Mellom to riker – en slekt i metávasi
Slekten som jeg la begynne med Johan Jörensson og Maria Simonsdotter i Hausjärvi på 1700‑tallet, og som ender med min morfar i Norge på 1900‑tallet, er ikke bare en rekke navn og årstall. Det er en fortelling om mennesker som lever gjennom en av de mest dramatiske overgangene i nordisk historie. Og det er en fortelling som bærer i seg det jeg som praktisk filosof alltid har vært opptatt av: metávasi (gresk), overgangen – bevegelsen fra én tilstand til en annen, der mennesket ikke bare forflytter seg i rom, men i identitet, tilhørighet og livsform.
Før bruddet: en verden som hviler i seg selv
På 1700‑tallet lever slekten min i et Finland som fortsatt er en integrert del av Sverige. Johan Jörensson (f. 1724) og Maria Simonsdotter (f. 1732) lever i et landskap av små gårder, skog og torp. De er lutherske undersåtter av den svenske kongen, og deres liv følger rytmene av jordbruk, kirke og lokalsamfunn. Det er en verden som, til tross for hardt arbeid og perioder med hungersnød, er stabil i sin grunnstruktur.
Deres sønn, Matts Johansson (1771–1838), vokser opp i denne stabiliteten. Han gifter seg, får barn, flytter mellom gårder i Hausjärvi og Janakkala – små bevegelser innenfor en kjent verden. Han lever i en før‑tilstand, i metávasiens språk: en verden som hviler i sin egen selvfølgelighet.
Bruddet: 1808–1809
Så kommer den finske krigen.
Russerne angriper nettopp i det området hvor Matts og hans familie bor i Häme. Sverige taper den finske krigen og må gi fra seg Finland til Russland. Finland var en del av Russland fram til 1917. Det var først da det russiske imperiet brøt sammen under revolusjonen, at Finland fikk en reell mulighet til å løsrive seg. Den finske senaten, ledet av P. E. Svinhufvud, grep øyeblikket og vedtok uavhengighetserklæringen.
I 1808 invaderer altså. Russland Finland. I 1809 avstår Sverige hele landet til tsaren. For Matts, som da er 37 år gammel, er dette ikke bare en politisk hendelse. Det er et eksistensielt brudd. Han går til sengs som svensk undersått og våkner som undersått under den russiske keiseren. Ikke fordi han har valgt det, men fordi verden rundt ham har skiftet.
Dette er bruddpunktet – det filosofiske øyeblikket der en livsform ikke lenger kan tas for gitt, men heller ikke har blitt erstattet av noe nytt. Det er en overgang uten kart, en liminal fase der identitet, trygghet og fremtid er i bevegelse.
Matts giftet seg med Anna Lena Michelsdotter (1778–1868) (viet 1798 i Hausjärvi) og fått sitt første barn, Maja Lena, født samme år som ekteskapet. I årene som følger får de minst fem barn til, blant dem sønnen Erik Johan i 1803.
Vi vet at Matts i 1796 bor i Hausjärvi, og at han i 1802 er registrert i Janakkala, Häme. Det er ikke uvanlig: folk i denne delen av Finland beveger seg innen et relativt lite geografisk rom – mellom sogn som Hausjärvi, Janakkala og senere Vanaja – på jakt etter jord, arbeid og mer stabile vilkår. Dette er ikke «stor migrasjon», men små, lokale forflytninger. Likevel sier det noe viktig: familien er ikke statisk. De er allerede vant til å tilpasse seg.
Mellomtilstanden: en slekt i liminalitet
Når Russland invaderer Finland i 1808, er Matts i slutten av 30-årene. Han tilhører den generasjonen som bærer ansvaret: for gård, familie og fremtid. Krigen er ikke bare en fjern konflikt; den bringer soldater, forsyningskrav og uro inn i folks hverdagsliv.
I 1809, da Finland formelt avstås til Russland, er Matts 38 år gammel. Han går til sengs som svensk undersått og våkner – i juridisk forstand – som undersått under den russiske tsaren. For den finske bonden på bakken er det ingen umiddelbar revolusjon i dagliglivets rytme, men det skjer et mentalt og politisk skifte: riksgrensen flyttes vestover, og Finland er ikke lenger «en del av Sverige», men et eget storfyrstedømme. For mange eldre og middelaldrende oppleves dette som et tap.
Matts dør i 1838 i Unikko, Haga, Janakkala. Han blir værende i Finland hele sitt liv. Men barna hans – og særlig sønnen Erik Johan – vokser opp i en ny politisk virkelighet, med et gammelt minne: Finland var en gang svensk.
Matts’ sønn, Erik Johan Mattsson (1803–1868), er seks år gammel når Finland blir russisk. Han er født inn i én verden og vokser opp i en annen. Han tilhører den generasjonen som må leve med bruddet som en del av sin identitet. Han flytter mellom torp og gårder i Häme – Wnico, Kerkomäki, Ojanhaara, Liesmäki, Järvenpää – et liv preget av arbeid, jord, skog og stadig tilpasning.
