Wednesday, January 2, 2013

Sir Edmund Ronald Leach

Sir Edmund Ronald Leach




Sir Edmund Ronald Leach er en interessant og ny bekjentskap for meg. De fleste som har studert sosialantropologi kjenner sikkert til Leach, men for meg er han ny. Han døde i 1989, 79 år gammel, og var den som introduserte Claude Lévi-Strauss til britisk sosialantropologi. Hans gjennombrudd kom med boken Political Systems of Highland Burma (1954). Her utfordrer han teorier om sosiale strukturer og sosial endring. Senere skrev han A Village in Ceylon (1961), Rethinking Anthropology (1961), A Runaway World? (1968), Lévi-Strauss (1970), og Genesis as Myth (1970).

Hvorfor er jeg interessert i Leach? Jeg har i flere år bedrevet forskning i Brasil med brasilianske kolleger. Det å være en forsker fra Norge og bedrive forskning på og i en annen kultur er ikke enkelt. Leach skapet et begrep for nettopp dette som han kalte "amongitis", dvs "blant dem er det slik". Vi har en tendens til besvare spørsmål på makroplan med forklaringer eller beskrivelser på mikroplan. Vi stiller kanskje spørsmålet om "hvilken betydning har familien i samfunnet" eller "hvordan er overgangen fra barn til voksen i samfunnet"  og besvarer spørsmålet "blant samene på Kola-halvøya så er det slik og slik eller "blant yanomani-folket i amazonas er det slik og slik". Begrepet "amongitis" er et av sosioantropologiens største metodiske utfordringer og fører til vanskeligheter i tverrfaglige dialoger om evidens baserte tema. Det er en motstand innen sosialantropologien til å besvare makrospørsmål på noen annen måte enn gjennom "mikrobevis", dvs via spesifikke eksempler.

Det som er avgjørende for både samfunnsvitenskapene og sosialantropologien er begrepet om intersubjektivtet. Dersom disse fagene presenterer evidens på mikro-, meso-, eller makronivå, uten tilknytning til intersubjektivitet og en beskrivelse av feltet hvor evidens er innhentet, er forskningen verdiløs. Intersubjektivitet er selve kjernen i disse akademiske kulturene. Det at evidens dermed har intersubjektive kvaliteter er viktig å drøfte kunnskapsteoretisk i felleskap med andre fagdisipliner. Hva innebærer det for vitenskapen at evidens er basert på intersubjektivitet? I min PhD avhandling har jeg drøftet dette både ut ifra skam og intersubjektivitet og i forhold Martin Bubers dialogiske filosofi.
Kaare T. Pettersen


No comments:

Post a Comment