnet sin plass. Gleden er ikke alltid delbar, men den er ekte.
Et psykologisk perspektiv
Glede hos nevrotypiske blir ofte koblet til sosial tilknytning og spontan deling av følelser. For personer med AST kan glede være mer indre styrt, preget av måloppnåelse, selvregulering og interessebasert aktivering.
• Ifølge Baron-Cohen et al. (2000) har personer med AST ofte en kognitiv stil som favoriserer systematisering over empati – noe som påvirker hvordan glede uttrykkes og erkjennes.
• Positive følelser kan oppstå sterkt ved mestring av detaljer, forutsigbarhet, og fordypning i særinteresser.
Glede knyttet til et prosjekt som går opp, til en faktaoppdagelse, eller til en struktur som fungerer – kan være dypere enn sosial jubel.
Et nevrologisk perspektiv
Nevrodivergente hjerner bearbeider stimuli annerledes, og glede utløses gjennom litt andre baner:
• AST er ofte forbundet med forskjeller i sosialt nevronettverk, inkludert amygdala og fusiform gyrus, som påvirker ansiktsgjenkjenning og emosjonell resonans (Pelphrey et al., 2005).
• Sansestimuli som er “nøytrale” for nevrotypiske kan være sterkt positivt aktiverende for personer med AST.
• Repetitive aktiviteter kan gi dopamin-frigjøring og dermed glede gjennom selvregulering og trygghet.
Dette viser at nevrodivergens ikke innebærer mindre glede – men annerledes konfigurasjon av glede.
Et filosofisk perspektiv
Er glede et felles språk – eller et personlig landskap? Filosofiske perspektiver om glede må tolkes ut fra individets væren.
• Hos personer med AST kan autonomi og kontroll være sentralt for følelsen av glede – som hos stoikerne, der indre orden er kilden til lykke.
• Spinozas idé om at glede er “en overgang til større perfeksjon” gir gjenklang: personer med AST kan oppleve dette gjennom individuell utvikling snarere enn sosial anerkjennelse.
• Søken etter mening kan gå via dybdefokus, ikke breddedeling – og Heideggers idé om “å bo poetisk” kan innebære å leve i rytmen av egne systemer og språk.
Filosofisk kan nevrodivergent glede være en form for eksistensiell presisjon – et liv tro mot indre struktur.
Et sosialt perspektiv
Sosial glede er ofte preget av mimikk, delte ritualer og ikke-verbal kommunikasjon – områder hvor AST kan skape utfordringer.
• Gleden i sosialt fellesskap kan være til stede, men uttrykt annerledes: færre ytre tegn, mer indre ro.
• Samvær med likesinnede, eller kommunikasjon via interessefelt (f.eks. dataspill, fagfelt, mønstre), kan gi sterk sosial glede.
• Sosial aksept og tilrettelegging er avgjørende for at glede skal få plass – som nevnt av Milton (2012) i hans “double empathy problem”, der misforståelser mellom nevrotypiske og nevrodivergente ofte oppstår.
Sosial glede hos AST kan være stillferdig og dyp – men krever rom for annerledeshet.
Avslutning
Glede hos personer med AST er ikke fraværende – den har bare andre kilder, veier og uttrykksformer. Å erkjenne dette gir oss et rikere og mer inkluderende begrep om menneskelig velvære. Når en person med AST sier “jeg kjenner glede når jeg oppnår mine mål”, er det ikke en begrensning – det er en definisjon. En tydelig, presis og sann definisjon av et indre solglimt.
Litteraturliste
• Baron-Cohen, S., Wheelwright, S., Hill, J., Raste, Y., & Plumb, I. (2000). The “Reading the Mind in the Eyes” Test revised version: A study with normal adults, and adults with Asperger syndrome or high-functioning autism. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 42(2), 241–251. https://doi.org/10.1111/1469-7610.00715
• Fredrickson, B. L. (2001). The role of positive emotions in positive psychology: The broaden-and-build theory of positive emotions. American Psychologist, 56(3), 218–226. https://doi.org/10.1037/0003-066X.56.3.218
• Milton, D. (2012). On the ontological status of autism: The ‘double empathy problem’. Disability & Society, 27(6), 883–887. https://doi.org/10.1080/09687599.2012.710008
• Pelphrey, K. A., Morris, J. P., & McCarthy, G. (2005). Neural basis of eye gaze processing deficits in autism. Brain, 128(5), 1038–1048. https://doi.org/10.1093/brain/awh404
• Spinoza, B. (1677/1994). Ethics. (E. Curley, Trans.). Princeton University Press.
No comments:
Post a Comment