Våre fordommer har sine røtter i vår historie

I det tredje steget viser Hans-Georg Gadamer at hans analyse står langt fra subjektivismen, som hans motstandere beskylder han for å ha. Gadamer forankrer forståelse i den fortolkende subjekts interesse, eller for å bruke et begrep hentet fra Martin Heidegger, i en omsorgsstruktur. Gadamer situerer denne omsorgsstrukturen mer i historien enn det Heidegger selv gjør.

Dette innebærer at de spørsmål som vi drar inn i fortolkningsprosessen, ikke bare rører oss, men henviser oss til spørsmål som utvikles innenfor den historiske tradisjonen som vi tilhører. For å ta et eksempel, kan vi tenke oss Shakespears verker. Vår forståelse av hans verker utviklet seg historisk. Vi nærmer oss verkene med visse antagelser, at de behandler visse evige menneskelige spørsmål, at bøkene har et vakkert språk og at alle lever opp til høye litterære krav. I tillegg til alt dette er det tvil om det faktisk er Shakepeare som har skrevet alle bøkene, eller om han har hatt en rekke medhjelpere.

Poenget er at situasjonen preget av "kastethet", hvor vi forstår et kunstverk eller en historisk hendelse, er ikke ubetinget godkjent, men at vår forståelse stammer fra den måten eller hendelsen tidligere er blitt forstått på. Vi har hele tiden våre røtter i en vekslende historisk og fortolkende tradisjon. Vi gjør visse antagelser om Shakespears verker, men vi har også visse fordommer om hva som gjør et kunstverk til et kunstverk i sin alminnelighet. Fordommer er med på å bestemme hva som betraktes som estetisk og hvordan vi nærmere oss det.

Slike fordommer er ikke bare våre egne private eiendom og målestokk for bedømmelse, og heller ikke en følge av vår egen avgjørelse. Våre estetiske forestillinger stammer i stedet fra historiske utviklingslinjer innen bildekunst, skulptur, kunstkritikk, osv. Vår forståelse er dermed betinget av fordommer både hva gjelder det som kan aksepteres umiddelbart fordi det er velkjent og det som er urovekkende fordi det er nytt. I begge tilfeller har det som en generasjon tror og antar, sin grunn i hva en tidligere generasjon har formulert og antatt.

For Gadamer er den kunnskapen et individ eller et samfunn har om et bestemt kunnskapsområde, ikke bare et produkt av indivdet eller samfunnet, men også av historien. Disse tre stegene, å tillegge noe en mening, fortolkende projeksjoner av meninger, og vår historie, understreker betydniningen av relasjonen mellom forståelse, fordommer og tradisjoner.