Om tradisjoner

Tradisjon forbindes gjerne med noe gammelt som holdes i live, som for eksempel julefeiring eller folkeviseleik. De kan være seiglivede og vanskelige å forandre på. Sårbare kan de også være, men likevel oppleves om ukrenkelige. De kan egge til brudd eller til bevaring. Vi kan vel klare oss uten julefeiring eller folkeviseleik, men uten levende tradisjoner kan vi ikke overleve som menneskesamfunn. Antony Giddens bruker tradisjonsbegrepet, i sin bok om Modernitetens konsekvenser (1997), som en motpol til modernitet. Han skriver: "Det er en måte å håndtere tid og rom på som plasserer enhver aktivitet eller erfaring inn i en kontinuitet av fortid, nåtid og fremtid, som igjen struktereres av stadig tilbakevendende sosiale praksiser" (s. 34).

Tore Lindholm skrev i 1980 en artikkel som han kalte Tradisjon. Artiklen er dessverre aldri blitt publisert. Lindholm gav meg en kopi av artiklen for noen år siden og jeg synes han reiser mange interessante spørsmål i artiklen. Her skriver han blant annet at tradisjoner er livsformer, virksomheter og meninger som med selvfølgelighet er felter som gis videre, mer eller mindre uendret, fra en generasjon til den neste, og som formidler individenes samfunnsmessige koordinering, deres kontinuitet med fortid og fremtid og deres umiddelbare spontanitet i handling og tenkning. Han sier videre at de beste eksempler på tradisjoner er vårt levende språk. Språk er en form for samfunnsmiddel, noe vi handler og tenker "i", i den grad vi snakker samme språk i et samfunn. Hva vi enn gjør, befinner vi oss i situasjoner som nettopp er tradisjonsbestemte i den grad våre forventninger om oss selv, de andre og verden, er selvfølgelige og uproblematiske, og at vi uten videre kan ta dem for gitt. Likevel oppstår det i alle situasjoner, små og stor problemer hvis løsning ikke er selvfølgelig.

Dette behandler Marianne Gullestad i sin bok Det norske sett med nye øyne (2002) når hun drøfter striden i det norske samfunn om ordet "neger". Denne striden handlet tilsynelatende om hvorvidt ordet "neger" er et nøytralt ord i det norske språket og fant sted vinteren 2000-2001 i norske medier. Hennes analyse av denne striden omkring begrepet satte våre fordommer på spill ved å vise nordmenns mangel på refleksjon over egne verdier, verdier vi bare tar for gitt. Mangel på diskusjon av våre tradisjonelle tankemønstre og språkbruk er med på å gjøre hverdagslige trakassering og diskriminering mulig, sier Gullestad. Vi kan tenke oss en lang rekke andre begreper og utsagn som kunne analyseres på samme måte, ikke minst i forhold til seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner, som er to fagområder jeg underviser og forsker i. Innen disse fagområdene møter jeg stadig seiglivede forestillinger som vitner om vår manglende refleksjonsevne. For eksempel at kvinner er ansvarlig for voldtekten de blir utsatt for, at barn er ansvarlig for seksuelle overgrep de utsettes for, at kvinner og barn fortjener volden de utsettes for i hjem hvor de burde følt seg trygge, osv. Alt dette er grove utsagn som det er viktig at vi stadig trekker frem i et offentlig  lys og diskuterer slik at tankemønstre i samfiunnet endres over tid. Tradisjoner er seiglivede men de kan endres over tid. For å endre en tradisjon er det viktig å ha innsikt i hvorfor tradisjonene er så viktige som de er og hvilken rolle spiller de for samfunnet.