En av mine desidert favoritt filosofer utenom Søren Kierkegaard (1813-1855) er Martin Heidegger (1889-1976). Det er vanlig å plassere dem begge innen en retning som kalles eksistensialisme, hvor Kierkegaard regnes som en grunnlegger. Dette er en retning hvor "eksistens går foran essens", og sitatet er i stor grad dekkende for dem som plassers i denne retningen. Ellers er de meget forskjellige og ingen av dem ville sette pris på å bli satt i "en bås". Andre filosofer som kalles eksistensfilosofer eller eksistensialitser er Friedrich Nietzsche (1844-1900), Jean-Paul Sartre (1905-1980), Simone de Beavoir (1908-1986), Maurice Merleau-Ponty (1908-1961), Albert Camus (1913-1960), samt forfatterne Frenz Kafka (1883-1924) og Fjodor Dostojevskji (1821-1881). Jeg tror jeg har lest bort i mot alt disse har skrevet. Hvorfor? Ingen annen filosofisk retning har mer gjenklang i mitt sinn enn denne. Selv om jeg strever med å forstå hva de skriver, kjenner jeg igjen deres budskap. Det setter ord på erfaringer jeg selv har strevet med og har gjort livet mitt mye rikere.
Alt er imidlertid ikke like enkelt å forholde seg til. Det er særlig Martin Heideggers forhold til nazismen under den 2. verdenskrig jeg strever med. Hannah Arendt skal ha karakterisert Heidegger som vår tids største tenker men en potitisk imbesill. Til nå har mange forsøkt, som Hannah Arendt, å skille mellom Heideggers filosofi og hans politiske valg. For meg er det ikke så enkelt å gjøre. I hans samlede verker (102 bind som utgis av Vittorio Klostermann Verlag), er det flere steder, spesielt i hans forelesninger, at han ikke bare kommer med nasjonalsosialtiske uttalelser, men viser også klare antisemittiske holdninger. Hans rasemessige hat mot jøder kommer også klart til uttrykk i mange av de brevene han skrev under den 2. verdenskrig og som er utgitt i hans samlede verker bind 16, Reden und andere Zeugnisse eines Lebenweges. Det er også bemerkesverdi at Heidegger etter krigen aldri kom med en beklagelse for de politiske standpunktene og antisemittiske holdningene han viste under krigen.
Anklagene mot Heidegger har den siste tiden blusset opp igjen etter utgiveksene av Heideggers notatbøker som han skrev mellom 1939 og 1941. Bøkene er utgitt i hans samlede verker bindene 94, 95 og 96, og utgjør tilsammen omkring 1200 sider. Heidegger var medlem av Hitlers nasjonalsosialtiske parti (NS) fra 1933 til 1945, og det er derfor av stor interesse å lese om utarbeidelsen av hans filosofiske tanker, som han bearbeider i sine notater, bærer preg av politiske standpunkter og antisemittiske holdninger.
De tre bindene med notatbøkene til Heidegger kalles Schwarze Hefte, (Svartebøker), pga det svarte omslaget som de originale notatbøkene har. Blant de 1200 sidene er det spesielt 2 1/2 sider som Heidegger viser en skremmende rasemessig hat mot jøder. Han skriver for det meste om værens dypeste irrganger, men så kommer det, blant disse dype filosofiske tankene, antisemittiske uttalelser som for eksempel at "Jødedommen i verden er umulig å begripe og den trenger ikke engang å involvere seg militært for å spre sin innflytelse på jorden, mens vi andre står igjen og må ofre vårt beste blod for vårt folk" (min oversettelse). Svartebøkene har ikke vært utgitt tidligere og da de ble utgitt for første gang i februar 2014, blir de samfart av forskere verden over. Professor Wollin ved Graduate Center of the City University of New York har skrevet flere bøker om Heidegger og sier i et intervju i New York Times 31.mars 2014 at "Bevisene er nå ikke bare unektelig, det er over toppen, Heidegger har forbundet disse spørsmålene både filosofisk og intellektuelt gjennom hele sin karriere" (min oversettelse).
Det kommer snart en ny bok på markedet som utdyper seg ytterligere i disse spørsmålene. Direktør ved Martin Heidegger instituttet ved Universitetet i Wuppertal (Tyskland), Professor Peter Trawney har skrevet en bok som heter Heidegger and the Myth of Jewish World-Conspiracy (under utgivelse). Tidligere har Victor Fraias (1987) skrevet boken Heidegger and Nazism og Emmanuel Faye (2005) har skrevet Heidegger: The Introduction of Nazism Into Philosophy". Flere har på bakgrunn av disse nye bøkene samt skandalen som har oppståt etter utgivelsen av Svartebøkene krevd i det siste at Heideggers verker, inkludert storverket Væren og Tid må forbys pga av rasistiske holdninger mot jødene. Før Svartebøkene ble utgitt hevdet mange at man ikke hadde bevis forat Heidegger hadde slike holdninger, men nå hevder blant annet Peter Trawney at fakta er på bordet og vi må forholde osstil disse fakta i den fremtidoge diskusjonen om Martin Heidegger og hans forfatterskap. Man kan ikke lenger si at Heidegger bare gjorde et feilgrep da han i 1933 ble medlem av Hitlers nasjonalsosialistiske parti. Vi vet nå gjemmom utgivelsen av Svartebøkene at Heidegger hadde klare antisemisttiske holdninger. Hvordan disse holdningene har påvirket hans eksistensfilosofi vil bli diskutert i mange ti-år fremover. Og jeg må lese hans samlede verker på nytt med nye briller.
