Jeg leser pt Grundbegriffe der aristotelischen Philosophie (Marburg 1924) av Martin Heidegger. Boken er bind 18 i hans Samlede Verker på tilsammen 110 bind. Boken er en samling av forelesninger Heidegger holdt sommeren 1924 i Marburg. Forelesningene tar for seg 30 av Aristoteles viktigste begreper. Jeg har laget en oversikt over disse begrepene som du kan bruke:
Som studienøkkel: Den gir deg en “ordbok” over Heideggers lesning av Aristoteles.
Pedagogisk verktøy: Du kan bruke den til å vise hvordan begrepene transformeres fra klassisk filosofi til fenomenologi.
Tabellen viser:
Det greske ordet
Aristoteles’ grunnbetydning
Heideggers fenomenologiske tolkning
Tabell: Aristoteles’ grunnbegreper og Heideggers tolkning
Gresk begrep | Aristoteles’ betydning | Heideggers tolkning (1924) |
|---|---|---|
Ousia (οὐσία) | Substans, det som er | Væren som tilstedeværelse; det værende i sin væren |
Logos (λόγος) | Tale, fornuft, mening | Språk som deling av mening; grunnlag for fellesskap |
Phōnē (φωνή) | Lyd, stemme | Dyrets uttrykk; kontrast til menneskets logos |
Kinesis (κίνησις) | Bevegelse, endring | Eksistens som alltid i bevegelse; tidserfaring |
Energeia (ἐνέργεια) | Virksomhet, aktualitet | Væren som utfoldelse; prosess fremfor resultat |
Dynamis (δύναμις) | Potensial, evne | Mennesket som mulighetsvesen; å kunne bli noe annet |
Telos (τέλος) | Mål, fullendelse | Livet som rettet mot en ende; struktur for bevegelse |
Phronesis (φρόνησις) | Praktisk klokskap | Eksistensiell klokskap i handling; livspraksis |
Sophia (σοφία) | Teoretisk visdom | Kontemplativ viten; kontrast til phronesis |
Aletheia (ἀλήθεια) | Sannhet, samsvar | Avdekkelse; sannhet skjer når verden trer frem |
Psyche (ψυχή) | Sjel, livsprinsipp | Livets form (energeia), virksomhet som gjør levende til levende |
Zoē praktikē (ζωή πρακτική) | Praktisk liv | Mennesket som handlende og sosialt vesen |
Agathon (ἀγαθόν) | Det gode | Livets mål; etisk orientering mot det gode |
Koinonia (κοινωνία) | Fellesskap | Mennesket som politisk vesen; deltakelse i polis |
Horismos (ὁρισμός) | Definisjon, avgrensning | Språkets evne til å avgrense og klargjøre |
Nous (νοῦς) | Intellekt, forståelse | Evnen til å gripe det universelle; grunnlag for logos |
Ethos (ἦθος) | Vane, karakter | Livsform; menneskets etiske væren |
Chronos (χρόνος) | Tid | Tid som struktur for bevegelse og aktualisering |
Pathos (πάθος) | Lidenskap, affekt | Menneskets mottakelighet; eksistensiell stemthet |
Praxis (πρᾶξις) | Handling | Livet som virksomhet; ikke bare teori |
Epistēmē (ἐπιστήμη) | Vitenskapelig kunnskap | Systematisk viten; kontrast til phronesis |
Technē (τέχνη) | Kunst, ferdighet | Praktisk kunnskap; menneskets skapende evne |
Hypokeimenon (ὑποκείμενον) | Underliggende, substrat | Det som ligger til grunn; fenomenologisk “det værende” |
Eidos (εἶδος) | Form, idé | Væren som form; hvordan noe viser seg |
Morphē (μορφή) | Skikkelse, form | Den konkrete fremtreden; væren som gestalt |
Hylē (ὕλη) | Stoff, materie | Mulighetsgrunnlag; det som kan formes |
Metron (μέτρον) | Mål, målestokk | Væren som målt og avgrenset; grenser for praksis |
Symbebēkos (συμβεβηκός) | Tilfeldighet, aksidens | Det som skjer ved siden av; væren som ikke-essensielt |
Kathēkon (καθῆκον) | Det passende | Det som sømmer seg; etisk tilpasning |
Hexis (ἕξις) | Vane, disposisjon | Stabil væremåte; karakter som formet praksis |
Doxa (δόξα) | Mening, oppfatning | Menneskets hverdagslige forståelse; kontrast til epistēmē |
Aisthēsis (αἴσθησις) | Sansning | Åpenhet mot verden; mottakelighet som grunnvilkår |
Kilde: Heidegger, Martin. Gesamtaugabe II Abteilung: Vorlesungen 1919-1944. Band 18. Grundbegriffe der aristotelischen Philosophie. 2002. Vittorio Klostermann, Frankfurt am Main. 418 sider
No comments:
Post a Comment