Dette er et utrolig spennende synes jeg, særlig når vi ser på kunstens rolle som uttrykk for indre erfaringer og hvordan nevrodiversitet kan gi unike perspektiver på verden. Hvis vi tar Heideggers kunstsyn og setter det i lys av autismespekteret (AST), og særlig Van Gogh som et mulig eksempel, åpner det for en dypere forståelse av kunst som ontologisk uttrykk og eksistensiell kommunikasjon.
Skrevet i samarbeid med Copilot (KI)
Maleri av Vincent van Gogh. Skoene. 1888
Heidegger hevder at kunstens essens er å avdekke sannhet – ikke som fakta, men som en måte å bringe det skjulte frem i lyset. For personer med AST, som ofte opplever verden gjennom intense sanseinntrykk, detaljer, og alternative måter å tenke og føle på, kan kunst være en kanal for å uttrykke det som ellers er vanskelig å formidle.
“Art is the setting-into-work of truth.” (Heidegger, The Origin of the Work of Art)
I denne sammenhengen kan kunst skapt av autistiske personer ses som en ontologisk begivenhet – en måte å vise frem en annen form for væren, en annen måte å være i verden på.
Van Gogh og autismehypotesen
Flere forskere har foreslått at Van Gogh kan ha vært på autismespekteret, basert på hans sosiale vansker, intense fokus, sensorisk sensitivitet og savant-lignende kreativitet. Han unngikk konserter på grunn av lyder, hadde vansker med relasjoner, og viste en ekstrem dedikasjon til detaljer i natur og kunst.
“Vincent van Gogh exhibited many characteristics consistent with ASD, including intense focus, social isolation, and sensory sensitivity.” (Friedman et al., Autism Added to Behavioral Profile of Vincent van Gogh)
Van Goghs kunst kan dermed tolkes som en avdekking av en autistisk livsverden – en måte å vise frem en annerledes måte å erfare, føle og forstå verden på. Dette gir Heideggers begrep om aletheia en ny dimensjon: kunst som uttrykk for nevrodivers væren.
Kunst som bro mellom verdener
Heidegger snakker om spenningen mellom Earth (det skjulte, det materielle) og World (den meningsfulle helheten). For autistiske kunstnere kan denne spenningen være særlig intens – de opplever verden på en måte som ofte er skjult for andre, men som gjennom kunst kan bli synlig.
Martin Heidegger (1889-1976)
Van Goghs malerier – som Stjernenatt og Potetspiserne – er ikke bare vakre, men eksistensielle uttrykk for en indre verden som ellers ville vært utilgjengelig. Kunst blir her en bro mellom det autistiske selv og den felles verden.
Heideggers forhold til Van Gogh er både filosofisk dypt og kontroversielt. Det dreier seg ikke om et personlig forhold, men om hvordan Heidegger bruker Van Goghs maleri som filosofisk eksempel i sin kunstteori. Spesielt i essayet Der Ursprung des Kunstwerkes (The Origin of the Work of Art) fra 1935, spiller Van Goghs maleri av et par bondesko en nøkkelrolle.
Heidegger og Van Gogh – skoene som sannhetens åpenbaring
Heidegger skriver om et maleri av et par sko – trolig Van Goghs A Pair of Shoes (1886) – og hevder at dette verket avdekker sannheten om en livsverden:
“From the dark opening of the worn insides of the shoes the toilsome tread of the worker stares forth… In the shoes vibrates the silent call of the earth…” (Heidegger, The Origin of the Work of Art)
Han tolker skoene som tilhørende en bondekvinne, og ser i dem hele hennes eksistens: slit, jord, ensomhet, håp og død. Dette er ikke en kunsthistorisk analyse, men en ontologisk lesning – maleriet blir en begivenhet der væren kommer til syne.
Kontroversen med Meyer Schapiro
Denne tolkningen har vært sterkt kritisert, særlig av kunsthistorikeren Meyer Schapiro, som mente Heidegger projiserte sine egne ideer inn i maleriet:
*Schapiro hevdet at skoene var Van Goghs egne, ikke en bondekvinnes.
• Han mente Heidegger ignorerte maleriets faktiske detaljer og kontekst.
Dette utløste en langvarig debatt om filosofisk versus kunsthistorisk tilnærming til kunst. Jacques Derrida kastet seg også inn i diskusjonen og forsvarte Heidegger – men med sin egen dekonstruktive vri.
Jacques Derrida (1930-2004)
Filosofisk betydning
Heidegger bruker Van Gogh for å vise at kunst ikke bare representerer noe, men åpner en verden. Maleriet blir ikke analysert som estetisk objekt, men som stedet der sannhet skjer – en poetisk ontologi.
Dette eksempelet har blitt et ikonisk punkt i moderne kunstfilosofi, og har inspirert både fenomenologiske og eksistensielle lesninger av kunst.
