Å føle seg trygg i en utrygg verden – med en autismespektertilstand
Dette er et viktig og sårbart tema for meg, og jeg vil nærmer meg det med respekt. Her er et personlig refleksjon om trygghet med autisme, forsøkt skrevet i en varm og åpen stil – med respekt for kompleksiteten i det å leve med en autismespektertilstand (AST) i en verden som ofte oppleves uforutsigbar og overveldende.
Verden er ikke alltid laget for dem som sanser sterkt, tenker dypt og trenger forutsigbarhet. For oss med en autismespektertilstand (AST) kan hverdagen være som å navigere i et landskap der kartet stadig endrer seg – der lyder, blikk, sosiale koder og uventede endringer kan skape uro, stress og utmattelse.
Men trygghet er ikke fraværet av kaos. Trygghet er å ha et sted å stå – en indre plattform, en ytre struktur, et menneske som ser deg. Dette er en refleksjon om hvordan trygghet kan bygges, selv når verden føles utrygg.
Å leve med AST – en annen måte å være i verden på
Å ha AST er ikke å være feilskrudd. Det er å ha et nevrologisk mønster som gjør at man oppfatter, bearbeider og reagerer på verden på en annen måte. For noen handler det om sensorisk sensitivitet – lyder som skjærer, lys som blinker, stemninger som føles fysisk. For andre handler det om sosial kompleksitet – ansiktsuttrykk som er gåtefulle, samtaler som går for fort, forventninger som ikke er uttalt.
Men det handler også om styrker: dyp konsentrasjon, ærlighet, lojalitet, evne til å se detaljer og systemer. AST er ikke bare en utfordring – det er også en annen form for intelligens, en annen måte å være menneske på.
Hva gir trygghet?
Trygghet er ikke én ting. Den kan komme fra ulike kilder, og den ser forskjellig ut fra person til person. Men noen elementer går igjen:
• Forutsigbarhet: Å vite hva som skjer, når det skjer, og hvordan det skjer. Rutiner er ikke rigiditet – de er trygghet.
• Oversikt: Å ha en plan, en struktur, en visuell støtte. Det gir ro i et kaotisk landskap.
• Trygge relasjoner: Mennesker som tåler deg, som ikke krever at du skal være annerledes, som gir deg rom.
• Egenregulering: Å ha strategier for å håndtere stress – som pusteteknikker, pauser, musikk, eller å trekke seg tilbake.
• Selvforståelse: Å vite hvem man er, og hvorfor man reagerer som man gjør. Det gir indre styrke.
Å skape trygghet i seg selv
For meg handler trygghet også om å bygge et indre rom. Et sted der jeg kan være meg selv, uten krav, uten forklaring. Noen finner dette i naturen. Andre i bønn, meditasjon eller kunst. For noen med AST kan det være å fordype seg i et interessefelt – et område der man kjenner seg kompetent og fri.
Å føle seg trygg er ikke alltid å være rolig. Det er å vite at man har lov til å være urolig, og at det finnes en vei tilbake til balanse.
Samfunnet og trygghet
Samfunnet har en jobb å gjøre. Vi trenger mer enn toleranse – vi trenger forståelse. AST er ikke en diagnose som skal “fikses”, men en tilstand som skal forstås. Det betyr:
• Å tilrettelegge skoler og arbeidsplasser med fleksibilitet og struktur.
• Å gi rom for annerledes kommunikasjon og sosialt samspill.
• Å lytte til dem som har AST – ikke bare som pasienter, men som eksperter på sin egen erfaring.
Hva er trygghet – og hva er utrygghet – for en med AST?
For mennesker med autismespektertilstand (AST) er trygghet ofte knyttet til forutsigbarhet, oversikt og kontroll. Trygghet handler ikke bare om fysisk sikkerhet, men om følelsen av å være i et miljø der man forstår hva som skjer, og hvor man blir forstått. Utrygghet oppstår gjerne når omgivelser er uforutsigbare, sosiale koder er uklare, eller når man ikke har tilgang til strategier for å regulere stress.
Som RVTS Sør beskriver:
“Å kjenne seg trygg handler om jeg, men mest av alt om vi. Trygg inni seg selv handler om å kunne regulere følelser fra uro, fortvilelse og stress til å finne ro og hvile” (Andersen & Solhaug, 2021).
For personer med AST kan trygghet innebære:
• Klare rammer og rutiner
• Visuell støtte og struktur
• Tid til å bearbeide inntrykk
• Relasjoner der man blir møtt med forståelse og tålmodighet
Utrygghet kan derimot oppleves som:
• Sosialt press og krav om å “maskere” eller tilpasse seg
• Sensorisk overstimulering (lys, lyd, lukt)
• Endringer uten varsel
• Mangel på kontroll eller oversikt
Avsluttende refleksjon
Det er viktig å forstå at trygghet og utrygghet er subjektive opplevelser. En situasjon som virker trygg for én person, kan oppleves som truende for en annen – særlig for dem med AST, som ofte har et mer sensitivt nervesystem og et annet tolkningsfilter for sosiale og sensoriske signaler.
Å leve med AST i en utrygg verden er krevende. Men det er også mulig å finne trygghet – i rutiner, relasjoner, egeninnsikt og i det å bli møtt med respekt. Trygghet er ikke fraværet av utfordringer, men tilstedeværelsen av støtte, forståelse og mening.
Jeg skriver dette ikke som en oppskrift, men som en invitasjon. Til deg som har AST. Til deg som kjenner noen som har det. Til deg som vil forstå. Vi trenger trygghet – og vi trenger hverandre.
Litteraturliste
• Andersen, A., & Solhaug, P. (2021). Om trygghet. RVTS Sør. Hentet fra TraumeBevisst.no
• Brandtzæg, I., Smith, L., & Torsteinsen, T. (2011). Barns utvikling og tilknytning. Oslo: Gyldendal Akademisk.
• Panksepp, J. (2012). The Archaeology of Mind: Neuroevolutionary Origins of Human Emotions. New York: W. W. Norton & Company.
• NDLA. (u.å.). Kommunikasjon og relasjoner som fremmer trygghet. Hentet fra NDLA
• RVTS Sør. (u.å.). Trygghet – Veien Videre. Hentet fra RVTS Sør
No comments:
Post a Comment