Han lever i en liminal tilstand: ikke lenger svensk, ikke fullt ut russisk, men finsk i en ny og uavklart betydning. Det gamle riket er borte, det nye er fremmed, og hverdagen er en kontinuerlig forhandling mellom tradisjon og nødvendighet.
Gjennom kildene i anerapporten ser vi et liv preget av bevegelser innen regionen:
- 1826: bosatt i Wnico, Haga Bohl, Janakkala, Häme
- 1834: Kerkomäki, Kernaia Bohl, Janakkala
- 1841: Ojanhaara, Haga Första Läsbohl, Janakkala
- 1845: Kattisw Ojala, Liesmäki, Mäskälä, Vanaja
- 1848: både Ojanhaara Torp og Järvenpää Torp, Sauvala Läsbohl, Janakkala
- 1859: Dambacka, Särkijävi, Askola, Uusimaa
Dette er ikke en mann som sitter urokkelig på en arvet storgård. Han fremstår som en typisk representant for den mobile jord- og arbeidsbefolkningen: torpare, husmenn, småbrukere, kanskje med innslag av skogsarbeid og sesongarbeid. Han flytter innenfor finske bygdestrukturer, men alltid innen det finsk-språklige, lutherske landskapet.
I 1832 gifter han seg med Eva Lisa Johansdotter (1790–1853) i Vanaja, Häme. Hun er betydelig eldre enn ham – 42 år mot hans 29 – og har trolig med seg egne erfaringer, kanskje også et tidligere livsløp. Sammen får de fire barn:
- Carl Gustav (1831) – som i rapporten står med fødested Traryd, Kärringelida, Småland, Sverige
- Henrik Johan (1834)
- Nicodemus (1839)
- Wilhelmina (1844)
Her skjer det noe interessant.
Metávasi: bevegelsen mot noe nytt
I 1831 blir sønnen Carl Gustav Johnsson født i Traryd, Småland, Sverige.
Ifølge slektsgranskingen jeg har gjort er Carl Gustav Johnsson født 22.06.1831 i Traryd, Kärringelida, Småland, Sverige. Foreldrene er Erik Johan og Eva Lisa. De øvrige barna fødes i Finland, og vi har Erik og Eva Lisa dokumentert i Finland både før og etter 1831.
Det åpner for en sannsynlig tolkning:
- Familien, eller i det minste far og mor, har en periode i Sverige rundt 1831, muligens som arbeidsmigranter.
- De vender senere tilbake til Finland, der resten av søskenflokken blir født.
- Carl Gustav får et livslangt «svensk merke» allerede ved fødselen, selv om hans tidlige barndom kan ha utspilt seg i Finland.
Dette passer godt med det vi vet om perioden: etter krigen 1808–1809, og gjennom 1820–30-årene, finnes det en betydelig mobilitet mellom Finland og Sverige – særlig blant dem som har ferdigheter innen skog, jord og håndverk. Sverige trenger arbeidskraft; Finland har en voksende befolkning og et jordpress.
At en sønn fødes i Småland, i et skogs- og jordbruksområde, gir mening i lys av:
- etterspørsel etter arbeidsfolk i svensk skogs- og jordbruk
- etablerte, om enn uformelle, kontakter og nettverk mellom finske og svenske bygder
- en kulturell og emosjonell tilknytning til Sverige som «det gamle moderlandet»
Vi kan ikke bevise hver detalj om reisen, men vi kan tegne et sannsynlig bilde:
Carl Gustav fødes inn i en slekt som allerede beveger seg på tvers av Østersjøens historiske skillelinj
Dette ene faktum – et barn født på svensk jord – er selve metávasiens konkrete uttrykk. Det viser at slekten ikke bare lever i en overgang, men handler i den. De krysser riksgrensen, ikke som politiske flyktninger, men som mennesker som søker arbeid, trygghet og muligheter i en verden som har mistet sin stabilitet.
At familien senere vender tilbake til Finland før de igjen etablerer seg i Sverige, viser at overgangen ikke er lineær, men sirkulær, prøvende, eksistensiell. Slik er metávasi: en bevegelse som ikke følger rette linjer, men som likevel fører til en ny tilstand.
Etter bruddet: en ny identitet
Carl Gustav vokser opp i Sverige, blir skomaker i Helsingborg, gifter seg, får barn og lever et liv som tilhører en ny tid: urbanisering, håndverk, småindustri, byliv. Han er den første i slekten som lever helt og fullt i det svenske riket – ikke som en som har krysset en grense, men som en som er født på den andre siden av den.
Vi møter Carl Gustav senere som bosatt i Traryd, Kärringelida, Småland, og deretter som voksen mann og skomaker i Helsingborg, Maria församling, Skåne. Han gifter seg i 1858 med Johanna Jønsdotter og får seks barn. Yrket hans – skomaker – plasserer ham midt i 1800-tallets Europa:
- en tid med urbanisering
- framvekst av håndverks- og småindustri
- nye sosiale lag i byene: håndverkere, småborgere, arbeiderstand
Helsingborg, som havneby ved Øresund, er et knutepunkt. Der møtes skip, varer, ideer og mennesker – også mennesker med røtter i Finland.
