«Livet maa forstaaes baglænds, men maa leves forlænds»
Dette er et kjent sitat fra den danske teologen og filosofen Søren Kierkegaard (1813-1855).
Mange har brukt dette sitatet i ulike sammenheng. Kanskje i terapeutisk sammenheng. Jeg reflekterer over sitatet pt fordi jeg skriver en minnebok. En bok med minner, mine minner. Hvorfor skriver jeg ned mine minner? Det har jeg ikke et godt svar på. Jeg bare gjør det. Jeg har tid som pensjonist. Jeg merker at mine tanker stadig søker mot tidligere erfaringer i livet. Mange minner vekker sterke følelser. Jeg merker også at hukommelsen svekkes med årene. Jeg føler jeg må skrive ned mine minner så jeg kan huske dem i fremtiden. Det burde være grunn nok.
Sitatet til Søren Kierkegaard virker inspirerende på meg. Jeg vil forstå livet mitt, og da må jeg minnes fortiden, men jeg må leve livet forlengs uten å forstå hva som kommer. Som person er jeg kunnskapssøkende og leser mye hver dag. Jeg forsøker å finne kilden til dette sitatet. Kanskje det er mer å vite om hva Kierkegaard mente med det. Alle steder på nettet hvor jeg finner dette sitatet, skrives det at kilden er Søren Kierkegaard. Noen få skriver at det står i han Etterlatte Skrifter, uten mer nøyaktig kildehenvisning.
Da får jeg «blod på tann» og må bare finne kilden. Sporet jeg følger er Kierkegaard Etterlatte Skrifter». Altså er det ikke endel av hans filosofiske verk som han selv hare utgitt. Kierkegaard skrev notater og journaler samtidig som han skrev sine bøker. Han skrev mange brev og han la igjen svært mange løse ark med notater. Tilsaman utgjør dette over 8000 sider. Hvem leter etter et sitat i 8000 sider. Vel, jeg er blant dem som synes det er en utfordring.
Jeg er i besittelse av Søren Kierkegaard Skrifter utgitt på GAD Forlag. 58 bind med alt Kierkegaard har skrevet. Jeg finner etterhvert sitatet, men også at sitatet er ikke korrekt, i hvert fall ufullstendig. Det korrekte sitatet lyder:
«Det er ganske sandt hvad Philosophien siger, at Livet maa forstaaes baglænds. Men dersover glemmer man den anden Sætning, at det maa leves forlænds. Hvilken Sætning, jo meer den gjænnemtænkes, netop ender med, at Livet i Timeligheden aldrig ret bliver forstaaelig, netop fordi jeg intet Øieblik kan faae fuldelig Ro til at indtage Stillingen: baglænds.»
Sitatet er å finne i Søren Kierkegaards Skrifter, GAD Forlag, Bind 18, side 194, Journalen JJ:167, og skrevet i 1843. Etterlatte Skrifter ble utgitt i 1869, 14 år etter Kierkegaards død.
Det som antagelig ligger bak at Kierkegaard skrev ned disse tankene i sin journal , var noe han mener den
««indtræde det Øieblik, da, som Daub bemerker, Livet maa Forstaas baglænds gjennem Ideen».
Dette er skrevet som en kritikk til hans samtidige, romanforfatteren Hans Christian Andersen (1805-1875). Hva som legges i begrepet Ideen, blir ikke nærmere klarlagt, men personlig ville jeg tro at i dag ville men tolke «Ideen», i denne sammenheng, som en intensjon. Dvs hvilken intensjon har man, som en idé, når man forsøker å forstå livet man har levd med å reflektere bakover i tiden. Søker man bekreftelse for en ulykkelig eller en lykkelig barndom? Søker man årsak til de utfordringer man sliter med som voksen? Leter man etter en syndebukk for sin elendighet? Eller leter man etter eksempler på kjærlighet, nærhet, trygghet, vennskap, forutsigbarhet, nære relasjoner, osv? Ofte vil intensjonen man har i utgangspunktet være som en kompass, slik at man finner det man leter etter.
Kierkegaard fortsetter sine tanker om å forstå livet baklengs med å skrive at:
«…Individer, hvis egentlige Opgave ligger bagved dem, uten at dette derfor hjælper dem til at komme i
Slik fortsetter Kierkegaard sin kritikk av Andersen i mangfoldig sider.
Da har jeg funnet en nøyaktig kilde, en bakgrunn for kilden og Kierkegaard beveggrunnen for å nedtegnet sine tanker. Jeg sitter nå igjen med en forståelse eller tolkning av sitatet nevnt innledningsvis handler om at livet foran oss er uforutsigbar, men han gjøres mer forutsigbar gjennom planlegging. En planlegging som skapes ved å ha lært av våre tidligere erfaringer. Mellom disse to ytterpunktene, den uforutsigbare fremtid og fortiden som vi kan betrakte som minner og hendelser, må livet leves i øyeblikket. Å leve i fortiden er er som å leve med en pukkel på ryggen vi aldri får se eller forstå. Fortiden kan kun betraktes som en idé. Å leve i fremtiden er kun mulig ved å ha et utgangspunkt i øyeblikket,, i det filosofen Martin Heidegger kaller Dasein, i betydning å være seg selv, akkurat nå og akkurat der man befinner seg.
Jeg og skriver videre på min minnebok. Jeg kjenner at det er som å ro en robåt. Bevegelsen er fremover, jeg sitter stille i båten (eller i øyeblikket) og ror sakte forover mens blikket mitt er fokusert bakover. Det jeg ser endrer seg avhengig av min posisjon og andre forhold, men det jeg ser gir meg en ide om hvor jeg har vært i min ferd forover. Å vite hvor jeg har vært hjelper meg å vite hvor jeg er i øyeblikket, noe som er nødvendig å ha kunnskap om for å vite hvilken retning man skal fremover. Hvis ikke man vet hvor man er i øyeblikket, vet man heller ikke hvor man skal. Dette bildet av å sitte i en robåt gir mening for meg og hjelper meg å forstå sitat «Livet må forstås baklengs men leves forlengs».
Meg som 5-åring på fisketur i Adirondacks fjellene, Up-State New York, med familien
