Aristoteles’ De Anima
• Tradisjonelt har De Anima (“Om sjelen”) ofte blitt omtalt som den første “læreboken i psykologi”, fordi den analyserer sjelen som prinsipp for liv, sansning, tenkning og bevegelse.
• I moderne fagtradisjon ble dette tolket som en forløper til psykologien: sjelen som et “indre” system av funksjoner.
Heideggers kritikk
• Heidegger mente denne lesningen var en misforståelse.
• For Aristoteles er psyche ikke en “indre psyke” i moderne forstand, men livsprinsippet – det som gjør levende vesener til levende vesener.
• Sjelen er ikke en separat substans, men en form for væren: måten et levende vesen er til på.
• Derfor er De Anima ikke en bok om “psykologi” i moderne betydning, men en ontologisk undersøkelse av væren-i-verden.
Heideggers poeng
• Han leser Aristoteles fenomenologisk: sjelen er ikke en “ting” inne i kroppen, men uttrykk for hvordan mennesket er til stede i verden.
• Psyche er alltid knyttet til energeia (virksomhet) og kinesis (bevegelse).
• Mennesket er et vesen som lever praktisk (zoē praktikē), i språk (logos), og i fellesskap (koinonia).
• Dermed blir De Anima en bok om eksistensens struktur, ikke en manual i psykologiske funksjoner.
Konklusjon
• Ja: Heidegger avviser at De Anima er “historiens første lærebok i psykologi”.
• Han viser i stedet at Aristoteles beskriver sjelen som måten levende vesener er til på, altså en ontologisk kategori.
• Hos Heidegger blir psyche dermed en nøkkel til å forstå menneskets væren-i-verden, ikke en psykologisk mekanisme.
De Anima – Psykologi vs. Ontologi
Perspektiv | Tradisjonell lesning (psykologi) | Heideggers lesning (ontologi) |
|---|---|---|
Tema | Sjelen som “indre funksjoner” (sansning, tenkning, hukommelse) | Sjelen som livsprinsipp, måten levende vesener er til på |
Formål | Forløper til vitenskapen psykologi; kartlegging av mentale prosesser | Fenomenologisk analyse av væren; hvordan mennesket er i verden |
Psyche (sjelen) | Et indre system av evner og prosesser | Livets form (energeia), virksomhet som gjør levende til levende |
Sansning (aisthesis) | Mekanisme for å motta inntrykk | Eksistensiell åpenhet mot verden; mottakelighet som grunnvilkår |
Tenkning (nous) | Kognitiv funksjon, intellekt | Evnen til å gripe det universelle; del av menneskets væren |
Bevegelse (kinesis) | Fysiologisk eller mental aktivitet | Livet som alltid i bevegelse, rettet mot mål (telos) |
Sannhet (aletheia) | Samsvar mellom tanke og ting | Avdekkelse; sannhet skjer når verden trer frem |
Menneskets særpreg | Et “rasjonelt dyr” med indre psyke | Et vesen som lever praktisk (zoē praktikē), i språk (logos) og fellesskap (koinonia) |
Vitenskapelig status | Første lærebok i psykologi | Ontologisk grunntekst om eksistens og livsform |
Konsekvens | Psykologi som studie av indre prosesser | Filosofi som analyse av væren-i-verden |
Hva Heidegger oppnår
Han avmytologiserer psykologilesningen: De Anima er ikke en manual for psykologiske funksjoner.
Han fenomenologiserer Aristoteles: sjelen er ikke en ting, men en måte å være til på.
Han forbereder Sein und Zeit: begrepene fra Aristoteles blir byggesteiner i hans egen fundamentalontologi.
Viktige kilder
• Josh Michael Hayes, “Deconstructing Dasein: Heidegger's Earliest Interpretations of Aristotle's De Anima (The Review of Metaphysics, 2007)**
Hayes viser hvordan Heidegger i sine tidlige Freiburg- og Marburg-forelesninger leser De Anima som en tekst om væren, ikke om moderne psykologi. Heidegger understreker at Aristoteles beskriver sjelen som livsprinsipp og væren-i-verden, ikke som et indre psykologisk system A.
• Christiane Bailey, “The Genesis of Existentials in Animals – Heidegger’s appropriation of Aristotle’s De Anima (Heidegger Circle, 2011)**
Bailey analyserer hvordan Heidegger henter eksistensielle strukturer som Befindlichkeit (stemthet), forståelse og væren-med-andre fra Aristoteles’ analyse av sjelen. Hun viser at Heidegger ser De Anima som “den første fenomenologiske forståelsen av livet” – en ontologi av levende vesener, ikke en psykologisk manual B.
• Maciej Czerkawski, “The Soul Is, in a Way, All Beings: Heidegger’s Debts to Aristotle in Being and Time (Oxford, 2016)**
Czerkawski fremhever Aristoteles’ utsagn “ἡ ψυχὴ τὰ ὄντα πώς ἐστι πάντα” (“sjelen er, på en måte, alle ting”) og viser hvordan Heidegger bygger videre på dette i Sein und Zeit. Sjelen blir forstått som åpenhet mot verden og som evne til å dele væren med andre C.
No comments:
Post a Comment