Men han bærer med seg en arv: fortellingen om Finland, om torpene i Häme, om riksdelingen, om bruddet som gjorde ham mulig.
Selv om Carl Gustav er født i Sverige og dør i Sverige, bærer han med seg en konkret familiefortelling om Finland:
- besteforeldre i Hausjärvi/Janakkala
- foreldre som har flyttet mellom gårder og torp i Häme
- kanskje en barndom der «Finland» ikke er et abstrakt land, men et sted med navn, historier og ansikter
Når hans etterkommere – til slutt din morfar – lever gjennom 1900-tallets kriger, vil denne fortellingen acte som resonansbunn. Når Finland kjemper mot Sovjetunionen, er det ikke bare en nyhetssak; det er et slags ekko av slektens gamle brudd med Russland og gamle bånd til Sverige.
Derfra er det ikke langt til holdninger som:
- sterk sympati med Finland
- dyp mistillit til Russland og «bolsjevikene»
- støtte til Finlands kamp sammen med Tyskland under andre verdenskrig – uten å være nazist, men som anti-bolsjevik med historisk ryggsekk
Her slutter slektshistorie, geopolitikk og personlig erfaring seg sammen.
Når vi legger alle brikkene sammen, kan vi sannsynliggjøre flere drivkrefter bak slektens bevegelser fra Finland til Sverige:
- Politisk brudd:
Overgangen i 1809 fra svensk til russisk styre skapte usikkerhet og et mentalt brudd. Matts’ generasjon levde gjennom dette; Erik Johans og Eva Lisas generasjon måtte forholde seg praktisk til det.
- Økonomisk press:
Häme-området hadde befolkningsvekst og begrenset jord. Torpare og småbrukere som Matts og Erik levde utsatt. Sesongarbeid og midlertidig flytting til Sverige ga muligheter.
- Arbeid og ferdigheter:
Finner fra innlandet var ettertraktet som skogsarbeidere, jordarbeidere og håndverkere. Deres kompetanse var brukbar i skogrike områder som Småland.
- Kulturell og emosjonell tilknytning:
For dem som var født før eller rett etter 1809, var Sverige ikke et fremmed land, men et tidligere «eget» rike. Å reise til Sverige var ikke å krysse inn i det ukjente, men på et vis å vende tilbake til noe kjent.
- Urbanisering og håndverk:
For Carl Gustav åpnet byer som Helsingborg et rom for en annen tilværelse enn torp og jord: et håndverkeryrke, et urbant miljø, en ny sosial identitet.
Slik blir slektens vandring ikke en tilfeldighet, men en forståelig respons på dyptgripende historiske endringer.
Bruddets etterklang: min morfar Gustav Albin
Når min morfar, Gustav Albin Johnsson (1897-1981) – flere generasjoner senere – omtaler overfor meg hjemme i Strømsbuneset (jeg var da 13 år) at russerne er ikke annet enn «elendige bolsjovikere», er det ikke bare politisk retorikk. Det er bruddets etterklang. Det er en kulturell hukommelse som strekker seg tilbake til 1809, til slektens erfaring med russisk styre, til fortellingen om Finland som et land som måtte kjempe for sin frihet.
Min morfar flyttet fra Helsingborg i Sverige til Arendal i Norge sammen med sin far og brødre i 1911. De dannet et murmesterfirma og har stått ansvarlig for bygging av de fleste av de største byggene i Arendalsregionen. I 1961 fikk Hugo A. Johnsson (1888-1985), bror til min morfar Gustav, Kongens Fortjenestemedalje i gull.
Min morfar Gustav, står i en historisk resonansbunn:
Slekten hans forlot Finland da landet ble russisk.
Finland kjempet mot Russland igjen i 1939 og 1941.
Han bærer i seg en intuitiv forståelse av hvem som var «vi» og hvem som var «de».
Dette er metávasiens langtidsvirkning: en overgang som fortsetter å forme identitet generasjoner etter at den fant sted.
Etterslekten: vi som kan nå se mønsteret
Når jeg selv – som praktisk filosof – er opptatt av overganger, er det ikke tilfeldig. Du er arving til en slekt som har levd gjennom riksdeling, migrasjon, identitetsskifte og politiske brudd. Du bærer i deg en intuitiv forståelse av at livet ikke er statisk, men en serie av metávaseis – bevegelser fra én tilstand til en annen, ofte uten klare grenser.
Slekten din er et levende case i overgangens filosofi:
Matts lever før bruddet.
Erik lever i bruddet.
Carl Gustav lever etter bruddet.
Min morfar lever med bruddets ettervirkninger.
Jeg, og etterslekten, lever med bruddets mening.
No comments:
Post a Comment