Heidegger, Van Gogh og skoene som eksistensielt uttrykk
I Der Ursprung des Kunstwerkes bruker Heidegger Van Goghs maleri av et par bondesko som et filosofisk eksempel på hvordan kunst kan avdekke sannhet – ikke som representasjon, men som en ontologisk begivenhet. Han skriver:
“From the dark opening of the worn insides of the shoes the toilsome tread of the worker stares forth…”
(Heidegger, The Origin of the Work of Art)
Skoene blir ikke bare et objekt, men en verden – en livsverden preget av slit, jord, ensomhet og mening. Heidegger tolker maleriet som en åpning mot væren, der det skjulte (Earth) og det åpenbare (World) møtes i kunstverket.
Heideggers lesning av Van Gogh utfordrer tradisjonell estetikk:
• Kunst er ikke dekorasjon, men ontologisk avdekking.
• Kunstneren er ikke en produsent, men en vokter av væren.
• Kunstverket er ikke en kopi, men en begynnelse – det grunnlegger en verden.
Dette gir en radikal forståelse av kunstens rolle: den viser oss hvordan det er å være menneske, og åpner rom for erfaringer som ellers ville vært utilgjengelige.
Nevrodivers estetikk – Van Gogh som eksempel
Van Gogh har blitt foreslått som en mulig person på autismespekteret, basert på hans intense fokus, sensoriske sensitivitet og sosiale vansker A B. Hvis vi leser Heidegger gjennom dette perspektivet, får vi en ny innsikt:
• Kunst skapt av nevrodivergente personer kan avdekke en annerledes væren.
• Van Goghs malerier blir ikke bare uttrykk for følelser, men vinduer inn i en nevrodivers livsverden.
• Farger, tekstur og komposisjon blir eksistensielle språk – en måte å kommunisere det som ikke kan sies med ord.
Heideggers begrep om aletheia – sannhet som avdekking – gir dermed en filosofisk ramme for å forstå nevrodivers kunst som en form for eksistensiell kommunikasjon.
Kunstpedagogisk relevans
Heideggers filosofi kan berike kunstpedagogikken på flere måter:
1. Fra teknikk til eksistens
I stedet for å fokusere på ferdigheter og stil, kan undervisningen handle om hvordan kunst åpner verden. Elever lærer ikke bare å male, men å se – å erfare og uttrykke sin væren.
2. Rom for nevrodiversitet
Ved å anerkjenne at kunst kan være en kanal for annerledes erfaring, kan pedagogikken bli mer inkluderende. Nevrodivergente elever kan få rom til å uttrykke seg på egne premisser – gjennom tekstur, repetisjon, fargevalg og rytme.
3. Kunst som dialog
Inspirert av Gadamer, kan kunstundervisning bli en samtale – mellom elev og verk, mellom fortid og nåtid, mellom ulike måter å være i verden på.
Sammenfatning
Heideggers tolkning av Van Goghs sko åpner for en kunstfilosofi der sannhet skjer i kunstverket. Når vi kobler dette til nevrodiversitet og pedagogikk, ser vi at:
• Kunst kan være en bro mellom verdener – mellom det indre og det ytre, det typiske og det atypiske.
• Nevrodivergente uttrykk er ikke avvik, men alternative åpninger mot væren.
• Kunstpedagogikk kan bli en eksistensiell praksis – der elevene lærer å være gjennom å skape.
Kilder og videre lesning
• Heidegger, M. (2002). The Origin of the Work of Art. In D. F. Krell (Ed.), Basic Writings. HarperCollins
• Friedman, S.L., Krier, L., Arenberg, I.K. (2022). Autism Added to Behavioral Profile of Vincent van Gogh (PDF)
• The Starry Mind – Mediamatic: Refleksjoner rundt Van Gogh som rollemodell for nevrodivergente kunstnere
• Dell’Osso, L. et al. (2025). Van Gogh’s Puzzling Diagnosis – Clinical Neuropsychiatry
• Gadamer, H.-G. (2004). Truth and Method. Continuum.
• Schapiro, M. (1968). The Still Life as a Personal Object: A Note on Heidegger and Van Gogh.
• Wrathall, M. (2025). Heidegger and Van Gogh’s Shoes. Taylor & Francis Online
• Horton, S. (2009). Philosophers Rumble Over Van Gogh’s Shoes. Harper’s Magazine
• Derrida, J. (1987). The Truth in Painting. University of Chicago Press.
• Babich, B. (2015). Heidegger’s Truth of Art and the Question of Aesthetics. In Hermeneutic Philosophy of Science (pp. 265–278). Springer.
• Woodhaven Team. (2024). Neurodiversity and Creativity: Unleashing Unique Artistic Expressions.
No comments:
Post a Comment