Referanser
Heidegger, Martin, 2014. Gesamtausgabe, Bind 94, 95 og 96, Schwarze Hefte 1930-1941. Vittorio Klostermann Verlag.
New York Times, 31. mars 2014. Jennifer Schussler: Heidegger's Notebooks Renew Focus on Anti-Semitism"
Alt er imidlertid ikke like enkelt å forholde seg til. Det er særlig Martin Heideggers forhold til nazismen under den 2. verdenskrig jeg strever med. Hannah Arendt skal ha karakterisert Heidegger som vår tids største tenker men en potitisk imbesill. Til nå har mange forsøkt, som Hannah Arendt, å skille mellom Heideggers filosofi og hans politiske valg. For meg er det ikke så enkelt å gjøre. I hans samlede verker (102 bind som utgis av Vittorio Klostermann Verlag), er det flere steder, spesielt i hans forelesninger, at han ikke bare kommer med nasjonalsosialtiske uttalelser, men viser også klare antisemittiske holdninger. Hans rasemessige hat mot jøder kommer også klart til uttrykk i mange av de brevene han skrev under den 2. verdenskrig og som er utgitt i hans samlede verker bind 16, Reden und andere Zeugnisse eines Lebenweges. Det er også bemerkesverdi at Heidegger etter krigen aldri kom med en beklagelse for de politiske standpunktene og antisemittiske holdningene han viste under krigen.
 |
| Martin Heidegger 1933 |
De tre bindene med notatbøkene til Heidegger kalles Schwarze Hefte, (Svartebøker), pga det svarte omslaget som de originale notatbøkene har. Blant de 1200 sidene er det spesielt 2 1/2 sider som Heidegger viser en skremmende rasemessig hat mot jøder. Han skriver for det meste om værens dypeste irrganger, men så kommer det, blant disse dype filosofiske tankene, antisemittiske uttalelser som for eksempel at "Jødedommen i verden er umulig å begripe og den trenger ikke engang å involvere seg militært for å spre sin innflytelse på jorden, mens vi andre står igjen og må ofre vårt beste blod for vårt folk" (min oversettelse). Svartebøkene har ikke vært utgitt tidligere og da de ble utgitt for første gang i februar 2014, blir de samfart av forskere verden over. Professor Wollin ved Graduate Center of the City University of New York har skrevet flere bøker om Heidegger og sier i et intervju i New York Times 31.mars 2014 at "Bevisene er nå ikke bare unektelig, det er over toppen, Heidegger har forbundet disse spørsmålene både filosofisk og intellektuelt gjennom hele sin karriere" (min oversettelse).
Det kommer snart en ny bok på markedet som utdyper seg ytterligere i disse spørsmålene. Direktør ved Martin Heidegger instituttet ved Universitetet i Wuppertal (Tyskland), Professor Peter Trawney har skrevet en bok som heter Heidegger and the Myth of Jewish World-Conspiracy (under utgivelse). Tidligere har Victor Fraias (1987) skrevet boken Heidegger and Nazism og Emmanuel Faye (2005) har skrevet Heidegger: The Introduction of Nazism Into Philosophy". Flere har på bakgrunn av disse nye bøkene samt skandalen som har oppståt etter utgivelsen av Svartebøkene krevd i det siste at Heideggers verker, inkludert storverket Væren og Tid må forbys pga av rasistiske holdninger mot jødene. Før Svartebøkene ble utgitt hevdet mange at man ikke hadde bevis forat Heidegger hadde slike holdninger, men nå hevder blant annet Peter Trawney at fakta er på bordet og vi må forholde osstil disse fakta i den fremtidoge diskusjonen om Martin Heidegger og hans forfatterskap. Man kan ikke lenger si at Heidegger bare gjorde et feilgrep da han i 1933 ble medlem av Hitlers nasjonalsosialistiske parti. Vi vet nå gjemmom utgivelsen av Svartebøkene at Heidegger hadde klare antisemisttiske holdninger. Hvordan disse holdningene har påvirket hans eksistensfilosofi vil bli diskutert i mange ti-år fremover. Og jeg må lese hans samlede verker på nytt med nye briller.
Referanser
Heidegger, Martin, 2014. Gesamtausgabe, Bind 94, 95 og 96, Schwarze Hefte 1930-1941. Vittorio Klostermann Verlag.
New York Times, 31. mars 2014. Jennifer Schussler: Heidegger's Notebooks Renew Focus on Anti-Semitism"
Kaare T. Pettersen
No comments:
Post a Comment